Så vidt jeg vet, betyr advent å vente på noe. Og venting er bra:) Venting er jeg vant til. Ting tar tid i Cecilie's lille verden. (Beklager lang ventetid siden sist blogg). Livet på ACTA Bibelskole er travelt og godt. derfor blir det ikke så mye tid til å blogge.
Men....
Det som er casen er at joda, jeg venter på jul, mn sånn ellers så er det fint lite jeg venter på. Jeg føler at jeg har så utrolig mye godt i livet mitt, at jeg ikke "trenger" vente på noen ting. Jeg får bare lov til å sette pris på alt jeg har:) Hver eneste dag sørger Gud for at jeg har det jeg trenger. Ofte føles det som om jeg får mer enn det jeg trenger, ja, det er som om jeg lever i overflod på alle plan. Je er virkelig velsignet.
På teamtur i helgen fikk jeg gå rett inn i ferdiglagte gjerninger, jeg fikk vokse sammen med Gud, flotte ungdommer, utrolig bra voksne og ett helt fantastisk flott team. Tilitten til at Gud forsørger blir bekreftet igjen og igjen.
Gud har virkelig vist meg alle de små tingene som gjør hverdagen lysere, jeg får se mer og mer av alt det gode han har for meg og det er bare helt fantastisk.
Det er med barnslig glede jeg ser fremover og venter på jul! Julepakke-kalender, is på mosvannet, stjerneklare kvelder, kakao og masse god innetid(siden det er så beinkaldt ute, er det lov å være inne med god samvittighet;))
god 1. desember (selv om det egentlig allerede har blitt 2. desember, så har jeg ikke sovet lenge, derfor er det fremdeles 1.desember i mine øyne)og god adventstid:)
avslutter med en sang fra Skjønnheten og udyret(Beauty and the beast)
"Beauty And The Beast"
Tale as old as time, True as it can be
Barely even friends, Then somebody bends
Unexpectedly
Just a little change, Small, to say the least
Both a little scared, Neither one prepared
Beauty and the Beast
Ever just the same, Ever a surprise, Ever as before
Ever just as sure, As the sun will rise
Tale as old as time, Tune as old as song
Bittersweet and strange, Finding you can change
Learning you were wrong
Certain as the sun, Rising in the east
Tale as old as time, Song as old as rhyme
Beauty and the beast.
Cecilie<3
torsdag 2. desember 2010
torsdag 21. oktober 2010
Snø, Gud og andre festlige ting:)
For noen dager siden fortalte ei jeg kjenner ett fantastisk vitnesbyrd om hvem Jesus er og hva han har gjort i hennes liv. Det er helt fantastisk å se hvordan hun stoler på at Guds løfter er sanne og at det er en helt vill (i positiv forstand altså:)) utvikling i hennes liv og hennes forhold med Jesus. Jeg vil og ha det!
Så her om dagen, tidlig på morgenen, spurte jeg Gud om han kunne overraske meg den dagen, og at jeg ville stole på at Han kom til å gjøre det. OG gjett om han gjorde:) helt fra tidlig på morgenen, til sene kvelden, kom det overraskelse på overraskelse. Gud er bare så sykt kul!
Jeg fikk forståelse der jeg ikke ventet forståelse, jeg fikk se Gud på en måte jeg sjeldent har sett han på før. Jeg fikk en og to klemmer ut av intet, og godt middagsbesøk som ikke var planlagt:) Jeg fikk festet noen skruer som ble skrudd ut igjen etterpå og festet på riktig måte. Jeg fikk en god latter og to og de:)Jeg fikk svømming, og fly over bassenget, badstu og litt mye vann i magen:P og fikk vasse i dødeblader mens det snødde:D har også prøvd å bli badet i blader og det er en festlig opplevelse:D hihihi.. oh-what a life:D lykke! Takk Gud! <3
Dette er et prosjekt jeg kommer til å prøve igjen, liker når gud overrasker meg:D
Ha en fortryllende god snødag:D
cecilie<3
Så her om dagen, tidlig på morgenen, spurte jeg Gud om han kunne overraske meg den dagen, og at jeg ville stole på at Han kom til å gjøre det. OG gjett om han gjorde:) helt fra tidlig på morgenen, til sene kvelden, kom det overraskelse på overraskelse. Gud er bare så sykt kul!
Jeg fikk forståelse der jeg ikke ventet forståelse, jeg fikk se Gud på en måte jeg sjeldent har sett han på før. Jeg fikk en og to klemmer ut av intet, og godt middagsbesøk som ikke var planlagt:) Jeg fikk festet noen skruer som ble skrudd ut igjen etterpå og festet på riktig måte. Jeg fikk en god latter og to og de:)Jeg fikk svømming, og fly over bassenget, badstu og litt mye vann i magen:P og fikk vasse i dødeblader mens det snødde:D har også prøvd å bli badet i blader og det er en festlig opplevelse:D hihihi.. oh-what a life:D lykke! Takk Gud! <3
Dette er et prosjekt jeg kommer til å prøve igjen, liker når gud overrasker meg:D
Ha en fortryllende god snødag:D
cecilie<3
søndag 10. oktober 2010
Fireproof! (om å dunke hodet i veggen!)
Tja, hva skal man si? det er godt jeg har en skalle som tåler mye, for i det siste har den fått gjennomgått på litt for mange måter. Mentalt, fysisk og alle andre måter den kan utfordret på..
Sist fredag, før Bli-kjent-turen med StudentKRIKStavanger hadde jeg ett lite uhell. Det vil si, bokstøtta som stod på toppen av bokhylla bestemte seg for å dette ned akkurat når jeg sto under å ryddet noe inn i hyllen før jeg skulle reise på tur. Det gjorde vondt, og jeg fikk sår som blødde:O Tenk! aou aou.. Fikk kul midt i skillen.. Mn overlevde og alt det der;)
Kan du gjette ka som skjedde på torsdag? joda, jeg hadde lånt doen på Forum, og var på vei tilbake til klasserommet og vips, så sa det "BANG!!!" og der fikk panna mi sæ en SMELL for å si de sånn.. skilleveggen mellom forum og imi var litt nede, akkurat i øyenhøyde for å si de sånn! hehe.. aou aou.. har alltid hatt (hvertfall veeeldig lenge) hatt en bekymringsrynke midt mellom øynebrynene (og ja, vet jeg er vell ung for å ha bekymringsrynke men det har jeg:S). den gode nyheten er at den er borte siden kulen traff akkurat der rynken var:) den mindre gode nyheten er at jeg fikk en kul til, som ikke tar bort noen rynker, den lager bulker.
linken mellom hodedunking, gud og fireproof? Hmmm, er ikke sikker på at de henger sammen, mn kan jo prøve:P joda, jeg tror at siden jeg dunker hodet mitt inn i mange nye områder i livet, tanker og fysiske ting, så prøver gud å bruke dunkingen til en god ting. men jeg har ikke helt sjønt hva jeg skal lære. en ting er at jeg vet jeg lærer meg, er å se hvor jeg går henne, i bokstavlig form (skillevegger og glassdører osv:P) og billedlig form (hvor gud vil ha meg henne). Dette er veldig viktige ting, mn ikke hovedpointet. For det er at Gud elsker meg over alt på jord, og at det ikke er noenting som kan forandre Hans kjærlighet for meg.
Siterer fra "Fireproof" en film om ekteskap og om å ikke la partneren din være igjen i flammene (http://www.imdb.com/title/tt1129423/):
John Holt: Has she thanked you for anything you've done the last 20 days?
Caleb Holt: No! And you'd think after I washed the car, I've changed the oil, do the dishes, cleaned the house, that she would try to show me a little bit of gratitude. But she doesn't! In fact, when I come home, she makes me like I'm - like I'm an enemy! I'm not even welcome in my own home, Dad. That is what really ticks me off! Dad, for the last three weeks, I have bent over backwards for her. I have tried to demonstrate that I still care about this relationship. I bought her flowers, which she threw away. I have taken her insults and her sarcasm, but last night was it. I made dinner for her. I did everything I could to demonstrate that I care about her, to show value for her, and she spat in my face! She does not deserve this, Dad. I'm not doing it anymore! How am I supposed to show love to somebody over and over and over who constantly rejects me?
John Holt: [touches, then leans against cross] That's a good question.
Sånn er det med gud og meg. gud gir og gir og gir.. men jeg vil ikke alltid ha det han har for meg, for jeg ser ikke at det er godt for meg. og det caleb nådde gjennom til konen sin med var en donasjon med penger til noe hun brant for. for min del var det "fireproof!" som slo gjennom og gjorde at gud slo gjennom hos meg. konseptet med at gud elsker meg over alt på jord er stort, men jeg begynner å fatte pointet, endelig. Det følger autoritet med den kjærligheten, glede og barnslighet:D det liker jeg kjempegodt:D
Derfor sover vi ute under stjerneklar himmel i natt<3
Sist fredag, før Bli-kjent-turen med StudentKRIKStavanger hadde jeg ett lite uhell. Det vil si, bokstøtta som stod på toppen av bokhylla bestemte seg for å dette ned akkurat når jeg sto under å ryddet noe inn i hyllen før jeg skulle reise på tur. Det gjorde vondt, og jeg fikk sår som blødde:O Tenk! aou aou.. Fikk kul midt i skillen.. Mn overlevde og alt det der;)
Kan du gjette ka som skjedde på torsdag? joda, jeg hadde lånt doen på Forum, og var på vei tilbake til klasserommet og vips, så sa det "BANG!!!" og der fikk panna mi sæ en SMELL for å si de sånn.. skilleveggen mellom forum og imi var litt nede, akkurat i øyenhøyde for å si de sånn! hehe.. aou aou.. har alltid hatt (hvertfall veeeldig lenge) hatt en bekymringsrynke midt mellom øynebrynene (og ja, vet jeg er vell ung for å ha bekymringsrynke men det har jeg:S). den gode nyheten er at den er borte siden kulen traff akkurat der rynken var:) den mindre gode nyheten er at jeg fikk en kul til, som ikke tar bort noen rynker, den lager bulker.
linken mellom hodedunking, gud og fireproof? Hmmm, er ikke sikker på at de henger sammen, mn kan jo prøve:P joda, jeg tror at siden jeg dunker hodet mitt inn i mange nye områder i livet, tanker og fysiske ting, så prøver gud å bruke dunkingen til en god ting. men jeg har ikke helt sjønt hva jeg skal lære. en ting er at jeg vet jeg lærer meg, er å se hvor jeg går henne, i bokstavlig form (skillevegger og glassdører osv:P) og billedlig form (hvor gud vil ha meg henne). Dette er veldig viktige ting, mn ikke hovedpointet. For det er at Gud elsker meg over alt på jord, og at det ikke er noenting som kan forandre Hans kjærlighet for meg.
Siterer fra "Fireproof" en film om ekteskap og om å ikke la partneren din være igjen i flammene (http://www.imdb.com/title/tt1129423/):
John Holt: Has she thanked you for anything you've done the last 20 days?
Caleb Holt: No! And you'd think after I washed the car, I've changed the oil, do the dishes, cleaned the house, that she would try to show me a little bit of gratitude. But she doesn't! In fact, when I come home, she makes me like I'm - like I'm an enemy! I'm not even welcome in my own home, Dad. That is what really ticks me off! Dad, for the last three weeks, I have bent over backwards for her. I have tried to demonstrate that I still care about this relationship. I bought her flowers, which she threw away. I have taken her insults and her sarcasm, but last night was it. I made dinner for her. I did everything I could to demonstrate that I care about her, to show value for her, and she spat in my face! She does not deserve this, Dad. I'm not doing it anymore! How am I supposed to show love to somebody over and over and over who constantly rejects me?
John Holt: [touches, then leans against cross] That's a good question.
Sånn er det med gud og meg. gud gir og gir og gir.. men jeg vil ikke alltid ha det han har for meg, for jeg ser ikke at det er godt for meg. og det caleb nådde gjennom til konen sin med var en donasjon med penger til noe hun brant for. for min del var det "fireproof!" som slo gjennom og gjorde at gud slo gjennom hos meg. konseptet med at gud elsker meg over alt på jord er stort, men jeg begynner å fatte pointet, endelig. Det følger autoritet med den kjærligheten, glede og barnslighet:D det liker jeg kjempegodt:D
Derfor sover vi ute under stjerneklar himmel i natt<3
torsdag 30. september 2010
Lederhelg 24.-26. september 2010 IMI
Det har skjedd noe i løpet av helgen, noe stort. Det er noe som har løsnet.
* Troen min, som har vært tilstedet i hodet og delvis i hjertet, har flyttet seg til munnen og er blitt noe jeg bekjenner fordi jeg nå VET at det hodet og hjertet ønsket var sant, virkelig ER sant.
* Videre så har Dave Fergusons undervisning minnet meg på en barndomsdrøm jeg hadde glemt at jeg hadde. Det at jeg ønsker å være omplasseringshjem for fosterbarn mellom familie og nye hjem, eller eventuelt som foster/adopsjonsfamilie. Denne drømmen skal videreutvikles og nye skritt skal gås, men det var godt å bli minnet på denne drømmen. Alle burde drømme!
* Før helgen hadde vi undervisning om tilgivelse. Dette er et tema som treffer meg, mer enn jeg liker å tenke på. Og i mitt hode har tilgivelseshandlingen ligget langt frem. Det har ikke vært aktuelt, trodde jeg, å tilgi ennå. Jeg har tenkt at det er så altfor mye jeg syntes jeg skal jobbe mer med før jeg tilgir, men heldigvis vet Gud bedre. Han kickstartet tilgivelsesprosessen fredag kveld, ca 30 timer etter undervisningen. Videre fortsatte Gud arbeidet på søndag med at jeg tidligere har fått versene fra Jesaja 43,18-19 om at Gud skaper noe nytt i ødemarken, mens nå fikk jeg Jeremia 33,6-7 hvor det står at Gud har leget sårene og gir fred og sannhet. Det er helt vilt men Gud har helbredet sårene jeg har fra tidligere opplevelser og skaper noe nytt i meg. Gud er KUL!
* Min tillit til hvem Gud er, hvordan han elsker meg og hva han har for meg øker for hver dag som går. Jeg utfordres på det jevne til å stole på hva Gud har for meg og om det er sant det Gud vil gi meg. Det utfordrer meg på det jevne og jeg vokser hver dag
* Samtidig som min tillitt til Gud vokser, så vokser kjennskapen og kunnskapen om Gud. Jeg fasineres i større og større grad av hvem Gud er, hva han gjør og kjenner en større og større lengsel etter å være med på det Gud gjør i byen min, kirken min, skolen min og mest av alt, i meg. I like stor grad fasineres jeg av Bibelen og lærer stadig mer om hvor lite jeg kan fra før. Men jeg liker at læringskurven går oppover samt at forståelsen for alt jeg ikke vet, også er. Lærer masse nytt og LIIIKER det:D
Cecilie<3
* Troen min, som har vært tilstedet i hodet og delvis i hjertet, har flyttet seg til munnen og er blitt noe jeg bekjenner fordi jeg nå VET at det hodet og hjertet ønsket var sant, virkelig ER sant.
* Videre så har Dave Fergusons undervisning minnet meg på en barndomsdrøm jeg hadde glemt at jeg hadde. Det at jeg ønsker å være omplasseringshjem for fosterbarn mellom familie og nye hjem, eller eventuelt som foster/adopsjonsfamilie. Denne drømmen skal videreutvikles og nye skritt skal gås, men det var godt å bli minnet på denne drømmen. Alle burde drømme!
* Før helgen hadde vi undervisning om tilgivelse. Dette er et tema som treffer meg, mer enn jeg liker å tenke på. Og i mitt hode har tilgivelseshandlingen ligget langt frem. Det har ikke vært aktuelt, trodde jeg, å tilgi ennå. Jeg har tenkt at det er så altfor mye jeg syntes jeg skal jobbe mer med før jeg tilgir, men heldigvis vet Gud bedre. Han kickstartet tilgivelsesprosessen fredag kveld, ca 30 timer etter undervisningen. Videre fortsatte Gud arbeidet på søndag med at jeg tidligere har fått versene fra Jesaja 43,18-19 om at Gud skaper noe nytt i ødemarken, mens nå fikk jeg Jeremia 33,6-7 hvor det står at Gud har leget sårene og gir fred og sannhet. Det er helt vilt men Gud har helbredet sårene jeg har fra tidligere opplevelser og skaper noe nytt i meg. Gud er KUL!
* Min tillit til hvem Gud er, hvordan han elsker meg og hva han har for meg øker for hver dag som går. Jeg utfordres på det jevne til å stole på hva Gud har for meg og om det er sant det Gud vil gi meg. Det utfordrer meg på det jevne og jeg vokser hver dag
* Samtidig som min tillitt til Gud vokser, så vokser kjennskapen og kunnskapen om Gud. Jeg fasineres i større og større grad av hvem Gud er, hva han gjør og kjenner en større og større lengsel etter å være med på det Gud gjør i byen min, kirken min, skolen min og mest av alt, i meg. I like stor grad fasineres jeg av Bibelen og lærer stadig mer om hvor lite jeg kan fra før. Men jeg liker at læringskurven går oppover samt at forståelsen for alt jeg ikke vet, også er. Lærer masse nytt og LIIIKER det:D
Cecilie<3
mandag 13. september 2010
Liker livet
"Oh-happy day!" kunne vært temasangen for de siste ukene. Jeg digger livet, Gud, ACTA (med folk og fe samt undervisning og lovsant), KRIK og trening. Det er så vilt mye bra at jeg ikke klare å henge med i svingen nesten.
Det er så deilig å ha Bibelen som en så naturlig del av skolehverdagen at den brukes heile veien og refereres til enda oftere:) å starte hverdagen med lovsang setter jeg mer å mer pris på. den eneste dagen vi ikke starter med det, er mandagene. da er det vasking på noen, mens andre, slik som meg, egentlig kan sove lenge. Men fikk ett innfall (har tenkt litt på det før innfallet kom i går) om å gå å svømme i Gamlingen før skolen kl 10.00. OG gjett hvem som gjennomførte i dag morges? Med godt selskap, badehette og svømmebriller ble det 40 min med svømming før dusjen å frokost stod for tur. brødskive og smoothies har sjeldent smakt så godt. eller, skiven var litt tørr, men smoothien va digg:D
De er så utrolig bra å trene (ja faktiskt trene) på KRIK på fredagene, og kjenne at det ikje sliter meg helt ut. Det er så deilig å kjenne på følelsen av at det er kos å være sosial etter trening på hybelkveld og treffe masse nye folk.
Gud er kul. Han blir større og større for hver dag. de e så mange lys som går opp for meg for tida at e ikje heilt klare å henge med i svingen, men lyst e de hvertfall. Men så e der au litt mørke. de e nesten sånn at jo mer e forstår og sjønner, jo mer forstår jeg hvor lite jeg forstår. OG det er mange ting som ikke er logiske i det hele tatt.MEn at Gud er god og elsker meg, det faller mer å mer på plass. Merker at jeg har en vei å gå, og friker litt ut på at jeg ikke alltid vet hvor jeg går, hvorfor jeg går, og hvordan jeg går. Men man sier at livet leves baklengs, så får stole på at Gud vet hvor han vil ha meg og tar meg dit:)
Gleder meg til å se mer av hvor den veien går:)
vil dessuten anbefale alle å gå å se "Letters to Juliet". Det er en kjempesøt film om ekte kjærlighet og masse god hjelp:) masse klisjeer og romantikk. supersøt!
NAttinatt<3
Det er så deilig å ha Bibelen som en så naturlig del av skolehverdagen at den brukes heile veien og refereres til enda oftere:) å starte hverdagen med lovsang setter jeg mer å mer pris på. den eneste dagen vi ikke starter med det, er mandagene. da er det vasking på noen, mens andre, slik som meg, egentlig kan sove lenge. Men fikk ett innfall (har tenkt litt på det før innfallet kom i går) om å gå å svømme i Gamlingen før skolen kl 10.00. OG gjett hvem som gjennomførte i dag morges? Med godt selskap, badehette og svømmebriller ble det 40 min med svømming før dusjen å frokost stod for tur. brødskive og smoothies har sjeldent smakt så godt. eller, skiven var litt tørr, men smoothien va digg:D
De er så utrolig bra å trene (ja faktiskt trene) på KRIK på fredagene, og kjenne at det ikje sliter meg helt ut. Det er så deilig å kjenne på følelsen av at det er kos å være sosial etter trening på hybelkveld og treffe masse nye folk.
Gud er kul. Han blir større og større for hver dag. de e så mange lys som går opp for meg for tida at e ikje heilt klare å henge med i svingen, men lyst e de hvertfall. Men så e der au litt mørke. de e nesten sånn at jo mer e forstår og sjønner, jo mer forstår jeg hvor lite jeg forstår. OG det er mange ting som ikke er logiske i det hele tatt.MEn at Gud er god og elsker meg, det faller mer å mer på plass. Merker at jeg har en vei å gå, og friker litt ut på at jeg ikke alltid vet hvor jeg går, hvorfor jeg går, og hvordan jeg går. Men man sier at livet leves baklengs, så får stole på at Gud vet hvor han vil ha meg og tar meg dit:)
Gleder meg til å se mer av hvor den veien går:)
vil dessuten anbefale alle å gå å se "Letters to Juliet". Det er en kjempesøt film om ekte kjærlighet og masse god hjelp:) masse klisjeer og romantikk. supersøt!
NAttinatt<3
torsdag 9. september 2010
Alt går så fort!
oi
oi
oi
oi... har så vilt mye å blogge om at jeg ikke vet hvor jeg skal starte.. Det har skjedd så utrolig mye på så sinnsykt kort tid, blir helt overveldet av å tenke på alt. Begynte ACTA Bibelskole med en pangstart med Åpen himmelkonferanse i to dager, før vi dro på villmarkstur. Sykt bra med Åpen himmel og enda bedre med villmarkstur. Føler at jeg kjenner folk, selv om jeg bare har kjent dem i 2 uker. Blitt veldig glad i veldig mange på veldig kort tid.
Det er utrolig bra å ha bibelen som leseliste, ha undervisning som treffer i hjertet som oftest og annen kristen oppbyggelig litteratur som ekstramateriale. Begynne dagen med lovsang er utrolig godt, alle burde gjøre det:D
Gleder meg så sykt til å se mer av Gud, mer av meg selv og mer av andre actafolk, stab, acta 2, menighet, krik, swing og liv ellers. Har så store forventninger til dette året, at jeg nesten blir skremt over dem. Men så vet jeg at Gud har større planer:D Å det er syyykt kult... <3
Jippi..
Malte forresten ett bilde her en dag, det var ganske morro. Har au fått dilla på Criminal minds og The Sims (jah, jeg vet.. mn Hallä Snellä!)
nå er det sovetid, for jeg er trøtt.. første blogginnlegg på ny data er skrevet. Jeg liker det:D Alt går så fort, blir nesten litt overveldet. Det er kult.
Glede meg til å hvile i guds armer:) natta<3
oi
oi
oi... har så vilt mye å blogge om at jeg ikke vet hvor jeg skal starte.. Det har skjedd så utrolig mye på så sinnsykt kort tid, blir helt overveldet av å tenke på alt. Begynte ACTA Bibelskole med en pangstart med Åpen himmelkonferanse i to dager, før vi dro på villmarkstur. Sykt bra med Åpen himmel og enda bedre med villmarkstur. Føler at jeg kjenner folk, selv om jeg bare har kjent dem i 2 uker. Blitt veldig glad i veldig mange på veldig kort tid.
Det er utrolig bra å ha bibelen som leseliste, ha undervisning som treffer i hjertet som oftest og annen kristen oppbyggelig litteratur som ekstramateriale. Begynne dagen med lovsang er utrolig godt, alle burde gjøre det:D
Gleder meg så sykt til å se mer av Gud, mer av meg selv og mer av andre actafolk, stab, acta 2, menighet, krik, swing og liv ellers. Har så store forventninger til dette året, at jeg nesten blir skremt over dem. Men så vet jeg at Gud har større planer:D Å det er syyykt kult... <3
Jippi..
Malte forresten ett bilde her en dag, det var ganske morro. Har au fått dilla på Criminal minds og The Sims (jah, jeg vet.. mn Hallä Snellä!)
nå er det sovetid, for jeg er trøtt.. første blogginnlegg på ny data er skrevet. Jeg liker det:D Alt går så fort, blir nesten litt overveldet. Det er kult.
Glede meg til å hvile i guds armer:) natta<3
tirsdag 24. august 2010
iLive livet og ACTA livet!
Oisann som tiden flyr når man har det kjekt:D begynnelsen av august gikk med til de siste dagene med jobbing før ARENA 2010. Arena kan bare beskrives som MAGISK, herrlig, utfordrende og spesielt iLive for min del. Min første gang på Arena blir definitivt ikke den siste, det er sikkert å vist.
Plutselig var jeg i Stavanger igjen med besøk av Hildepilde, shopping for alle penga og permanent på underskrivende:) Det funket utrolig bra. Var utrolig koselig
Det som ikke funket så bra, var at alt livet på Arena gjorde at det ble litt for lite søvn, litt for mye bading i kaldt vann og alt det der, førte til at jeg ble KINGSIZE forkjøla etter Arena. Bømmer for jobb og bømmer for meg. jeg holdt senga en dag og litt til, i godt kompaniskap med Criminal Minds og andre Direktørbeboere:)
Imorra begynner tidenes år for min del. ACTA 2010/2011 møtes for første gang imorra. Det blir kjempespennende, skummelt og fint på samme tid. Jeg har forventninger til at dette året skal bli ett av mine beste år ever. Akkurat hva som skal skje, vet jeg ikke og det er faktiskt helt ok:) Nesten sånn at det er OK+ også:P hehe.. I år vil jeg prøve å lytte ekstra etter Gud's stemme og se hva han har for meg, det vet jeg jo at er fantastisk og helt utrolig, men kjenner også at det er kjempeskummelt å overlate kontrollen til noen andre enn meg sev. Vil jo gjerne tenke at jeg vet best selv. Men, skal prøve og feile sammen med Gud og mange flotte mennesker:) Det blir BRA:D
nå sga e hvile i grønne enger i fanget til Pappa:) natta<3
Plutselig var jeg i Stavanger igjen med besøk av Hildepilde, shopping for alle penga og permanent på underskrivende:) Det funket utrolig bra. Var utrolig koselig
Det som ikke funket så bra, var at alt livet på Arena gjorde at det ble litt for lite søvn, litt for mye bading i kaldt vann og alt det der, førte til at jeg ble KINGSIZE forkjøla etter Arena. Bømmer for jobb og bømmer for meg. jeg holdt senga en dag og litt til, i godt kompaniskap med Criminal Minds og andre Direktørbeboere:)
Imorra begynner tidenes år for min del. ACTA 2010/2011 møtes for første gang imorra. Det blir kjempespennende, skummelt og fint på samme tid. Jeg har forventninger til at dette året skal bli ett av mine beste år ever. Akkurat hva som skal skje, vet jeg ikke og det er faktiskt helt ok:) Nesten sånn at det er OK+ også:P hehe.. I år vil jeg prøve å lytte ekstra etter Gud's stemme og se hva han har for meg, det vet jeg jo at er fantastisk og helt utrolig, men kjenner også at det er kjempeskummelt å overlate kontrollen til noen andre enn meg sev. Vil jo gjerne tenke at jeg vet best selv. Men, skal prøve og feile sammen med Gud og mange flotte mennesker:) Det blir BRA:D
nå sga e hvile i grønne enger i fanget til Pappa:) natta<3
fredag 6. august 2010
Gamle drømmer oppfylles..
Når jeg var liten, drømte jeg om mange ting. Man kan vell si at jeg var ett barn med god fantasi og egen underholdningsevne.
Uansett, Pippi var en stor helt. For hun pleide og sove med føttene på hodeputa og hodet under dyna, OG hun snorket. Noe jeg tidligere bare trodde gamle menn som bestefar (og kanskje pappa:P) gjorde. Dette var den store drømmen, og flink pike som jeg var, spurte jeg pappa om jeg fikk lov. Han sa noe sånt som om at når jeg kunne holde pusten en hel natt, aså kunne jeg sove med hodet under dyna og føttene på puta. Det sier seg selv at alle mine forsøk på å holde pusten sjelden varte lengre enn ett halvt minutt eller så. Derfor ble det ingen Pippisoving på meg. FØR nåh. Riktinok holdt jeg ikke pusten hele natten, og hodet var ikke under dyna, men midt på natten i natt lå jeg plutselig feil vei i sengen. Jeg har ingen peil på hvordan jeg har snudd meg uten å merke det, men det har jeg altså klart. De sier jeg har godt sovehjerte, jeg tror det stemmer.
Snorkingen? Joda jeg har ikke glemt den. Folk sier at jeg også snorker, men det er bare tull. Det er som sagt bare gamle menn som bestefar (og kanskje pappaer) som snorker. Hihi.
Det var en barndomsdrøm. Videre vil jeg fortelle om en annen drøm, men en tenåringsdrøm. Jeg ville som 16 åring ta både piersing i navlen og ta tattovering. Min kloke mor sa at hullet i navlen kunne jeg bestemme meg selv for å ta når jeg var 18, frem til det bestemte hun. Vi snakket aldri om tattoveringen på ordentlig, men jeg tror jeg forstod at samme regelen gjaldt for den også.
Når jeg fylte 18 hadde jeg ikke lenger lyst på piersing i navlen, så godt var det at jeg ventet. Men jeg hadde fremdeles lyst på tattovering, manglet bare masse mot for å gjøre det. Drømmen om tattovering falt litt inn i glemmeboken, noen år hvertfall.
Sist sommer tenkte jeg mye og lenge (på mange lange kveldsvakter) på hva jeg ville tattovere. Jeg var innom alt fra delfin til humlen og bien og endte tilsist opp med fotspor. Menneskefotspor vell og merke. Da var motivet i boks. Men så var det plasseringen som gjenstod. Lenge var planen å ha en rekke fotspor på venstre underarm, men en klok sjel(les Cathrine) minnet meg på at jeg mest sannsynligvis skal gifte meg en dag og om jeg vil ha en rekke fotspor løpende nedover armen min da. Og det kunne jeg ikke helt se for meg så jeg endte opp med å plassere dem på vristen. Det eneste som manglet nå var penger og hvilket studio jeg skulle ta den i, Mandal eller Stavanger?
Og tror du ikke at lille Mandal hadde fått seg nytt fint tattoveringsttudio når jeg kom hjem for sommeren? Så to dager etter at jeg hadde kommet hjem, hadde jeg bestilt time. Etter mye om og men og flytting av timer osv, ble jeg tattovert den 27.juli 2010 kl 13.00. ENDELIG! AT jeg måtte ha med meg ambulansearbeider (les Ellisiv) for å ta den, kommer familien og alle ellers ikke til å la meg glemme, så hvorfor ikke gjøre det veldig offentlig med å blogge om det? Det skal også sies at ambulansearbeideren måtte ha med spypose(om det var grunnet min tattovering eller andre ting vites ikke sikkert per dags dato).
Det tok ganske langt tid før jeg sluttet å sjekke om tattoveringen hadde forsvunnet på morgenen, men nå er jeg helt sikker på at den er stuck resten av livet og godt er det.
Men nå må jeg jobbe for at drømmen om sommerferie med fritid skal oppfylles, jeg må vaske ferdig alle rommene og fikse klart til bryllupsfeiring på lørdag.
Heij-heij-hallååå!
Uansett, Pippi var en stor helt. For hun pleide og sove med føttene på hodeputa og hodet under dyna, OG hun snorket. Noe jeg tidligere bare trodde gamle menn som bestefar (og kanskje pappa:P) gjorde. Dette var den store drømmen, og flink pike som jeg var, spurte jeg pappa om jeg fikk lov. Han sa noe sånt som om at når jeg kunne holde pusten en hel natt, aså kunne jeg sove med hodet under dyna og føttene på puta. Det sier seg selv at alle mine forsøk på å holde pusten sjelden varte lengre enn ett halvt minutt eller så. Derfor ble det ingen Pippisoving på meg. FØR nåh. Riktinok holdt jeg ikke pusten hele natten, og hodet var ikke under dyna, men midt på natten i natt lå jeg plutselig feil vei i sengen. Jeg har ingen peil på hvordan jeg har snudd meg uten å merke det, men det har jeg altså klart. De sier jeg har godt sovehjerte, jeg tror det stemmer.
Snorkingen? Joda jeg har ikke glemt den. Folk sier at jeg også snorker, men det er bare tull. Det er som sagt bare gamle menn som bestefar (og kanskje pappaer) som snorker. Hihi.
Det var en barndomsdrøm. Videre vil jeg fortelle om en annen drøm, men en tenåringsdrøm. Jeg ville som 16 åring ta både piersing i navlen og ta tattovering. Min kloke mor sa at hullet i navlen kunne jeg bestemme meg selv for å ta når jeg var 18, frem til det bestemte hun. Vi snakket aldri om tattoveringen på ordentlig, men jeg tror jeg forstod at samme regelen gjaldt for den også.
Når jeg fylte 18 hadde jeg ikke lenger lyst på piersing i navlen, så godt var det at jeg ventet. Men jeg hadde fremdeles lyst på tattovering, manglet bare masse mot for å gjøre det. Drømmen om tattovering falt litt inn i glemmeboken, noen år hvertfall.
Sist sommer tenkte jeg mye og lenge (på mange lange kveldsvakter) på hva jeg ville tattovere. Jeg var innom alt fra delfin til humlen og bien og endte tilsist opp med fotspor. Menneskefotspor vell og merke. Da var motivet i boks. Men så var det plasseringen som gjenstod. Lenge var planen å ha en rekke fotspor på venstre underarm, men en klok sjel(les Cathrine) minnet meg på at jeg mest sannsynligvis skal gifte meg en dag og om jeg vil ha en rekke fotspor løpende nedover armen min da. Og det kunne jeg ikke helt se for meg så jeg endte opp med å plassere dem på vristen. Det eneste som manglet nå var penger og hvilket studio jeg skulle ta den i, Mandal eller Stavanger?
Og tror du ikke at lille Mandal hadde fått seg nytt fint tattoveringsttudio når jeg kom hjem for sommeren? Så to dager etter at jeg hadde kommet hjem, hadde jeg bestilt time. Etter mye om og men og flytting av timer osv, ble jeg tattovert den 27.juli 2010 kl 13.00. ENDELIG! AT jeg måtte ha med meg ambulansearbeider (les Ellisiv) for å ta den, kommer familien og alle ellers ikke til å la meg glemme, så hvorfor ikke gjøre det veldig offentlig med å blogge om det? Det skal også sies at ambulansearbeideren måtte ha med spypose(om det var grunnet min tattovering eller andre ting vites ikke sikkert per dags dato).
Det tok ganske langt tid før jeg sluttet å sjekke om tattoveringen hadde forsvunnet på morgenen, men nå er jeg helt sikker på at den er stuck resten av livet og godt er det.
Men nå må jeg jobbe for at drømmen om sommerferie med fritid skal oppfylles, jeg må vaske ferdig alle rommene og fikse klart til bryllupsfeiring på lørdag.
Heij-heij-hallååå!
torsdag 22. juli 2010
En måned med ferie.
Nå skrives det den 22.juli 2010, og da er det akkurat en måned siden jeg hadde siste jobbedag på Imi Åpen barnehage og begynte sommerferien min. Første helgen med ferie ble til flytting og bryllup til Susanne og Tore, kjempesøtt:D Gratulerer. Så fikk jeg plutselig sommerjobb for en uke, i barnehagen min fra praksis. Og jeg som ikke hadde tenkt noe på sommerjobb, eller egentlig bestemt meg for å ikke jobbe så mye i sommer, da tidligere sommere har vært bare jobbing. Men Gud fikser:D lett!
Etter en heisatur av en helg med mye styr med utbakk og nedvask og avskjeder, ble det Mandalstur og opplæring i ny jobb. Denne jobben ble forøvrig også fikset, altså søkte jeg ikke selv, men fikk bare tilbudet om jobb, kult:D Jeg har fått fornyet min respekt for helsearbeidere av alle slag, all ære til dere som jobber med funksjonshemmede barn og voksne, det er ett yrke man ikke kan ha dårlige dager i og hvor man må ha ett særdeles stort hjerte. Gleder meg til alt jeg kommer til å lære denne sommeren, når jeg skal jobbe på avlastningsbolig for fysisk og psykisk utviklinghemmede barn og voksne. Hjerteknusere i bokstavlig forstand<3
Spontanfrokost kl 7 på morgenen og danmarkstur med besteforeldre og kusiner må også nevnes under ting man har gledet seg til og kost seg med. Videre ble det tur til Oase i Fredrikstad med Cathrine og Stine, og gjett om vi koste oss i bil og på HOTELL:D Deilig med egen dusj. Var også som å bli dusjet når en kom på stevnet og fikk bade i alt det Gud gjør i mitt og andres liv. Merker at jeg savner Imi kirken og gudstjenestene der. Det har ikke passet slik at jeg har fått kommet meg på gudstjeneste i Mandal, men til gjengjeld har jeg "bodd" i lovsangene til Kari Jobe, utrolig deilig. Gud er god, Gud er Gud og Gud er over!
Sist mandag flyttet vi ut på hytta, sammen med bestemor og bestefar, tante Lisbeth, tante Solfrid, Tone og Luna. Det var deilig, er deilig. Onkel Harald kom med ferske krabber, og hva er vell bedre enn ferske krabber, majones og loff med sitron over? Sukk, det er ikke så mye nei:P Deretter ble det dansing på Søgne Dansecamp med Kom og Dans:D Ubeskrivelig deilig og tilsvarende varmt og svett! :D ME lige de:D
Om 5 dager, i skrivende stund, skal jeg ta tattovering! Noe jeg forøvrig har snakket om siden i fjor sommer. Endelig har jeg bestemt meg for at dette vil jeg(samt at pengene er tilstedet:P) Wæææææ, det kiler i magen, big time:D Fotsporne i sanden er motiv for tattoveringen(les innlegg fra Juli 2009). Mest sannsynelig kommer Ellisiv ned å holder meg med selskap, har en følelse av at det er litt vondt:P bare litt:P hihi.. Gleder meg både til tattovering og besøk:D:D
Gleder meg også til 2 uker med jobbing på avlastningsboligen og Hald, en uke med Arena og så tilbakeflytting til Stavanger:D Det blir deilig å komme hjem og gjøre seg klar til å begynne på ACTA Bibelskole:D Bare 33 dager igjen:P hihi..
cecilie<3
Etter en heisatur av en helg med mye styr med utbakk og nedvask og avskjeder, ble det Mandalstur og opplæring i ny jobb. Denne jobben ble forøvrig også fikset, altså søkte jeg ikke selv, men fikk bare tilbudet om jobb, kult:D Jeg har fått fornyet min respekt for helsearbeidere av alle slag, all ære til dere som jobber med funksjonshemmede barn og voksne, det er ett yrke man ikke kan ha dårlige dager i og hvor man må ha ett særdeles stort hjerte. Gleder meg til alt jeg kommer til å lære denne sommeren, når jeg skal jobbe på avlastningsbolig for fysisk og psykisk utviklinghemmede barn og voksne. Hjerteknusere i bokstavlig forstand<3
Spontanfrokost kl 7 på morgenen og danmarkstur med besteforeldre og kusiner må også nevnes under ting man har gledet seg til og kost seg med. Videre ble det tur til Oase i Fredrikstad med Cathrine og Stine, og gjett om vi koste oss i bil og på HOTELL:D Deilig med egen dusj. Var også som å bli dusjet når en kom på stevnet og fikk bade i alt det Gud gjør i mitt og andres liv. Merker at jeg savner Imi kirken og gudstjenestene der. Det har ikke passet slik at jeg har fått kommet meg på gudstjeneste i Mandal, men til gjengjeld har jeg "bodd" i lovsangene til Kari Jobe, utrolig deilig. Gud er god, Gud er Gud og Gud er over!
Sist mandag flyttet vi ut på hytta, sammen med bestemor og bestefar, tante Lisbeth, tante Solfrid, Tone og Luna. Det var deilig, er deilig. Onkel Harald kom med ferske krabber, og hva er vell bedre enn ferske krabber, majones og loff med sitron over? Sukk, det er ikke så mye nei:P Deretter ble det dansing på Søgne Dansecamp med Kom og Dans:D Ubeskrivelig deilig og tilsvarende varmt og svett! :D ME lige de:D
Om 5 dager, i skrivende stund, skal jeg ta tattovering! Noe jeg forøvrig har snakket om siden i fjor sommer. Endelig har jeg bestemt meg for at dette vil jeg(samt at pengene er tilstedet:P) Wæææææ, det kiler i magen, big time:D Fotsporne i sanden er motiv for tattoveringen(les innlegg fra Juli 2009). Mest sannsynelig kommer Ellisiv ned å holder meg med selskap, har en følelse av at det er litt vondt:P bare litt:P hihi.. Gleder meg både til tattovering og besøk:D:D
Gleder meg også til 2 uker med jobbing på avlastningsboligen og Hald, en uke med Arena og så tilbakeflytting til Stavanger:D Det blir deilig å komme hjem og gjøre seg klar til å begynne på ACTA Bibelskole:D Bare 33 dager igjen:P hihi..
cecilie<3
tirsdag 6. juli 2010
Styrke og mot - og forkjellen mellom dem
Man trenger styrke for å være tøff - man trenger mot for å vise ømhet.
Man trenger styrke for å bære rustning - man trenger mot for å gå uten.
Man trenger styrke for å overvinne - man trenger mot for å gi seg.
Man trenger styrke for å være helt sikker - man trenger mot for å våge å tvile.
Man trenger styrke for å tilpasse seg - man trenger mot for å være anderledes.
Man trenger styrke for å kjenne en venns smerte - man trenger mot for å kjenne egen smerte.
Man trenger styrke for å skjule sine følelser - man trenger mot for å vise dem.
Man trenger styrke for å stå alene - man trenger mot for å lene seg mot noen.
Man trenger styrke for å elske - man trenger mot for å la seg elske.
Vet ikke hvor jeg har funnet dette, så hvis noen vet hvem som har skrevet det, gi gjerne beskjed:)
For tiden er jeg verken sterk eller modig. Jeg prøver bare å leve hver dag for seg selv. Ikke gruble, bare leve. Legge vekk ting fra fortiden, og leve i nuet og glede seg til det som ligger forran. Merker at Gud er med og det trenger jeg. Jeg trenger Han så sykt. Helt villt.
På Imi på søndag snakket broren til Øystein om at Gud vil være med oss fra vi våkner om morgenen, til vi legger oss om kvelden, og at han sitter å passer på når jeg sover. Det er så sykt bra å tenke på, at Gud vil være med meg i alt jeg gjør. At det viktigste for Gud er at jeg vil henge med Han og finne på ting med Han. Og det er ingenting jeg heller vil, jeg vet bare ikke alltid hvordan. Vet heller ikke helt hvordan man skal legge fra seg ting fra fortiden som er vonde og vanskelige og noe av det beste du noen gang har hatt og så move on liksom? Går det noen gang over, alt det vonde? Blir det noen gang helt bort? Det er så mye som jeg ikke forstår og det sliter på meg for tiden..
Men det er godt å være hjemme, gå i vante rutiner med vasking på jobb og treffe gamle venner som kanskje også er nye venner som en kan være sterk og modig for?
Gleder meg til å se hva sommeren 2010 bringer, gleder meg enda mer til høsten 2010 - ACTA bibelskole ligger klar og venter på meg og mange flere, fy søren det blir bra:D
sørlandsklemmer fra cecilie<3
Man trenger styrke for å bære rustning - man trenger mot for å gå uten.
Man trenger styrke for å overvinne - man trenger mot for å gi seg.
Man trenger styrke for å være helt sikker - man trenger mot for å våge å tvile.
Man trenger styrke for å tilpasse seg - man trenger mot for å være anderledes.
Man trenger styrke for å kjenne en venns smerte - man trenger mot for å kjenne egen smerte.
Man trenger styrke for å skjule sine følelser - man trenger mot for å vise dem.
Man trenger styrke for å stå alene - man trenger mot for å lene seg mot noen.
Man trenger styrke for å elske - man trenger mot for å la seg elske.
Vet ikke hvor jeg har funnet dette, så hvis noen vet hvem som har skrevet det, gi gjerne beskjed:)
For tiden er jeg verken sterk eller modig. Jeg prøver bare å leve hver dag for seg selv. Ikke gruble, bare leve. Legge vekk ting fra fortiden, og leve i nuet og glede seg til det som ligger forran. Merker at Gud er med og det trenger jeg. Jeg trenger Han så sykt. Helt villt.
På Imi på søndag snakket broren til Øystein om at Gud vil være med oss fra vi våkner om morgenen, til vi legger oss om kvelden, og at han sitter å passer på når jeg sover. Det er så sykt bra å tenke på, at Gud vil være med meg i alt jeg gjør. At det viktigste for Gud er at jeg vil henge med Han og finne på ting med Han. Og det er ingenting jeg heller vil, jeg vet bare ikke alltid hvordan. Vet heller ikke helt hvordan man skal legge fra seg ting fra fortiden som er vonde og vanskelige og noe av det beste du noen gang har hatt og så move on liksom? Går det noen gang over, alt det vonde? Blir det noen gang helt bort? Det er så mye som jeg ikke forstår og det sliter på meg for tiden..
Men det er godt å være hjemme, gå i vante rutiner med vasking på jobb og treffe gamle venner som kanskje også er nye venner som en kan være sterk og modig for?
Gleder meg til å se hva sommeren 2010 bringer, gleder meg enda mer til høsten 2010 - ACTA bibelskole ligger klar og venter på meg og mange flere, fy søren det blir bra:D
sørlandsklemmer fra cecilie<3
fredag 18. juni 2010
Nytt utseende:)
Fint utseende på bloggen?
Tenkte det var på tide med noe nytt nåh, siden det er sommer og veldig snart ferie:) gleder meg til å flytte, det blir deilig:D lyst, lite lyd-demping og egen peis på rommet, samt vindu det går ann å åpne:D
Tenkte det var på tide med noe nytt nåh, siden det er sommer og veldig snart ferie:) gleder meg til å flytte, det blir deilig:D lyst, lite lyd-demping og egen peis på rommet, samt vindu det går ann å åpne:D
torsdag 10. juni 2010
Nye penner - nye tider:D
Idag kjøpte jeg nye penner. De var i en trekantet boks laget av plast, som er gjennomsiktig. Og den første tanken jeg tenkte var at oi, dette kunne være ett bilde på Gud, Jesus og Den Hellige Ånd (de tre kantene) og at pennene på innsiden viser mangfoldet i livet som Jesu etterfølger. Hehe. Gleder meg til ACTA:)
For noen dager siden var jeg veldig trøtt og sliten når jeg kom hjem, og på ren impuls skjekket jeg postkassen. Og gjett tre ganger hva som var i postkassen? Joda, det var infobrev fra ACTA. Gud så meg når jeg trengte det. Og så fikk jeg klem av ho eine jeg bor sammen med. Når jeg voknet dagen etterpå, hadde jeg fått melding fra ei venninne med enda en oppmuntring fra oven. STEIKE Gud er kul! Jeg liker det. Big time..
Men det jeg ikke liker, er at folk reiser fra Stavanger. Det er trist, leit og kjipt.. Men vet jo at ikke alle kan bli i Stavanger, men at Silje og AnneLise reiser, er ikke bra for meg. MEn on the other hand, så er det syykt bra for dem. Og jeg vet jo at vi ikke kommer til å miste kontakten med hverandre. Det skal jeg sørge for:)
Nå er eksamen over, og sommeren ligger for turen. I dag skal jeg reise til Mandal for å være med på jobbintervju og ha opplæring med den nye sjefen på Hald Pensjonat, min kjære lillebror:) hehe.. holder bestyrerstillingen i familien:) hehe.. men i år, for første gang på mange år, så har jeg ikke 5-6 uker med sommerjobb forran meg, foreløpig hvertfall. Får se hva som skjer imorra:) Spennande:)
meeeennne, må vist pakke,for kjører om noen timer:)
hey-hey-hallååååå
cecilie
For noen dager siden var jeg veldig trøtt og sliten når jeg kom hjem, og på ren impuls skjekket jeg postkassen. Og gjett tre ganger hva som var i postkassen? Joda, det var infobrev fra ACTA. Gud så meg når jeg trengte det. Og så fikk jeg klem av ho eine jeg bor sammen med. Når jeg voknet dagen etterpå, hadde jeg fått melding fra ei venninne med enda en oppmuntring fra oven. STEIKE Gud er kul! Jeg liker det. Big time..
Men det jeg ikke liker, er at folk reiser fra Stavanger. Det er trist, leit og kjipt.. Men vet jo at ikke alle kan bli i Stavanger, men at Silje og AnneLise reiser, er ikke bra for meg. MEn on the other hand, så er det syykt bra for dem. Og jeg vet jo at vi ikke kommer til å miste kontakten med hverandre. Det skal jeg sørge for:)
Nå er eksamen over, og sommeren ligger for turen. I dag skal jeg reise til Mandal for å være med på jobbintervju og ha opplæring med den nye sjefen på Hald Pensjonat, min kjære lillebror:) hehe.. holder bestyrerstillingen i familien:) hehe.. men i år, for første gang på mange år, så har jeg ikke 5-6 uker med sommerjobb forran meg, foreløpig hvertfall. Får se hva som skjer imorra:) Spennande:)
meeeennne, må vist pakke,for kjører om noen timer:)
hey-hey-hallååååå
cecilie
søndag 23. mai 2010
Prekestolrock og eksamenslesing.
Idag, etter to dager med dansing, tar jeg en pause fra dansekurs på dagen, i kombinasjon av å ta hensyn til knær og diverse, samt at jeg må sove litt til, og lese til eksamen. Da har jeg sittet å hørt på Mr.Jamie Cullum med sangen Mind Trick. Mye av det refrenget sier er at om musikken er bra, så kan man glemme alt rundt, og bare være.
Og slik er det for meg med dansing. På dansegulvet med swingmusikk, er det som om alt annet flyter vekk og blir borte. Swingdansing er et sted hvor jeg ikke trenger å tenke idet hele tatt. Jeg lar meg bare føres vekk til en annen verden hvor alle bekymringer og problemer bare blir borte. Det er så utrolig deilig å bare flyte avsted å leve:)
Her er teksten til Mind Trick, av Jamie Cullum:
I missed the opportunity
To get you babe
To stay with me.
Never thought, I'd regret
The excuses that I've made
Like a song, it will fade
If there's music in the night,
And it's really, really right,
It's the only thing I need.
It intoxicates your mind
All your troubles left behind
So come on and take my lead.
It's not just me who feels it
Music plays a mind trick
Watch me forget about missing you
So I put my feelings out to dry
Love, one day again,
I'll have to try.
Falling out, making up
It seems such a silly game
Why do I never gain?
If there's music in the night,
And it's really, really right,
It's the only thing ohh I need.
It intoxicates your mind
All your troubles left behind
So come on and take my lead.
It's not just me who feels it
Music plays a mind trick
Watch me forget about missing you
If there's music in the night,
And it's really, really right,
It's the only thing I need.
it intoxicates your mind
All your troubles left behind
So come on and take my lead.
it's not just me who feels it
music plays a mind trick
watch me forget about missing you
Elsker den sangen:)
Nå er det off til Brustadbunå for å kjøpe meg litt snæks til dansinga ikveld, og så er det klar for siste innspurt med dansing:D Gleder meg:D
Hey-hey-hallå! <3 Cecilie
Og slik er det for meg med dansing. På dansegulvet med swingmusikk, er det som om alt annet flyter vekk og blir borte. Swingdansing er et sted hvor jeg ikke trenger å tenke idet hele tatt. Jeg lar meg bare føres vekk til en annen verden hvor alle bekymringer og problemer bare blir borte. Det er så utrolig deilig å bare flyte avsted å leve:)
Her er teksten til Mind Trick, av Jamie Cullum:
I missed the opportunity
To get you babe
To stay with me.
Never thought, I'd regret
The excuses that I've made
Like a song, it will fade
If there's music in the night,
And it's really, really right,
It's the only thing I need.
It intoxicates your mind
All your troubles left behind
So come on and take my lead.
It's not just me who feels it
Music plays a mind trick
Watch me forget about missing you
So I put my feelings out to dry
Love, one day again,
I'll have to try.
Falling out, making up
It seems such a silly game
Why do I never gain?
If there's music in the night,
And it's really, really right,
It's the only thing ohh I need.
It intoxicates your mind
All your troubles left behind
So come on and take my lead.
It's not just me who feels it
Music plays a mind trick
Watch me forget about missing you
If there's music in the night,
And it's really, really right,
It's the only thing I need.
it intoxicates your mind
All your troubles left behind
So come on and take my lead.
it's not just me who feels it
music plays a mind trick
watch me forget about missing you
Elsker den sangen:)
Nå er det off til Brustadbunå for å kjøpe meg litt snæks til dansinga ikveld, og så er det klar for siste innspurt med dansing:D Gleder meg:D
Hey-hey-hallå! <3 Cecilie
torsdag 6. mai 2010
Dette er innlegg nr 100:D
I dag har jeg:
* sovet lenge
* lest til eksamen
* pratet om Gud og bedd på kunnskapsord
* spist middag med familien Birkenes
* drukket kaffe med nogå attåt - les skillingsbolle og jordbær med fløte og sukker
* drukket frukt-te som faktiskt smakte godt
* soaket under lovsang på imi
* sett litt av Priates - at worlds end
* snakket med gode venner som er langt borte
* og så har jeg sett sola gå ned i horisonten med ett bakteppe av rosa og lilla - helt ubeskrivelig nydelig:D
* spist jordbær med fløte og sukker mens jeg ser på Alt for Norge på TvNorge - mange flotte bilder der:D hehe:D
Den siste uken har også vært bra, blomster på jobb sist fredag, fra sjefen(les den hemmelige beundreren;)), vært på KRIK-dag i Kongeparken (les KÅÅnge seff), spist is på Ullanhaugtårnet, blitt smilt til, smilt tilbake (gjett om det kiler i magen eller;P), sovet til halv 2 på en arbeidsdag (ringte inn på morgenen og gav beskjed om at jeg var syk), strikket ferdig selbuvottene OG festet trådene, begynt på nye tøfler - til Nuta, sett altformye film, og sovet litt for lite. Alt i alt - en superduperbra uke:D
Liker at det er vår<3
Nå skal kvelden avsluttes med å se ferdig pirates, spise opp skålen med jordbær og fløte, samt at det skal strikkes litt til på tøfler. Helt til slutt skal det soves<3 gleder meg:)
Cecilie<3
* sovet lenge
* lest til eksamen
* pratet om Gud og bedd på kunnskapsord
* spist middag med familien Birkenes
* drukket kaffe med nogå attåt - les skillingsbolle og jordbær med fløte og sukker
* drukket frukt-te som faktiskt smakte godt
* soaket under lovsang på imi
* sett litt av Priates - at worlds end
* snakket med gode venner som er langt borte
* og så har jeg sett sola gå ned i horisonten med ett bakteppe av rosa og lilla - helt ubeskrivelig nydelig:D
* spist jordbær med fløte og sukker mens jeg ser på Alt for Norge på TvNorge - mange flotte bilder der:D hehe:D
Den siste uken har også vært bra, blomster på jobb sist fredag, fra sjefen(les den hemmelige beundreren;)), vært på KRIK-dag i Kongeparken (les KÅÅnge seff), spist is på Ullanhaugtårnet, blitt smilt til, smilt tilbake (gjett om det kiler i magen eller;P), sovet til halv 2 på en arbeidsdag (ringte inn på morgenen og gav beskjed om at jeg var syk), strikket ferdig selbuvottene OG festet trådene, begynt på nye tøfler - til Nuta, sett altformye film, og sovet litt for lite. Alt i alt - en superduperbra uke:D
Liker at det er vår<3
Nå skal kvelden avsluttes med å se ferdig pirates, spise opp skålen med jordbær og fløte, samt at det skal strikkes litt til på tøfler. Helt til slutt skal det soves<3 gleder meg:)
Cecilie<3
onsdag 28. april 2010
Smil til verden, og verden gapskratter tilbake!
Den siste uken har jeg tenkt på ett dikt som jeg først kom over når jeg hadde yrkesmesse i tiendeklasse. Det fant jeg på veggen hos en fysioterapeut og her er det:
Smiling is infectious
You catch it like the flu
When someone smiled at me today
I started smiling too
I walked around the corner
And someone saw me grin
When he smiled I realised
I had passed it on to him
I thought about the smile
And then realised its worth
A single smile like mine
Could travel round the earth
So if you feel a smile begin
Don't leave it undetected
Start an epidemic
And get the world infected.
Det beste i verden er å motta ett smil når du ikke tenker at du skal få noe smil. Det har kraft til å forandre en dårlig dag til en mye bedre dag. Og tenk om du får to smil eller flere som var uventede? Jo, da har man utgangspunktet for en veldig bra dag:D
Jeg liker at folk smiler til meg, det gjør meg glad:D Og noen ganger så kiler det litt i magen, det liker jeg også;D
Livet er BRA:D
Cecilie<3
Smiling is infectious
You catch it like the flu
When someone smiled at me today
I started smiling too
I walked around the corner
And someone saw me grin
When he smiled I realised
I had passed it on to him
I thought about the smile
And then realised its worth
A single smile like mine
Could travel round the earth
So if you feel a smile begin
Don't leave it undetected
Start an epidemic
And get the world infected.
Det beste i verden er å motta ett smil når du ikke tenker at du skal få noe smil. Det har kraft til å forandre en dårlig dag til en mye bedre dag. Og tenk om du får to smil eller flere som var uventede? Jo, da har man utgangspunktet for en veldig bra dag:D
Jeg liker at folk smiler til meg, det gjør meg glad:D Og noen ganger så kiler det litt i magen, det liker jeg også;D
Livet er BRA:D
Cecilie<3
torsdag 22. april 2010
Kåne-emne jeg? åneidu..
Akkurat nå har jeg satt en bolledeig, for jeg får besøk av en gjeng jenter i kveld - vi skal ha Tupperwareparty ser du. Sånn som ordentlige husmødre har vettu;) Poenget er at det ikke burde være meg som baker boller.. Det har en tendens til å gå heller dårlig.. Eller, det vil si, deigen smaker kjempegodt, nami-nam.. Det er bare det at det veldig sjeldent blir mer enn deig ser du.. Bolledeigen vil ikke heve! Og det blir ikke bedre om jeg putter dem i ovnen, den varmer litt ujevnt, og ikke forstørrer den bollene heller.. Dårlig gjort. Ovnen gjør alltid det for Susanne, den perfekte husmor.. Nei, nå må det bli andre boller her! Hihi..
Jeg tror det skal ganske mye til før jeg blir godvenn med gjæren, har forstått at det er den som har med hevingen å gjøre. Så derfor holder jeg meg stort sett til kokkelering uten gjær. Som middagspai med sopp, kyllingfileter, eggerøre, armeriddere eller indrefilet med båtpoteter og bernaisesaus(riktig stavet?). Jeg har innsett det, jeg liker ikke gjær, og den liker ikke meg.
Men livet går videre for det om. Kaker og middag og slike ting er min greie.. Boller får noen andre lage:P hehe..
Er forresten veldig positiv på at jeg definitivt har drept gjæren nok engang.. Den har ikke vokst en millimeter, den har heller krympet. At det er fordi jeg har prøvesmakt deigen, eller fordi den faktiskt har krympet, er uvisst:P hehe..
Det ble derfor til at jeg mekket sammen en browin-kake, og håper at den faller mer i smak enn bollene gjør. OG siden det ikke er gjær i denne, så tror jeg det blir en stor suksess!
Jeg gleder meg til Browines, tupperware, godt selskap og masse morro:D Livet er godt!
Cecilie<3
PS: Kåne-emnet er en ræser på middag, og har til-og-med eget fiskesnøre:P ds
PPS: gjæren er herved bekreftet død, og begravet:( o-store-ulykke!:( dds
Jeg tror det skal ganske mye til før jeg blir godvenn med gjæren, har forstått at det er den som har med hevingen å gjøre. Så derfor holder jeg meg stort sett til kokkelering uten gjær. Som middagspai med sopp, kyllingfileter, eggerøre, armeriddere eller indrefilet med båtpoteter og bernaisesaus(riktig stavet?). Jeg har innsett det, jeg liker ikke gjær, og den liker ikke meg.
Men livet går videre for det om. Kaker og middag og slike ting er min greie.. Boller får noen andre lage:P hehe..
Er forresten veldig positiv på at jeg definitivt har drept gjæren nok engang.. Den har ikke vokst en millimeter, den har heller krympet. At det er fordi jeg har prøvesmakt deigen, eller fordi den faktiskt har krympet, er uvisst:P hehe..
Det ble derfor til at jeg mekket sammen en browin-kake, og håper at den faller mer i smak enn bollene gjør. OG siden det ikke er gjær i denne, så tror jeg det blir en stor suksess!
Jeg gleder meg til Browines, tupperware, godt selskap og masse morro:D Livet er godt!
Cecilie<3
PS: Kåne-emnet er en ræser på middag, og har til-og-med eget fiskesnøre:P ds
PPS: gjæren er herved bekreftet død, og begravet:( o-store-ulykke!:( dds
mandag 12. april 2010
"Du, så deiligt de e me vår!"
Hørte for ei stund siden en regle som går sånn:
Mandagsbarn får vakre øyne
Tirsdagsbarn blir lett på tå
Onsdagsbarn får perletårer
Torsdagsbarn får langt å gå
Fredagsbarn gjør alle glade
Lørdagsbarn blir sjelden trett
Søndagsbarn får største gaven - alle dyder under ett.
Dermed måtte jeg jo skjekke hvilken dag jeg ble født på, og takket være søking på nettet fant jeg at jeg var født på en søndag:D For en lykke:D
Som sagt, jeg elsker våren!
Mandagsbarn får vakre øyne
Tirsdagsbarn blir lett på tå
Onsdagsbarn får perletårer
Torsdagsbarn får langt å gå
Fredagsbarn gjør alle glade
Lørdagsbarn blir sjelden trett
Søndagsbarn får største gaven - alle dyder under ett.
Dermed måtte jeg jo skjekke hvilken dag jeg ble født på, og takket være søking på nettet fant jeg at jeg var født på en søndag:D For en lykke:D
Som sagt, jeg elsker våren!
fredag 9. april 2010
Lykketrollets-lilleverden-i-bilder
Nå har endelig jeg og fått meg Flikr konto. Jahoo! :D det er morro, så om noen har peil på hvordan en kan linke til bilder som ligger der, så setter jeg pris på forslag:) God Helg!
tirsdag 6. april 2010
I've found where I belong!
Føler på meg at dette kommer til å bli en laaang blogg. Hvertfall til CSI er ferdig, og muligens litt lengre.
Leste over gamle utkast til blogginnlegg, og tror på en rar måte at noen av dem passer sammen som hånd i hanske. Kanskje det er fordi det er disse temaene som opptar meg for tiden, hvem vet? Det må jo være en grunn til at jeg skriver og tenker så mye rundt dette. Men bloggpostene er ikke postet fordi det føltes som om noe manglet, eller at det ikke var tiden til å poste dem, da de ble skrevet. Kanskje jeg måtte vokse litt mer? Eller få ting på avstand for å se klarere? Det sies jo at en lever livet baklengs, og ser kun når en er kommet over svingningene, hvorfor svingningene var nødvendige. Og at selv små steg, er viktige. At ikke det bare er de store skrittene som teller, men at hvert skritt teller på veien mot noe. Eller var det slik at veien er livet?
Mange av innleggene jeg ikke har postet er om et savn. Et savn som er stort og mektig og mest av alt ekte. Stort og tomt. Virkeligheten er at jeg ikke vet helt hva jeg savner, men at jeg VET at jeg savner noe. Eller kanskje noen? Kanskje er det at jeg savner nærhet, ekte forhold mellom meg og Gud, mennesker og situasjoner. Kanskje er det også at jeg savner å vite hvor jeg går, men jeg vet at det er en lost case. Dessverre, eller kanskje det er en fordel? Hva er vitsen med å leve livet om en vet akkurat hva som skjer, til hvilken tid og i hvilken sammenheng? Men samtidig hadde det vært greit å vite om en har valgt rett, om en går riktig vei og kan stole på de valgene en tar. Det er så mange feil jeg vil prøve å unngå, men jeg gjør dem om og om igjen.
Det er som det står i bibelen, det jeg vil – gjør jeg ikke, mens det jeg ikke vil – gjør jeg.
Jeg er så fokusert på å savne at jeg ikke alltid ser hva jeg har. Jeg har brukt så mye krefter på alt jeg ikke har og som jeg vil ha, at jeg ikke klarer å glede meg over det jeg har. Men det blir bedre hver dag som går, jeg trener på å se alt det gode jeg har, i stedet for å se det jeg mangler. Men nå begynner det å gå opp for meg hvor sykt mye jeg. Det er helt vilt. Jeg har foreldre som er der for meg, uansett om jeg er vrang og vrien og egen. Jeg har en bror som alltid er der. Jeg har ”samboere” som lyser opp hverdagen. Jeg har venner som er der for meg hver eneste dag, som støtter, oppmuntrer og går sammen med meg på veien. Venner som gleder, trøster, backer og lar meg være der for dem. Jeg har familie og venner i Mandal og omegn som ber for meg og støtter meg. Jeg har små gleder i hverdagen, som jeg etter hvert begynner å forstå er ”the real big deal” og det er deilig. Jeg har herlige kollegaer, og sjønne barn i to barnehager, steike jeg er heldig. Ingen er så brutalt ærlige som barn er, og jeg digger det. Jeg vil være slik, si det jeg tenker og være ærlig på livet mitt og hvem jeg er.
Det er noe som skjer i mitt liv, det skjer bare ikke fort nok, men det skjer i det tempoet det skal skje i. En del av prosessen er å bli mer tålmodig. En annen del er å forstå at ikke alt blir som en har tenkt, en kan faktisk lære masse på veien sammen, og så gå videre alene for å se at en faktisk klarer seg selv. Det er som om en får besøk av en nydelig sommerfugl, bare for en liten stund, og så flyr den videre for å glede noen andre. Og jeg kjenner at jeg gleder meg over at jeg klarer å se nytten av disse sommerfugl-besøkene, selv om jeg i noen situasjoner gjerne skulle beholdt sommerfuglene litt lengre, helst for alltid. .
Det begynner å gå opp for meg at det ikke er nødvendig å stresse å lete etter Den Rette, for det går an å nyte livet alene. Og om Han kommer, så blir det ett ekstra tilskudd i livet, en bonus, som dagens lille høydepunkt kanskje? Dette er en grense som har blitt sprengt den siste tiden.
Andre grenser har også blitt forandret, pushet lengre, men på en ikke-for-ubehagelig måte. På min måte. Som kanskje er mer forsiktig og stille enn andre ville gjort det, på en måte motsatt av det som han på månen sa det; ”One small step for me, one big step for mankind.”. Altså ett lite skritt for mennekseheten, men ett stort skritt for Cecilie. Men som jeg nevnte i begynnelsen, så er selv små skritt, nettopp det – skritt. Størrelsen betyr ingenting.
Det jeg også merker, er at jeg blir mer og mer trygg på at jeg hører hjemme i Guds armer, som hans barn. Det er deilig. Jeg merker også at jeg har funnet min kirke, og den føles som familie. Det er også deilig. Begynner jeg å merke en bølgetopp?
Låner teksten til en Hillsong United sang, You are Holy:
You are holy, holy
Lord there is none, like you
You are holy, holy
Glory to you, my lord (2x)
I sing your praises forever
Deeper in love with you
Here in your courts
Where I'm close to your throne
I've found better light in you lord (2x)
I sing your praises forever
Deeper in love with you
Here in your courts
Where I'm close to your throne
I've found where I belong
You are holy, holy
Lord there is none, like you
You are holy, holy
Glory to you, my lord
I sing your praises forever
Deeper in love with you
Here in your courts
Where I'm close to your throne
I've found where I belong
(In the lord, yeah)
I’ve found where I belong. Jeg vet hvor jeg hører hjemme, I guds armer, som hans barn. Deilig. I natt vil jeg hvile i Hans fang.
Nattinatt – cecilie<3
Leste over gamle utkast til blogginnlegg, og tror på en rar måte at noen av dem passer sammen som hånd i hanske. Kanskje det er fordi det er disse temaene som opptar meg for tiden, hvem vet? Det må jo være en grunn til at jeg skriver og tenker så mye rundt dette. Men bloggpostene er ikke postet fordi det føltes som om noe manglet, eller at det ikke var tiden til å poste dem, da de ble skrevet. Kanskje jeg måtte vokse litt mer? Eller få ting på avstand for å se klarere? Det sies jo at en lever livet baklengs, og ser kun når en er kommet over svingningene, hvorfor svingningene var nødvendige. Og at selv små steg, er viktige. At ikke det bare er de store skrittene som teller, men at hvert skritt teller på veien mot noe. Eller var det slik at veien er livet?
Mange av innleggene jeg ikke har postet er om et savn. Et savn som er stort og mektig og mest av alt ekte. Stort og tomt. Virkeligheten er at jeg ikke vet helt hva jeg savner, men at jeg VET at jeg savner noe. Eller kanskje noen? Kanskje er det at jeg savner nærhet, ekte forhold mellom meg og Gud, mennesker og situasjoner. Kanskje er det også at jeg savner å vite hvor jeg går, men jeg vet at det er en lost case. Dessverre, eller kanskje det er en fordel? Hva er vitsen med å leve livet om en vet akkurat hva som skjer, til hvilken tid og i hvilken sammenheng? Men samtidig hadde det vært greit å vite om en har valgt rett, om en går riktig vei og kan stole på de valgene en tar. Det er så mange feil jeg vil prøve å unngå, men jeg gjør dem om og om igjen.
Det er som det står i bibelen, det jeg vil – gjør jeg ikke, mens det jeg ikke vil – gjør jeg.
Jeg er så fokusert på å savne at jeg ikke alltid ser hva jeg har. Jeg har brukt så mye krefter på alt jeg ikke har og som jeg vil ha, at jeg ikke klarer å glede meg over det jeg har. Men det blir bedre hver dag som går, jeg trener på å se alt det gode jeg har, i stedet for å se det jeg mangler. Men nå begynner det å gå opp for meg hvor sykt mye jeg. Det er helt vilt. Jeg har foreldre som er der for meg, uansett om jeg er vrang og vrien og egen. Jeg har en bror som alltid er der. Jeg har ”samboere” som lyser opp hverdagen. Jeg har venner som er der for meg hver eneste dag, som støtter, oppmuntrer og går sammen med meg på veien. Venner som gleder, trøster, backer og lar meg være der for dem. Jeg har familie og venner i Mandal og omegn som ber for meg og støtter meg. Jeg har små gleder i hverdagen, som jeg etter hvert begynner å forstå er ”the real big deal” og det er deilig. Jeg har herlige kollegaer, og sjønne barn i to barnehager, steike jeg er heldig. Ingen er så brutalt ærlige som barn er, og jeg digger det. Jeg vil være slik, si det jeg tenker og være ærlig på livet mitt og hvem jeg er.
Det er noe som skjer i mitt liv, det skjer bare ikke fort nok, men det skjer i det tempoet det skal skje i. En del av prosessen er å bli mer tålmodig. En annen del er å forstå at ikke alt blir som en har tenkt, en kan faktisk lære masse på veien sammen, og så gå videre alene for å se at en faktisk klarer seg selv. Det er som om en får besøk av en nydelig sommerfugl, bare for en liten stund, og så flyr den videre for å glede noen andre. Og jeg kjenner at jeg gleder meg over at jeg klarer å se nytten av disse sommerfugl-besøkene, selv om jeg i noen situasjoner gjerne skulle beholdt sommerfuglene litt lengre, helst for alltid. .
Det begynner å gå opp for meg at det ikke er nødvendig å stresse å lete etter Den Rette, for det går an å nyte livet alene. Og om Han kommer, så blir det ett ekstra tilskudd i livet, en bonus, som dagens lille høydepunkt kanskje? Dette er en grense som har blitt sprengt den siste tiden.
Andre grenser har også blitt forandret, pushet lengre, men på en ikke-for-ubehagelig måte. På min måte. Som kanskje er mer forsiktig og stille enn andre ville gjort det, på en måte motsatt av det som han på månen sa det; ”One small step for me, one big step for mankind.”. Altså ett lite skritt for mennekseheten, men ett stort skritt for Cecilie. Men som jeg nevnte i begynnelsen, så er selv små skritt, nettopp det – skritt. Størrelsen betyr ingenting.
Det jeg også merker, er at jeg blir mer og mer trygg på at jeg hører hjemme i Guds armer, som hans barn. Det er deilig. Jeg merker også at jeg har funnet min kirke, og den føles som familie. Det er også deilig. Begynner jeg å merke en bølgetopp?
Låner teksten til en Hillsong United sang, You are Holy:
You are holy, holy
Lord there is none, like you
You are holy, holy
Glory to you, my lord (2x)
I sing your praises forever
Deeper in love with you
Here in your courts
Where I'm close to your throne
I've found better light in you lord (2x)
I sing your praises forever
Deeper in love with you
Here in your courts
Where I'm close to your throne
I've found where I belong
You are holy, holy
Lord there is none, like you
You are holy, holy
Glory to you, my lord
I sing your praises forever
Deeper in love with you
Here in your courts
Where I'm close to your throne
I've found where I belong
(In the lord, yeah)
I’ve found where I belong. Jeg vet hvor jeg hører hjemme, I guds armer, som hans barn. Deilig. I natt vil jeg hvile i Hans fang.
Nattinatt – cecilie<3
tirsdag 23. mars 2010
22 år
For en stund siden ble jeg hele 22 år, det var ganske kult, selv om jeg ikke merker så mye forskjell, fikk klovneopptreden på selve dagen, så om jeg er blitt så mye mer voksen, kan vell diskuteres:)
Når jeg i tillegg fikk fiskesnøre, varmeflaske og lilla smykkeskrin, samt masse snop og sjokolade, så blir det vell enda mer diskutabelt hvor gammel, eventuellt ung jeg ble:P Legger man til det faktum at da jeg så "Avatar" i 3D, både klappet jeg, lo høyt av glede og flyttet meg fra side til side når de løp i skogen, så ender jeg vell ca opp på 3-4 års stadium. Men det går bra:) Jeg vet hvor voksen jeg er - nemlig sååååååå voksen:P Haha..
Men liker tilværelsen for tiden, sånn tålig hvertfall.. Fikk mail fra Actafolkene idag, om at jeg skal få bo på Direktørboligen til neste år, og det blir bra, der er det boblebad og fine rom:D Jeg gleder meg.
Nå, litt for seint, som vanlig, skal jeg legge meg til å sove med varmeflasken på magen, som foressten har form som en langøret hund ved navm Trofaste Tassen, alt etter hva jeg husker på å kalle han. Det blir herlig og varmt. Videre skal jeg også sove i grønne enger, og drømme søtt:)
Jeg liker å være 22 år gammel og fremdeles ikke for gammel til å ha varmeflaske, og å kunne krype opp i Guds fang og sove der i de grønne engene med hvile<3 Det er kjærlighet det..
Cecilie<3
Når jeg i tillegg fikk fiskesnøre, varmeflaske og lilla smykkeskrin, samt masse snop og sjokolade, så blir det vell enda mer diskutabelt hvor gammel, eventuellt ung jeg ble:P Legger man til det faktum at da jeg så "Avatar" i 3D, både klappet jeg, lo høyt av glede og flyttet meg fra side til side når de løp i skogen, så ender jeg vell ca opp på 3-4 års stadium. Men det går bra:) Jeg vet hvor voksen jeg er - nemlig sååååååå voksen:P Haha..
Men liker tilværelsen for tiden, sånn tålig hvertfall.. Fikk mail fra Actafolkene idag, om at jeg skal få bo på Direktørboligen til neste år, og det blir bra, der er det boblebad og fine rom:D Jeg gleder meg.
Nå, litt for seint, som vanlig, skal jeg legge meg til å sove med varmeflasken på magen, som foressten har form som en langøret hund ved navm Trofaste Tassen, alt etter hva jeg husker på å kalle han. Det blir herlig og varmt. Videre skal jeg også sove i grønne enger, og drømme søtt:)
Jeg liker å være 22 år gammel og fremdeles ikke for gammel til å ha varmeflaske, og å kunne krype opp i Guds fang og sove der i de grønne engene med hvile<3 Det er kjærlighet det..
Cecilie<3
torsdag 18. mars 2010
Gode folk som gjør meg glade:D
Tusen takk til :
Susanne - som har en herlig latter og ett deiligt syn på livet å kjærligheten
Lisa-Maria - som elsker å ha det pent rundt seg og sprer glede og fryd
Stine - som virkelig har blitt min søster i Guds familie<3
Anita - som jeg virkelig kan snakke med alt om :D
Børge - you'r the MAN! :D
Marit - som har vært med meg gjennom alt fra kjærlighet og smerte, swing og KRIK og alt imellom:D
Anders - Stippen som alltid har en god klem og en dult til overs til meg..
Stig - finnes det ikke maken til - du er best!
Tore - som fremdeles ikke vil ha fiskekaker, men som digger pizza og taco:P
Silje - verdens beste østlending og tøffeste jente på jord!
Anne-Lise - solstråle uten like:D heia kuvelt og Trondheim:D
Håkon - du skal dynkes i vann når Trofast er blitt u-stueren:P
Kristin - som ruler i volleyball og snart blir ei herlig mamma
Vegard - er best i fotball og blir snart herlig pappa
Egil - som har mer oversikt over hva jeg skal, enn jeg selv skal:P
Anders - syntes jeg har kule ting på rommet mitt:)
Kjetil - som jobber altformye! men sparer kake til det til fredag:) gled deg;)
Lista kunne fortsatt i evigheter, det finnes så mange utrolige herlige mennesker i mitt liv at jeg blir litt satt ut. De sier at venner er den familien en velger, og det er virkelig sant. Jeg er så utrolig glad for at jeg har troffet hver enkelt av dere, og at jeg har fått være en del av livet deres. Jeg håper også at vi holder kontakten videre, for det ville glede mitt hjerte stort:D Men livet er ikke alltid slik at vi kan bestemme slike ting. Men ett er sikkert, vi er alle barn av Gud, og skal møtes i himmelen når dette livet er over. Det gleder jeg meg til, selv om jeg håper det er lenge til:)
utrolig glad i alle dere som er en del av livet mitt, og om det er noen som føler glemt, så beklager jeg sterkt, jeg er glad i dere også:D
cecilie<3
Susanne - som har en herlig latter og ett deiligt syn på livet å kjærligheten
Lisa-Maria - som elsker å ha det pent rundt seg og sprer glede og fryd
Stine - som virkelig har blitt min søster i Guds familie<3
Anita - som jeg virkelig kan snakke med alt om :D
Børge - you'r the MAN! :D
Marit - som har vært med meg gjennom alt fra kjærlighet og smerte, swing og KRIK og alt imellom:D
Anders - Stippen som alltid har en god klem og en dult til overs til meg..
Stig - finnes det ikke maken til - du er best!
Tore - som fremdeles ikke vil ha fiskekaker, men som digger pizza og taco:P
Silje - verdens beste østlending og tøffeste jente på jord!
Anne-Lise - solstråle uten like:D heia kuvelt og Trondheim:D
Håkon - du skal dynkes i vann når Trofast er blitt u-stueren:P
Kristin - som ruler i volleyball og snart blir ei herlig mamma
Vegard - er best i fotball og blir snart herlig pappa
Egil - som har mer oversikt over hva jeg skal, enn jeg selv skal:P
Anders - syntes jeg har kule ting på rommet mitt:)
Kjetil - som jobber altformye! men sparer kake til det til fredag:) gled deg;)
Lista kunne fortsatt i evigheter, det finnes så mange utrolige herlige mennesker i mitt liv at jeg blir litt satt ut. De sier at venner er den familien en velger, og det er virkelig sant. Jeg er så utrolig glad for at jeg har troffet hver enkelt av dere, og at jeg har fått være en del av livet deres. Jeg håper også at vi holder kontakten videre, for det ville glede mitt hjerte stort:D Men livet er ikke alltid slik at vi kan bestemme slike ting. Men ett er sikkert, vi er alle barn av Gud, og skal møtes i himmelen når dette livet er over. Det gleder jeg meg til, selv om jeg håper det er lenge til:)
utrolig glad i alle dere som er en del av livet mitt, og om det er noen som føler glemt, så beklager jeg sterkt, jeg er glad i dere også:D
cecilie<3
søndag 14. mars 2010
Second thougths?
Siste innlegg jeg skrev er 11 dager siden, da hadde jeg takket ja til plass på Acta og alt var flott:) Godt kosthold, besøk av mamma og pappa til bursdagen min, 22 årsdag med Alpha kurs og trylling:D Og pakker:D (ny mobiltelefon, masse bøker, tøy-tøy-og-mere tøy:D)
Men så snart jeg hadde betalt innmeldingsavgiften så begynte noen å jobbe mot meg. Mest mentalt, er jeg virkelig så heldig at jeg får ett år med hovedfokus på å finne vennskap med Gud og andre folk? Hva om jeg ikke finner det jeg søker etter? Hva om jeg fortsetter å være så sliten som jeg har vært i år? Hva om, hva om hva om? Deretter ble jeg forkjølet. Og ja, jeg vet, det er ikke verdens undergang, men jeg HATER å være nese/renneøynerennede forkjølet. Og når hodet i tillegg dundrer slik jeg forestiller meg at hungovers må være. Og det er ikke behagelig. Og når jeg er syk har jeg enda mer tid til å tenke, vri og vende på ting.
Er jeg bare dum? Hva om det er meningen at eg skal tilbake til skolen og fortsette min søken etter Gud der? Og hva med utdannelse? Studielån? Helse, i form av fysisk og mental helse? Året i år har ikke vært av de letteste, men det er definitivt det året jeg har vokst mest, kjent mest smerte og slitt meg helt ut. Det er slitsomt å rive ned masker og forutinntatte tankesett i mitt eget hode, samt i alle andres hoder, for så å finne ut at det er mitt eget hode som skal ta avgjørende beslutninger, ikke det andre tenker.
Det er en prosess som koster, og jeg kan ikke ærlig si at jeg ennå vet at det betaler seg, men jeg vet at jeg ikke kan gå tilbake til den jeg var ifjor sommer. For det er for mye som har forandret seg siden det. Jeg er ikke den samme lengre, grunnlaget er der, men innhold og utseende forandrer seg.
Idag er en dag jeg har opplevd mange ting jeg veldig sjeldent er borte i:
* Jeg har oppdaget hvor mye jeg liker å se på Disney Channel i form av at jeg blir frustrer når det er pause-skjerm-bilde på, når jeg skrur over på Disney Channel i halv 1 tiden på natta. Arg.
* Jeg har tatt hostesaft kombinert med paracet før jeg sovnet, og drømt masse rart, og ikke husket hvordan jeg sovnet. Sært.
* Jeg har strikket ferdig babyteppe, og heklet rundt det, så nå mangler det bare å feste tråder - misliker sterkt nål og tråd. Misliker sterkt, men er en del av jobben det og.
* Jeg har gått til butikken uten BH på, men hadde singlet og genser å jakke og bukse på, så ingen andre enn meg visste om det. Flink jente.
* Jeg har laget hjemmelaget pizzafyll og spist kjempegod mat i megaherlig selskap av ei fantastisk venninne som jeg er veldig veldig glad i, og som virkelig prioriterer meg på måter jeg ikke forstår at hun vil og kan. <3 Du er best – aldri hatt en venninne som deg – aldri.
* Jeg har forstått at kjærlighet er mer komplisert enn jeg trodde. Hvordan kan noe som skal være så godt, gi så mye smerte?
* Jeg har lært at Gud ikke alltid går helt oppi meg, hvordan skal jeg da lære at jeg klarer meg på egne ben av og til?
* Jeg har lært at hvis jeg sitter oppe lenge nok om kvelden, så vipper jeg fra trøtt til våken, og trikset er å legge seg før man blir våken.
* Jeg har lært å sette pris på at jeg er flink til å strikke og hekle.
Jeg har sittet å nynnet en sang som vi pleide å synge med Basic på Salem:
”Jeg trenger deg – jeg trenger deg
Som regnet faller ned
Fall på mitt hjerte gjør meg ny
Jeg ser mot deg – jeg ser mot deg
Du er Herren overalt
Himlen er i din trygge favn
Jeg vil bare være hos Deg
Jeg vil bare være hos Deg
Hellig, hellig er du Gud
Ærens konge
For evig, frelser for vår jord”
Merk dere ordene ”jeg vil bære være hos Deg”. Dette er de ordene som gjør sangen for min del. Det er det jeg ønsker skal være mitt innerste ønske. Å som jeg skulle ønske det var det som stod høyest prioritert. Og jeg prøver, på min måte, å finne Gud, eller la Han finne meg. Men det er vanskelig, og som det ofte er i mitt liv, så er det noe i mellom. Andre ganger er det økonomi, skole, jobb, venninner, foreldre eller helse. Det er så mange ting jeg ikke klarer å gi slipp på, ting som er mine, som jeg liksom vil bestemme over selv. Ting som er bra for meg, bare ikke akkurat nå. Jeg klarer ikke slippe selv om jeg vet at jeg det er til det beste for meg. Jeg klarer ikke legge vekk ting helt og søke Gud av hele mitt hjerte istedet, slik som jeg vet at jeg egentlig innerst inne vil.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har ingen peiling, null snøring, nada. Det gjelder på de fleste punktene i livet mitt, stort sett hele livet mitt. Jeg har ikke peiling på hva jeg skal gjøre, nå og fremover i tid. Og det sliter på meg. Jeg klarer ikke la være å bekymre meg, stresse og jobbe meg opp over ting. Jeg klarer ikke si, ”ok jeg vet ikke hva som skjer fremover – men det er helt greit”. Det er definitivt ikke slik hjernen min fungerer. Jeg vil vite, må vite hva som skjer og skal skje. Basta.
Jeg merker at jeg er veldig avhengig av å føle at Gud er tilstede, min tillit til Gud er basert på følelser ikke visshet i hjertet – og når jeg ikke føler det, så blir jeg bekymret og redd for at Han plutselig ikke lengre er der. Men Gud, jeg trenger deg, jeg trenger å fortsatt vite at du er der og er glad i meg og elsker meg selv om jeg ikke når opp til kneskåla di. Jeg trenger å vite at du reiser meg opp når jeg tryner, gang på gang. Jeg trenger å vite at du er der og aldri blir sliten eller lei av meg eller ikke gidder å vente til jeg forstår hva du prøver å fortelle meg noe om. Jeg trenger at du tilgir meg for alle de tingene som gjør at vi holdes fra hverandre. Jeg trenger deg hver dag av mitt liv. Kanskje det er derfor jeg skal på Acta til neste år? For å få den vissheten og ikke basere på følelser?
”Som regnet faller ned – fall på mitt hjerte gjør meg ny”
Cecilie<3
Men så snart jeg hadde betalt innmeldingsavgiften så begynte noen å jobbe mot meg. Mest mentalt, er jeg virkelig så heldig at jeg får ett år med hovedfokus på å finne vennskap med Gud og andre folk? Hva om jeg ikke finner det jeg søker etter? Hva om jeg fortsetter å være så sliten som jeg har vært i år? Hva om, hva om hva om? Deretter ble jeg forkjølet. Og ja, jeg vet, det er ikke verdens undergang, men jeg HATER å være nese/renneøynerennede forkjølet. Og når hodet i tillegg dundrer slik jeg forestiller meg at hungovers må være. Og det er ikke behagelig. Og når jeg er syk har jeg enda mer tid til å tenke, vri og vende på ting.
Er jeg bare dum? Hva om det er meningen at eg skal tilbake til skolen og fortsette min søken etter Gud der? Og hva med utdannelse? Studielån? Helse, i form av fysisk og mental helse? Året i år har ikke vært av de letteste, men det er definitivt det året jeg har vokst mest, kjent mest smerte og slitt meg helt ut. Det er slitsomt å rive ned masker og forutinntatte tankesett i mitt eget hode, samt i alle andres hoder, for så å finne ut at det er mitt eget hode som skal ta avgjørende beslutninger, ikke det andre tenker.
Det er en prosess som koster, og jeg kan ikke ærlig si at jeg ennå vet at det betaler seg, men jeg vet at jeg ikke kan gå tilbake til den jeg var ifjor sommer. For det er for mye som har forandret seg siden det. Jeg er ikke den samme lengre, grunnlaget er der, men innhold og utseende forandrer seg.
Idag er en dag jeg har opplevd mange ting jeg veldig sjeldent er borte i:
* Jeg har oppdaget hvor mye jeg liker å se på Disney Channel i form av at jeg blir frustrer når det er pause-skjerm-bilde på, når jeg skrur over på Disney Channel i halv 1 tiden på natta. Arg.
* Jeg har tatt hostesaft kombinert med paracet før jeg sovnet, og drømt masse rart, og ikke husket hvordan jeg sovnet. Sært.
* Jeg har strikket ferdig babyteppe, og heklet rundt det, så nå mangler det bare å feste tråder - misliker sterkt nål og tråd. Misliker sterkt, men er en del av jobben det og.
* Jeg har gått til butikken uten BH på, men hadde singlet og genser å jakke og bukse på, så ingen andre enn meg visste om det. Flink jente.
* Jeg har laget hjemmelaget pizzafyll og spist kjempegod mat i megaherlig selskap av ei fantastisk venninne som jeg er veldig veldig glad i, og som virkelig prioriterer meg på måter jeg ikke forstår at hun vil og kan. <3 Du er best – aldri hatt en venninne som deg – aldri.
* Jeg har forstått at kjærlighet er mer komplisert enn jeg trodde. Hvordan kan noe som skal være så godt, gi så mye smerte?
* Jeg har lært at Gud ikke alltid går helt oppi meg, hvordan skal jeg da lære at jeg klarer meg på egne ben av og til?
* Jeg har lært at hvis jeg sitter oppe lenge nok om kvelden, så vipper jeg fra trøtt til våken, og trikset er å legge seg før man blir våken.
* Jeg har lært å sette pris på at jeg er flink til å strikke og hekle.
Jeg har sittet å nynnet en sang som vi pleide å synge med Basic på Salem:
”Jeg trenger deg – jeg trenger deg
Som regnet faller ned
Fall på mitt hjerte gjør meg ny
Jeg ser mot deg – jeg ser mot deg
Du er Herren overalt
Himlen er i din trygge favn
Jeg vil bare være hos Deg
Jeg vil bare være hos Deg
Hellig, hellig er du Gud
Ærens konge
For evig, frelser for vår jord”
Merk dere ordene ”jeg vil bære være hos Deg”. Dette er de ordene som gjør sangen for min del. Det er det jeg ønsker skal være mitt innerste ønske. Å som jeg skulle ønske det var det som stod høyest prioritert. Og jeg prøver, på min måte, å finne Gud, eller la Han finne meg. Men det er vanskelig, og som det ofte er i mitt liv, så er det noe i mellom. Andre ganger er det økonomi, skole, jobb, venninner, foreldre eller helse. Det er så mange ting jeg ikke klarer å gi slipp på, ting som er mine, som jeg liksom vil bestemme over selv. Ting som er bra for meg, bare ikke akkurat nå. Jeg klarer ikke slippe selv om jeg vet at jeg det er til det beste for meg. Jeg klarer ikke legge vekk ting helt og søke Gud av hele mitt hjerte istedet, slik som jeg vet at jeg egentlig innerst inne vil.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har ingen peiling, null snøring, nada. Det gjelder på de fleste punktene i livet mitt, stort sett hele livet mitt. Jeg har ikke peiling på hva jeg skal gjøre, nå og fremover i tid. Og det sliter på meg. Jeg klarer ikke la være å bekymre meg, stresse og jobbe meg opp over ting. Jeg klarer ikke si, ”ok jeg vet ikke hva som skjer fremover – men det er helt greit”. Det er definitivt ikke slik hjernen min fungerer. Jeg vil vite, må vite hva som skjer og skal skje. Basta.
Jeg merker at jeg er veldig avhengig av å føle at Gud er tilstede, min tillit til Gud er basert på følelser ikke visshet i hjertet – og når jeg ikke føler det, så blir jeg bekymret og redd for at Han plutselig ikke lengre er der. Men Gud, jeg trenger deg, jeg trenger å fortsatt vite at du er der og er glad i meg og elsker meg selv om jeg ikke når opp til kneskåla di. Jeg trenger å vite at du reiser meg opp når jeg tryner, gang på gang. Jeg trenger å vite at du er der og aldri blir sliten eller lei av meg eller ikke gidder å vente til jeg forstår hva du prøver å fortelle meg noe om. Jeg trenger at du tilgir meg for alle de tingene som gjør at vi holdes fra hverandre. Jeg trenger deg hver dag av mitt liv. Kanskje det er derfor jeg skal på Acta til neste år? For å få den vissheten og ikke basere på følelser?
”Som regnet faller ned – fall på mitt hjerte gjør meg ny”
Cecilie<3
tirsdag 2. mars 2010
Oh, I can't believe this is happening to me!
Some people wait a lifetime, for a moment like this..
Jeg kan ikke tro at jeg er så heldig som jeg er. Alt bare faller på plass. Gud er god, og jeg vet at Han er med meg igjennom alt<3
På mandag fikk jeg brev i posten (vell, nesten hvertfall. Fikk det på jobb sånn egentlig), samt kort i posten (levert av postmannen) og kort på døra (fra kortskriveren himself;)). Wow.. Masse post.
Begynner med det sist nevnte, det kom nesten direkte fra Florida, med frimerke og greier, men ikke sendt i posten, for Børge fant ikke postkasse på flyplassen. Det var ett flott kort, med bilde av noen som måkte snø i det øverste hjørnet, og noen som lå og slikket sol i det nederste hjørnet. øverst stod det "You" og nederst stod det "Me". Ganske slemt, når jeg begynner å bli lei av snøen og var max missunnelig på Børge som fikk en hel uke i solfulle Florida:S Men satte utrolig stor pris på kortet da:D
Det neste kortet, det på midten, var fra Silje og Anne-Lise i York:D Det var gøy:D Fint kort var det også. Ett med en stor borg med masse lys..
Men det brevet som betydde mest denne gangen, var brevet jeg fikk på jobb. Det var fra ACTA Imi Kirkensbibelskole, som ønsket meg velkommen som elev i skoleåret 2010/2011. Wææææ. Det er helt sykt at jeg skal, sykt på en bra måte. Les tidligere innlegg for å se hvordan dette har formet seg over lengre tid.
Det er en stund siden jeg søkte, rett etter Impuls faktisk, så det er godt en måned siden jeg søkte. Og da jeg søkte visste jeg at jeg var ca nr 25 som søkte, så mest sannsynlig ville jeg få tilbudet om plass. Og jeg tok beslutningen om å takke ja, før jeg fikk tilbudet. Derfor var det bare en stille glede i hjertet når jeg fikk brevet idag. Ikke den overveldende gleden som jeg vet at er der når jeg virkelig tenker over at jeg skal få lov til å gå sammen med 40 fantastiske mennesker, og bli så mye bedre kjent med megselv og bruke mye tid på Gud. Ett helt år hvor hovedfokuset blir hvordan vennskapet mellom meg og Gud kan få utvikle seg til det beste vennskapet jeg noensinne kan ha. Det er helt vilt å tenke på. Jeg gleder meg.
Det kiler i magen, jeg har forventninger til dette året som ligger forran meg. Men det vil ikke si at jeg ikke har forventninger til tiden frem til ACTA begynner. For det har jeg også. I hele år har det foregått prosesser i hele meg, og det forventer jeg at skal fortsette. Jeg føler at jeg kjenner megselv litt bedre nå, enn jeg gjorde før. Men merker også at det er mye mer jeg vil vite om megselv. Det høres kanskje rart ut, men sånn er det.
Idag betalte jeg innmeldingsavgiften, krysset av hvilket valgfag jeg vil ha, og hvor jeg foretrekker og bo. Imorgen på jobb skal jeg levere det:D Jeg gleder meg til å se mer av Gud i mitt liv, til å se hvordan hverdagen med Gud er, og merke mer og mer til at Gud alltid er der, uansett hva som skjer. At Han bare styrker og elsker meg mer enn jeg noensinne kunne forstå. Jeg gleder meg til at Gud sprenger de tåpelige små grensene som jeg setter for hva Gud kan eller ikke kan. Jeg gleder meg til å bli utfordret, og få utfordre andre til å leve nærmere Gud.
Wow, for et år som ligger forran, I like it, BIG time:D
Oh, I can't believe this is happening to me -
Some people wait a lifetime, for a moment like this..
Cecilie
Jeg kan ikke tro at jeg er så heldig som jeg er. Alt bare faller på plass. Gud er god, og jeg vet at Han er med meg igjennom alt<3
På mandag fikk jeg brev i posten (vell, nesten hvertfall. Fikk det på jobb sånn egentlig), samt kort i posten (levert av postmannen) og kort på døra (fra kortskriveren himself;)). Wow.. Masse post.
Begynner med det sist nevnte, det kom nesten direkte fra Florida, med frimerke og greier, men ikke sendt i posten, for Børge fant ikke postkasse på flyplassen. Det var ett flott kort, med bilde av noen som måkte snø i det øverste hjørnet, og noen som lå og slikket sol i det nederste hjørnet. øverst stod det "You" og nederst stod det "Me". Ganske slemt, når jeg begynner å bli lei av snøen og var max missunnelig på Børge som fikk en hel uke i solfulle Florida:S Men satte utrolig stor pris på kortet da:D
Det neste kortet, det på midten, var fra Silje og Anne-Lise i York:D Det var gøy:D Fint kort var det også. Ett med en stor borg med masse lys..
Men det brevet som betydde mest denne gangen, var brevet jeg fikk på jobb. Det var fra ACTA Imi Kirkensbibelskole, som ønsket meg velkommen som elev i skoleåret 2010/2011. Wææææ. Det er helt sykt at jeg skal, sykt på en bra måte. Les tidligere innlegg for å se hvordan dette har formet seg over lengre tid.
Det er en stund siden jeg søkte, rett etter Impuls faktisk, så det er godt en måned siden jeg søkte. Og da jeg søkte visste jeg at jeg var ca nr 25 som søkte, så mest sannsynlig ville jeg få tilbudet om plass. Og jeg tok beslutningen om å takke ja, før jeg fikk tilbudet. Derfor var det bare en stille glede i hjertet når jeg fikk brevet idag. Ikke den overveldende gleden som jeg vet at er der når jeg virkelig tenker over at jeg skal få lov til å gå sammen med 40 fantastiske mennesker, og bli så mye bedre kjent med megselv og bruke mye tid på Gud. Ett helt år hvor hovedfokuset blir hvordan vennskapet mellom meg og Gud kan få utvikle seg til det beste vennskapet jeg noensinne kan ha. Det er helt vilt å tenke på. Jeg gleder meg.
Det kiler i magen, jeg har forventninger til dette året som ligger forran meg. Men det vil ikke si at jeg ikke har forventninger til tiden frem til ACTA begynner. For det har jeg også. I hele år har det foregått prosesser i hele meg, og det forventer jeg at skal fortsette. Jeg føler at jeg kjenner megselv litt bedre nå, enn jeg gjorde før. Men merker også at det er mye mer jeg vil vite om megselv. Det høres kanskje rart ut, men sånn er det.
Idag betalte jeg innmeldingsavgiften, krysset av hvilket valgfag jeg vil ha, og hvor jeg foretrekker og bo. Imorgen på jobb skal jeg levere det:D Jeg gleder meg til å se mer av Gud i mitt liv, til å se hvordan hverdagen med Gud er, og merke mer og mer til at Gud alltid er der, uansett hva som skjer. At Han bare styrker og elsker meg mer enn jeg noensinne kunne forstå. Jeg gleder meg til at Gud sprenger de tåpelige små grensene som jeg setter for hva Gud kan eller ikke kan. Jeg gleder meg til å bli utfordret, og få utfordre andre til å leve nærmere Gud.
Wow, for et år som ligger forran, I like it, BIG time:D
Oh, I can't believe this is happening to me -
Some people wait a lifetime, for a moment like this..
Cecilie
lørdag 27. februar 2010
Engel?
torsdag 25. februar 2010
Quiz?
Løyet til noen? Ja
Brent deg? Ja
Vært i fengsel? Nei
Gått alene om natten? Mhm.
Stjålet en bil? Nei
Sett noen dø? Nei
Blitt arrestert? Nei
Vært i et fly? Ja, og jeg overlevde:D
Tent fyr på noe? Mmhmm, fyrstikker:P
Tent fyr på en del av deg selv med vilje? Nope
Stått på snowboard? Jess, and I like it:D
Ligget på ryggen og sett på skyene? Mmhm, helst i noens armkrok.
Sett på stjernene? Jepp, fint med armkrok der også.
Hatt lyst til å dykke? Anytime, I'm game:)
Grått deg selv i søvn? Ja, litt for ofte.
Gjort noe som du lovde deg selv å ikke gjøre? Ja
Fanget snøflak med tungen? Ja, selvfølgelig. Men gjør det ikke nå lengre, vil ha vår
Danset i regnet? Lenge siden.
Skreve brev til julenissen? Nei
Sett soloppgang med noen du virkelig brydde deg om? Nei, dessverre. Men har noe å se frem til da
Blåst bobler? Gøy gøy
Fått et ønske oppfylt? Ja.
Hoppet fra en bro? Jepp, sånn liten en.
Spist katte-/hundemat? Nei.
Kysset et speil? Ja, med lebestift på:D
Kysset en fisk? Nei.
Sittet på et tak? Jepp, bytta takstein på huset hjemme.
Surfet? Bare vindsurfet
Snakket med noen i mere en 6 timer i telefonen? Tror jeg har ca 4 som rekord.
Trodd på spøkelser? Casper det snille spøkelset
Blitt dyttet i et basseng med klær på? Har hoppet i bassenget selv
Ledd så mye at du begynte å grine? JA:D
Glemt noen sitt navn? Ca hver dag på jobb:P
Gått ut offentlig i pysj? har skjedd ja.
Grått mens du så en film? Jepp, jenter har lov til det.
Vært på en scene? Ja
Vært i sengen til en du ikke vil være i sengen til? nei.
Vært i New York? Nei, men det står på programmet/ønskelisten.
Vært i California? Nei.
Vært i Thailand? Nei.
Vært i Spania? Nei, med mindre det teller at mamma var gravid med meg når hun var på ferie da.
Blitt dolket i ryggen? Gi meg en bedre definisjon på spørsmålet
Mistet en/flere av dine bestevenner? Ja, venner kommer og går, men ingen er permanent borte
Lekt flasketuten peker på? Ja
Sydd hos doktoren? Jepp, bakhodet med øks, samt fjernet noen vorter.
Bitt noen? Ja.
Hatt vannkopper? Ja, merke på magen ennå
Vært på blind date? Nei.
Ringt tulle telefoner? Ja.
Klatret i et tre og falt ned? Ikke det jeg kan huske, vært altfor forsiktig når jeg var liten, og nå vet jeg bedre
Likt noen så mye at du har grått? Ja.
Prøvd å ta selvmord? Nei.
Drept et dyr? Teller mus i musefelle?
Ringt med skjult nummer? Ja:D
Vært forelsket i noen som ikke en gang visste hvem du var? Ohyes
Vært på nettet i over et døgn i strekk? Nei, ikke ennå.
Hatt en fantasivenn? hvem har vell ikke det?
Drømt at du var en annen? Ja.
Sovet til klokka 4 på dagen? Tror det, men da ranglet jeg kraftig på forhånd.
Hatt hull i tennene? Ja, måtte trekke en tann som ble blå
Vært i begravelse? Ja.
Suttet på tommelen? Smukk var ikke noe for meg, likte tommelen best jeg.
Vært i Sverige? Ja.
Baksnakket noen? Ja.
Drukket gammel melk? Ja, fant klumper i glasset når jeg hadde tatt en slurk.
Spist sushi? Nei
Holdt pusten i over ett minutt? Tviler sterkt.
Hatt kyssesyke? Ja, var vekke i 5 uker fra barneskolen.
Besvimt? Ja, men bare en gang.
Blitt bitt av en hund? Nei.
Måttet gå til rektor? Nope, never. Snill jente jeg vettu;)
Gått deg vill i en by? Hehe.. dumt spørsmål:P
Vært mørkeredd? Ja, sjekker alle rom med å skru på lys før jeg går inn.
Sleiket noen på leggen? Emh. Nope.
Slått til en liten unge? Ikke i annet enn en lek i så fall.
Lest en bok? Ja:D deilig:D
Spist en hel grandiosa? Ja
Hoppet paradis? Ja
Hatt kjæreste? Ja..
De siste dagene har jeg sett altformye TV, altformange filmer, strikket en hel del, og spist heller lite. Jeg kjeder meg. Jeg vil spise masse rar mat uten at magen min lager rare lyder og gjør at jeg ikke får sove på nettene. Gud, gi meg tålmodighet og matlyst!
Cecilie<2
Brent deg? Ja
Vært i fengsel? Nei
Gått alene om natten? Mhm.
Stjålet en bil? Nei
Sett noen dø? Nei
Blitt arrestert? Nei
Vært i et fly? Ja, og jeg overlevde:D
Tent fyr på noe? Mmhmm, fyrstikker:P
Tent fyr på en del av deg selv med vilje? Nope
Stått på snowboard? Jess, and I like it:D
Ligget på ryggen og sett på skyene? Mmhm, helst i noens armkrok.
Sett på stjernene? Jepp, fint med armkrok der også.
Hatt lyst til å dykke? Anytime, I'm game:)
Grått deg selv i søvn? Ja, litt for ofte.
Gjort noe som du lovde deg selv å ikke gjøre? Ja
Fanget snøflak med tungen? Ja, selvfølgelig. Men gjør det ikke nå lengre, vil ha vår
Danset i regnet? Lenge siden.
Skreve brev til julenissen? Nei
Sett soloppgang med noen du virkelig brydde deg om? Nei, dessverre. Men har noe å se frem til da
Blåst bobler? Gøy gøy
Fått et ønske oppfylt? Ja.
Hoppet fra en bro? Jepp, sånn liten en.
Spist katte-/hundemat? Nei.
Kysset et speil? Ja, med lebestift på:D
Kysset en fisk? Nei.
Sittet på et tak? Jepp, bytta takstein på huset hjemme.
Surfet? Bare vindsurfet
Snakket med noen i mere en 6 timer i telefonen? Tror jeg har ca 4 som rekord.
Trodd på spøkelser? Casper det snille spøkelset
Blitt dyttet i et basseng med klær på? Har hoppet i bassenget selv
Ledd så mye at du begynte å grine? JA:D
Glemt noen sitt navn? Ca hver dag på jobb:P
Gått ut offentlig i pysj? har skjedd ja.
Grått mens du så en film? Jepp, jenter har lov til det.
Vært på en scene? Ja
Vært i sengen til en du ikke vil være i sengen til? nei.
Vært i New York? Nei, men det står på programmet/ønskelisten.
Vært i California? Nei.
Vært i Thailand? Nei.
Vært i Spania? Nei, med mindre det teller at mamma var gravid med meg når hun var på ferie da.
Blitt dolket i ryggen? Gi meg en bedre definisjon på spørsmålet
Mistet en/flere av dine bestevenner? Ja, venner kommer og går, men ingen er permanent borte
Lekt flasketuten peker på? Ja
Sydd hos doktoren? Jepp, bakhodet med øks, samt fjernet noen vorter.
Bitt noen? Ja.
Hatt vannkopper? Ja, merke på magen ennå
Vært på blind date? Nei.
Ringt tulle telefoner? Ja.
Klatret i et tre og falt ned? Ikke det jeg kan huske, vært altfor forsiktig når jeg var liten, og nå vet jeg bedre
Likt noen så mye at du har grått? Ja.
Prøvd å ta selvmord? Nei.
Drept et dyr? Teller mus i musefelle?
Ringt med skjult nummer? Ja:D
Vært forelsket i noen som ikke en gang visste hvem du var? Ohyes
Vært på nettet i over et døgn i strekk? Nei, ikke ennå.
Hatt en fantasivenn? hvem har vell ikke det?
Drømt at du var en annen? Ja.
Sovet til klokka 4 på dagen? Tror det, men da ranglet jeg kraftig på forhånd.
Hatt hull i tennene? Ja, måtte trekke en tann som ble blå
Vært i begravelse? Ja.
Suttet på tommelen? Smukk var ikke noe for meg, likte tommelen best jeg.
Vært i Sverige? Ja.
Baksnakket noen? Ja.
Drukket gammel melk? Ja, fant klumper i glasset når jeg hadde tatt en slurk.
Spist sushi? Nei
Holdt pusten i over ett minutt? Tviler sterkt.
Hatt kyssesyke? Ja, var vekke i 5 uker fra barneskolen.
Besvimt? Ja, men bare en gang.
Blitt bitt av en hund? Nei.
Måttet gå til rektor? Nope, never. Snill jente jeg vettu;)
Gått deg vill i en by? Hehe.. dumt spørsmål:P
Vært mørkeredd? Ja, sjekker alle rom med å skru på lys før jeg går inn.
Sleiket noen på leggen? Emh. Nope.
Slått til en liten unge? Ikke i annet enn en lek i så fall.
Lest en bok? Ja:D deilig:D
Spist en hel grandiosa? Ja
Hoppet paradis? Ja
Hatt kjæreste? Ja..
De siste dagene har jeg sett altformye TV, altformange filmer, strikket en hel del, og spist heller lite. Jeg kjeder meg. Jeg vil spise masse rar mat uten at magen min lager rare lyder og gjør at jeg ikke får sove på nettene. Gud, gi meg tålmodighet og matlyst!
Cecilie<2
tirsdag 23. februar 2010
Dersom alt annet slår feil, dunk hodet ditt her! Funker, funker ikke?
Og, for dere som kjenner meg, så vet dere at å spy er det verste jeg te. Jeg syntes det er på ubehagelig at jeg nesten besvimer.. Men alikevell har badegulvet og doen fått rimelig mye besøk i natt.. Det funker ikke å dunke hodet i veggen på alle ting:(
tirsdag 16. februar 2010
Det å la ting gå, og drømme stort, er skumle ting å gjøre, men jeg gjør det:D
Det er så mange ting jeg så gjerne skulle hatt svaret på. Så mange spørsmål jeg skulle likt å svare på, og vite om megselv, om andre og om fremtiden. Så mange folk jeg skulle hatt med meg videre som nære venner videre i livet. Men av og til må en gi slipp, og det er så sykt vanskelig. Jeg liker ikke å gi slipp, det er det vanskeligste som finnes, for min et. Tenk alle de; hva om, og attesom man kan fundere på, som man ikke kan fundere på om man lar ting gå. Og det er kanskje bra, så kan en leve i nuet istedenfor det som kunne ha vært. Det er så mange ting jeg ikke har gjort ennå, som jeg vil gjøre, og av en eller annen grunn vet jeg at om jeg ikke får ræva i gir, så vil de fremdeles være disse drømmene, om mange mange år til.
Jeg har sinnsykt lyst til å gjøre så mange ting, og her er en liten note to self:
Jeg vil ta flere sjangser, tørre å risikere å tryne saftig.
Jeg vil reise til ett annet land (les flere)og bo der over en lang periode, eller besøke en kort periode. Bli kjent med kulture, skaffe meg handlevaner og få en god vennegjeng på andre steder av jorden.
Jeg vil fullføre en utdannelse, men vet bare ikke helt hvilken ennå.
Jeg vil skrive en bok, og helst en hel serie, om noe som er viktig go får bety mye for dem som leser dem, slik at de får et nærere forhold til seg selv og gud, samt de rundt demselv.
Jeg vil definitivt gifte meg og få barn, og ja, du kan lese i flertall;) Som så mange andre ting på lista, vet jeg ikke med hvem, hvor eller når, men det spiller ingen rolle. Jeg vet jeg skal få oppleve det:)
Jeg har ett stort ønske om å bli sprek som i å løpe og trene, men vi får se hva som skjer:) Jeg har alltids swingen og KRIK, så det holder det og:)
Men mest av alt vil jeg lære mer av og stole på Gud, og leve ett liv nært inntil han. Dette er det jeg gleder meg mest til akkurat nå:)
Jeg er snart nødt til å gjøre noe med alt jeg har lyst til å gjøre noe med. Jeg har bare ikke gøtset til å gjøre det ennå. Jeg trenger så sinnsykt mange spark i raua fra dere rundt meg, men mest av alt fra Gud.
Jeg gleder meg og gruer meg for alle sparka i raua, kommer til å få blåmerker, dette på tryne og slå meg helseløs kanskje til og med:P Men jeg gir alle penga og satser på Gud og livet med han. Jeg vet dypt i hjertet at det er ikke noe annet valg jeg heller vil ta, enn å satse på Gud og det livet han har for meg.
Selv om det innebærer at jeg må ta sjangser jeg normalt ikke ville tatt, fordi jeg skjuler meg bak at jeg er pingle. Men med Gud på siden min, kan jeg ikke fortsette å si at jeg er pingle. Og dessuten begynner det å gå opp for meg at jeg ikke er så pingle.
Det betyr også at jeg av og til må gi slipp på personer, steder og ting (som betyr masse for meg og som alltid vil gjøre det) fordi veien deres går andre steder enn mine veier går.
Og det betyr at jeg alltid kan stole på at Gud er der for meg, uansett hvor jeg går og hva som skjer. Det er et godt løfte å stole på:)
nattinatt<3
Jeg har sinnsykt lyst til å gjøre så mange ting, og her er en liten note to self:
Jeg vil ta flere sjangser, tørre å risikere å tryne saftig.
Jeg vil reise til ett annet land (les flere)og bo der over en lang periode, eller besøke en kort periode. Bli kjent med kulture, skaffe meg handlevaner og få en god vennegjeng på andre steder av jorden.
Jeg vil fullføre en utdannelse, men vet bare ikke helt hvilken ennå.
Jeg vil skrive en bok, og helst en hel serie, om noe som er viktig go får bety mye for dem som leser dem, slik at de får et nærere forhold til seg selv og gud, samt de rundt demselv.
Jeg vil definitivt gifte meg og få barn, og ja, du kan lese i flertall;) Som så mange andre ting på lista, vet jeg ikke med hvem, hvor eller når, men det spiller ingen rolle. Jeg vet jeg skal få oppleve det:)
Jeg har ett stort ønske om å bli sprek som i å løpe og trene, men vi får se hva som skjer:) Jeg har alltids swingen og KRIK, så det holder det og:)
Men mest av alt vil jeg lære mer av og stole på Gud, og leve ett liv nært inntil han. Dette er det jeg gleder meg mest til akkurat nå:)
Jeg er snart nødt til å gjøre noe med alt jeg har lyst til å gjøre noe med. Jeg har bare ikke gøtset til å gjøre det ennå. Jeg trenger så sinnsykt mange spark i raua fra dere rundt meg, men mest av alt fra Gud.
Jeg gleder meg og gruer meg for alle sparka i raua, kommer til å få blåmerker, dette på tryne og slå meg helseløs kanskje til og med:P Men jeg gir alle penga og satser på Gud og livet med han. Jeg vet dypt i hjertet at det er ikke noe annet valg jeg heller vil ta, enn å satse på Gud og det livet han har for meg.
Selv om det innebærer at jeg må ta sjangser jeg normalt ikke ville tatt, fordi jeg skjuler meg bak at jeg er pingle. Men med Gud på siden min, kan jeg ikke fortsette å si at jeg er pingle. Og dessuten begynner det å gå opp for meg at jeg ikke er så pingle.
Det betyr også at jeg av og til må gi slipp på personer, steder og ting (som betyr masse for meg og som alltid vil gjøre det) fordi veien deres går andre steder enn mine veier går.
Og det betyr at jeg alltid kan stole på at Gud er der for meg, uansett hvor jeg går og hva som skjer. Det er et godt løfte å stole på:)
nattinatt<3
lørdag 13. februar 2010
Øytun på sitt beste:d
torsdag 11. februar 2010
Den store verdenen:D
I morgen skal jeg ut i den store verden. Jeg skal fly langt avsted. Først til Oslo, henge noen timer på flyplassen der, og så skal jeg videre til Alta. Lille meg skal ut av Stavanger for første gang siden jeg kom bort her etter jul:) Det blir deilig, ikke at jeg ikke liker å være i Stavanger, for det gjør jeg. Stavanger er byen i mitt hjerte (Mandal er verdens navle derimot;)) og jeg føler meg virkelig hjemme her etter halvannet år. Gjorde forsåvidt det etter de to første ukene herborte i fjor høst:)
Anyway, gleder meg til å reise til Alta i morgen, skal besøke lillebror som går på folkehøyskole der:) Det blir stas, skal visst sove på hems, og så er de visst ikke snille med storesøstre, og så kommer det 40 russere på besøk under filmfestivalen som finner sted i helgen.
Det blir spennende, og litt skummelt. Masse masse folk jeg ikke kjenner og så usannsynlig mange nye fjes. Jeg gleder meg til å se og treffe folk lillebror har snakket mye om, se rom han henger mye i, og skiene de kjøpte på loppemarked sammen med den gamle sofaen. Det blir rart å være storesøster og besøke, istedet for å være storesøster og få besøk.. Men sånn er livet, plutselig er til og med lillebror mer enn 16 år og har nettopp fått scooterlappen..
Jeg gleder meg og det er bra:D Har dessuten også pakket ferdig og skal snart legge meg siden jeg skal usannsynlig tidlig opp i morgen, da flyet mitt går 07.15 på morgenen og jeg alltid må være usannsynlig sikker på at jeg ikke mister flyet(så jeg kommer usannsylig tidlig på flyplassen:P)
Herren er min hyrde,jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile,og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider.
Dette er gode løfter for en til tider sliten jente med altformye tankevirksomhet og for lite fysisk aktivitet. Gud er god i mitt liv og kan være det i ditt og, hvis du vil?
nattinatt, cecilie<3
Anyway, gleder meg til å reise til Alta i morgen, skal besøke lillebror som går på folkehøyskole der:) Det blir stas, skal visst sove på hems, og så er de visst ikke snille med storesøstre, og så kommer det 40 russere på besøk under filmfestivalen som finner sted i helgen.
Det blir spennende, og litt skummelt. Masse masse folk jeg ikke kjenner og så usannsynlig mange nye fjes. Jeg gleder meg til å se og treffe folk lillebror har snakket mye om, se rom han henger mye i, og skiene de kjøpte på loppemarked sammen med den gamle sofaen. Det blir rart å være storesøster og besøke, istedet for å være storesøster og få besøk.. Men sånn er livet, plutselig er til og med lillebror mer enn 16 år og har nettopp fått scooterlappen..
Jeg gleder meg og det er bra:D Har dessuten også pakket ferdig og skal snart legge meg siden jeg skal usannsynlig tidlig opp i morgen, da flyet mitt går 07.15 på morgenen og jeg alltid må være usannsynlig sikker på at jeg ikke mister flyet(så jeg kommer usannsylig tidlig på flyplassen:P)
Herren er min hyrde,jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile,og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider.
Dette er gode løfter for en til tider sliten jente med altformye tankevirksomhet og for lite fysisk aktivitet. Gud er god i mitt liv og kan være det i ditt og, hvis du vil?
nattinatt, cecilie<3
tirsdag 9. februar 2010
Lovsang - tilbedelse og tilflukt
I det siste har det gått mye i lovsang når jeg hører på musikk. Og det liker jeg. De fleste dagene hvertfall. Og det er deilig. Men andre dager vil jeg absolutt ikke høre lovsang. Det passer liksom bare ikke..
Men så hørte jeg noen snakke om dette, at du kan komme til lovsang selv om det er vanskelig å helhjertet mene det en synger. La lovsangen være en tilflukt, hvor du kan rope ut ønsker og lengsler og bare henge med Gud. Noen ganger er lovsangen god, gir deg ro, eller friker deg ut. Noen ganger mener du hvert eneste ord, fra dypet av ditt hjerte, men andre ganger beveger munnen seg automatisk, mens hjertet er ett helt annet sted.
Ta det med ro, Gud vet uansett hvordan du har det, og det er ikke det som betyr noe. Det som betyr noe er at du er der! At du kommer og tør å være sårbar.
Dette har jeg fått kjenne på i høst. Det er ikke alltid at hjertet har vert med på det munnen synger og bekjenner. Det er ikke alltid at jeg har følt for å gå på gudstjeneste, men hver eneste gang jeg har gått, har jeg mottatt i overflod av gode gaver fra Gud. Det kan godt hende jeg har gått hjem etter gudstjeneste og vært helt utkjørt, men det er slik livet er.
Poenget er at Gud ser deg uansett hvor du er og hva du gjør. Han har levd et fullt liv som menneske, med sorger, gleder og fristelser. Han vet hva du går gjennom, og er med deg hvert skritt på veien. Det har jeg kjent så utrolig mye på i høst og det gleder meg:D Jeg vil se mer av Gud i mitt liv!
Men så hørte jeg noen snakke om dette, at du kan komme til lovsang selv om det er vanskelig å helhjertet mene det en synger. La lovsangen være en tilflukt, hvor du kan rope ut ønsker og lengsler og bare henge med Gud. Noen ganger er lovsangen god, gir deg ro, eller friker deg ut. Noen ganger mener du hvert eneste ord, fra dypet av ditt hjerte, men andre ganger beveger munnen seg automatisk, mens hjertet er ett helt annet sted.
Ta det med ro, Gud vet uansett hvordan du har det, og det er ikke det som betyr noe. Det som betyr noe er at du er der! At du kommer og tør å være sårbar.
Dette har jeg fått kjenne på i høst. Det er ikke alltid at hjertet har vert med på det munnen synger og bekjenner. Det er ikke alltid at jeg har følt for å gå på gudstjeneste, men hver eneste gang jeg har gått, har jeg mottatt i overflod av gode gaver fra Gud. Det kan godt hende jeg har gått hjem etter gudstjeneste og vært helt utkjørt, men det er slik livet er.
Poenget er at Gud ser deg uansett hvor du er og hva du gjør. Han har levd et fullt liv som menneske, med sorger, gleder og fristelser. Han vet hva du går gjennom, og er med deg hvert skritt på veien. Det har jeg kjent så utrolig mye på i høst og det gleder meg:D Jeg vil se mer av Gud i mitt liv!
onsdag 3. februar 2010
Innsiden på utsiden?
lørdag 30. januar 2010
Impuls 2010
Trikset er ikke å vite hvor en skal men hvem en går sammen med.. Jeg vet hvem jeg går sammen med og da stoler jeg på at gud vil lede meg i valg og veikryssi jeg vet også at han går med meg hvorenn jeg går, det har hans ord lovet meg.
Jeg tror også på at hans virkelighet er større enn min, og den vil jeg ha en del av, gjennom jesus.. Jeg tror en bølge slår over hele landet og vekker en ny generasjon for jesus<3
fredag 29. januar 2010
Impuls 2010
Det skjer noe stort - jeg kjenner det på meg
det kribler og varmer i hele kroppen
jeg vet at du lever og håper og se deg
å bo i din kjærlighet - det er toppen!
Altså, i helgen er det Impuls som står på planen. Det kribler og varmer og kiler og gleder seg i hele meg! 2500 ungdommer for Jesus, medarbeidere for Jesus, mat og underholdning for Jesus.
Jeg kjenner i hjertet at noe skal skje denne helgen. Noe stort. Noe som sprenger alle grenser. Og for en gang skyld er jeg ikke redd for hvilke grenser Gud sprenger. Om Han tar alle sammen, er det iorden for meg. Jeg har forventninger som overgår alt jeg tidligere har kjent. Noe skjer denne helgen, jeg vet bare ikke hva, og det er iorden.
Jeg gleder meg til å se fruktene etter Impuls, ikke sånn å forstå at jeg gleder meg til Impuls er over, for det gjør jeg ikke. Men jeg gleder meg til å se at Gud virkelig ser til hjertet og bor i hjertene til alle de 2500 undgommene som kommer hit til helgen. Og at Han etter helgen bruker det som skjer i helgen til å tenne nye hjerter, på hjemstedene til ungdommene.
Jeg gleder meg, gleder du deg?
det kribler og varmer i hele kroppen
jeg vet at du lever og håper og se deg
å bo i din kjærlighet - det er toppen!
Altså, i helgen er det Impuls som står på planen. Det kribler og varmer og kiler og gleder seg i hele meg! 2500 ungdommer for Jesus, medarbeidere for Jesus, mat og underholdning for Jesus.
Jeg kjenner i hjertet at noe skal skje denne helgen. Noe stort. Noe som sprenger alle grenser. Og for en gang skyld er jeg ikke redd for hvilke grenser Gud sprenger. Om Han tar alle sammen, er det iorden for meg. Jeg har forventninger som overgår alt jeg tidligere har kjent. Noe skjer denne helgen, jeg vet bare ikke hva, og det er iorden.
Jeg gleder meg til å se fruktene etter Impuls, ikke sånn å forstå at jeg gleder meg til Impuls er over, for det gjør jeg ikke. Men jeg gleder meg til å se at Gud virkelig ser til hjertet og bor i hjertene til alle de 2500 undgommene som kommer hit til helgen. Og at Han etter helgen bruker det som skjer i helgen til å tenne nye hjerter, på hjemstedene til ungdommene.
Jeg gleder meg, gleder du deg?
søndag 24. januar 2010
Finne den rette? ... Meg?
torsdag 14. januar 2010
Bibelskole?
Noe skjer med hjertet mitt.
Akkurat nå, i dette øyeblikket.
Jeg vet ikke hva det er. Har ingen aning.
Men jeg merker jeg er sulten på forandring.
Flere ganger i løpet av det siste året, har tre forskjellige personer spurt meg om jeg ikke skulle tatt ett år på bibelskole. Jeg, som praktiskt talt er oppvokst på bibelskole, sett kullene komme og gå. Sett forandringen, men merket mest til at folk reiser, og sjeldent kommer tilbake. Bibelskole skremmer meg. Det forteller absolutt alle at jeg satser på Jesus og lar han være Herre i mitt liv. Det setter meg i en bås, og det er skummelt. Jeg vil kontrollere hva andre folk tenker om meg, uten at de setter meg i bås fordi jeg er kristen.
Jeg fikk spørsmålet senest i dag. "Cecilie, du skal ikke ta ett år på bibelskole kanskje?" Siden jeg fikk det spørsmålet for første gang, har reaksjonen forandret seg fra: "Haha, er du morsom, jeg er jo kristen, jeg trenger ikke gå på bibelskole for å bli bedre kjent med Gud og hva han vil, det fikser vi på egenhånd" til "Joo, jeg har tenkt på det, men vet ikke hvordan jeg skal få det til med skole, jobb osv" til reaksjonen min idag - "Det er så syykt mye jeg ikke forstår ang Gud, Jesus og Den hellige ånd, hvordan man lever som kristen, hvordan man tør stole på at Gud er god og hvordan min tro kan påvirke livet mitt og andres på den beste mulige måten. Jeg er sulten på å vite mer".
Det har vært en rastløshet i meg i hele dag, tre timer med undervisning er utrolig lite, men du så lang tid det tok idag. Beina tripper, tankene flyr. Jeg er rastløs etter at noe skal skje. Hjertet banker, tårene triller og pulsen lever sitt eget liv.
Det skremmer meg å tenke på å flytte ut fra der jeg bor, til et internat med maaaange mange andre folk. Det skremmer meg å plutselig sette utdannelsen enda mer på pause. Det skremmer meg å vite at mine grenser på alt som har med Gud å gjøre kommer til å forandre seg radikalt. Om jeg tar bibelskole, vet jeg ingenting om hva som skjer med livet mitt. Ikke annet enn at jeg legger det i Guds hender og stoler på Han. Men jeg vet også at året er en investering i livet og at jeg kommer til å vokse ut av hvem jeg er i dag, og inn i den jeg er på vei til å bli.
Be for meg, be om at Gud må gi meg fred på hva jeg skal gjøre til høsten. Bibelskoler har allerede begynt å motta søknader på plasser til skoleåret som kommer.
Keep on running!
Cecilie<3
Akkurat nå, i dette øyeblikket.
Jeg vet ikke hva det er. Har ingen aning.
Men jeg merker jeg er sulten på forandring.
Flere ganger i løpet av det siste året, har tre forskjellige personer spurt meg om jeg ikke skulle tatt ett år på bibelskole. Jeg, som praktiskt talt er oppvokst på bibelskole, sett kullene komme og gå. Sett forandringen, men merket mest til at folk reiser, og sjeldent kommer tilbake. Bibelskole skremmer meg. Det forteller absolutt alle at jeg satser på Jesus og lar han være Herre i mitt liv. Det setter meg i en bås, og det er skummelt. Jeg vil kontrollere hva andre folk tenker om meg, uten at de setter meg i bås fordi jeg er kristen.
Jeg fikk spørsmålet senest i dag. "Cecilie, du skal ikke ta ett år på bibelskole kanskje?" Siden jeg fikk det spørsmålet for første gang, har reaksjonen forandret seg fra: "Haha, er du morsom, jeg er jo kristen, jeg trenger ikke gå på bibelskole for å bli bedre kjent med Gud og hva han vil, det fikser vi på egenhånd" til "Joo, jeg har tenkt på det, men vet ikke hvordan jeg skal få det til med skole, jobb osv" til reaksjonen min idag - "Det er så syykt mye jeg ikke forstår ang Gud, Jesus og Den hellige ånd, hvordan man lever som kristen, hvordan man tør stole på at Gud er god og hvordan min tro kan påvirke livet mitt og andres på den beste mulige måten. Jeg er sulten på å vite mer".
Det har vært en rastløshet i meg i hele dag, tre timer med undervisning er utrolig lite, men du så lang tid det tok idag. Beina tripper, tankene flyr. Jeg er rastløs etter at noe skal skje. Hjertet banker, tårene triller og pulsen lever sitt eget liv.
Det skremmer meg å tenke på å flytte ut fra der jeg bor, til et internat med maaaange mange andre folk. Det skremmer meg å plutselig sette utdannelsen enda mer på pause. Det skremmer meg å vite at mine grenser på alt som har med Gud å gjøre kommer til å forandre seg radikalt. Om jeg tar bibelskole, vet jeg ingenting om hva som skjer med livet mitt. Ikke annet enn at jeg legger det i Guds hender og stoler på Han. Men jeg vet også at året er en investering i livet og at jeg kommer til å vokse ut av hvem jeg er i dag, og inn i den jeg er på vei til å bli.
Be for meg, be om at Gud må gi meg fred på hva jeg skal gjøre til høsten. Bibelskoler har allerede begynt å motta søknader på plasser til skoleåret som kommer.
Keep on running!
Cecilie<3
mandag 11. januar 2010
Heilt vilt:D
Det er sykt hvordan man plutselig oppfatter noe man har vært veldig treig til å oppfatte før. Som for eksempel at sola skinner utrolig nydelig på morgenen på vei til jobb eller hvor mye en klem fra et lite barn kan varme hele hjertet hele dagen:D Gode venner som velger å bruke sin tid på meg. Kaffe på kveldstid sammen med sjokolade. God musikk mens man henger opp tøyet på tørkestativet. Slækketid på sofaen før middag og etter middag! Is på vann rundt om i området, slik at en kan slite ut de musklene som en glemmer at en hadde, sol og blå himmel omtrent hver dag. En Gud som sprenger boksen vi putter Ham inn i. En deilig seng å samle krefter i..
Gud dekker virkelig bord for meg, forran øynene på mine fiender. Om jeg ikke har så mange synlige fiender, så er de tilstede. Og alikevell så har jeg det så sinnsykt godt, for jeg kan forsyne meg av alt som står på Guds bord, og det står rett forran meg og bugner over med goder som Gud lengter etter å gi meg. Tenk så god Gud er!
Dette bordet står forran deg også, du må bare takke ja, og sette deg ned og nyte maten og godene:D Det kan ikke bli bedre:D
Cecilie<3
Gud dekker virkelig bord for meg, forran øynene på mine fiender. Om jeg ikke har så mange synlige fiender, så er de tilstede. Og alikevell så har jeg det så sinnsykt godt, for jeg kan forsyne meg av alt som står på Guds bord, og det står rett forran meg og bugner over med goder som Gud lengter etter å gi meg. Tenk så god Gud er!
Dette bordet står forran deg også, du må bare takke ja, og sette deg ned og nyte maten og godene:D Det kan ikke bli bedre:D
Cecilie<3
torsdag 7. januar 2010
onsdag 6. januar 2010
nyttårsforsetter
Jeg har i det siste merket at jeg har en tendens til å sette meg i situasjoner hvor jeg mest sannsynelig blir såret eller lei meg. Jeg vet ofte, når jeg tar valget, at det er et dumt valg som jeg er den eneste som kommer til å slite med. Men allikevell velger jeg slik at jeg blir såret. Dette er en tendens jeg har lyst til å gjøre noe med, altså jeg vil begynne å tenke over ting, før jeg gjør det, og ikke etter, slik det er nå.
Trikset er bare å finne ut hvordan jeg skal klare det?
Jeg aner ikke, hadde jeg visst det ville jeg mest sannsyligvis valgt anderledes. Jeg håper hvertfall at jeg ville valgt anderledes.
En ting vet jeg hvertfall, bønn og samtale med Gud er en veldig god start på det. Bønn om tålmodighet og visdom slik at jeg kan ta gode valg, valg som ikke bare gavner meg, men som også gavner de rundt meg på en god måte. Og selvfølgelig tålmodighet til å se resultater.
"Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag." Filipperne 1,6.
Cecilie<3
Trikset er bare å finne ut hvordan jeg skal klare det?
Jeg aner ikke, hadde jeg visst det ville jeg mest sannsyligvis valgt anderledes. Jeg håper hvertfall at jeg ville valgt anderledes.
En ting vet jeg hvertfall, bønn og samtale med Gud er en veldig god start på det. Bønn om tålmodighet og visdom slik at jeg kan ta gode valg, valg som ikke bare gavner meg, men som også gavner de rundt meg på en god måte. Og selvfølgelig tålmodighet til å se resultater.
"Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag." Filipperne 1,6.
Cecilie<3
søndag 3. januar 2010
Nytt år, nye muligheter!
Akkurat nå kunne jeg skrevet om alt det spennende det nye året bringer med seg. Ramsa opp i det vide og det breie om hva jeg skal eller ikke skal, hva jeg ønsker og drømmer om skal skje, og hva som absolutt ikke skal skje. Men det eneste jeg kommer på er at jeg VET det kommer til å bli bedre enn det forrige. Jeg har den følelsen som sier dette blir bra, kånge superdupert å heilt topp!
Men jeg vet en ting som også er sikkert, nemlig at kjærlighet og gutter er noe styr. Det er ikke til å komme unna med... Desverre. Man kan ikke leve med dem, og man kan heller ikke leve uten dem. Punktum! (Les som digresjon, frustrasjon som måtte ut bare:P)
Og så vet jeg også at jeg skal på ferie i løpet av året, typisk kanskje i vinterferien til ett varmt eller spennede sted. Eller kanskje begge deler?
Anyway, 2010 ligger blankt forran meg, og jeg gleder meg vilt til å se hvor jeg ender opp henne og hvilke planer Gud har for meg og mine i løpet av året som kommer. Jeg gleder meg big time!
Cecilie<3
Men jeg vet en ting som også er sikkert, nemlig at kjærlighet og gutter er noe styr. Det er ikke til å komme unna med... Desverre. Man kan ikke leve med dem, og man kan heller ikke leve uten dem. Punktum! (Les som digresjon, frustrasjon som måtte ut bare:P)
Og så vet jeg også at jeg skal på ferie i løpet av året, typisk kanskje i vinterferien til ett varmt eller spennede sted. Eller kanskje begge deler?
Anyway, 2010 ligger blankt forran meg, og jeg gleder meg vilt til å se hvor jeg ender opp henne og hvilke planer Gud har for meg og mine i løpet av året som kommer. Jeg gleder meg big time!
Cecilie<3
Abonner på:
Innlegg (Atom)