søndag 10. oktober 2010

Fireproof! (om å dunke hodet i veggen!)

Tja, hva skal man si? det er godt jeg har en skalle som tåler mye, for i det siste har den fått gjennomgått på litt for mange måter. Mentalt, fysisk og alle andre måter den kan utfordret på..

Sist fredag, før Bli-kjent-turen med StudentKRIKStavanger hadde jeg ett lite uhell. Det vil si, bokstøtta som stod på toppen av bokhylla bestemte seg for å dette ned akkurat når jeg sto under å ryddet noe inn i hyllen før jeg skulle reise på tur. Det gjorde vondt, og jeg fikk sår som blødde:O Tenk! aou aou.. Fikk kul midt i skillen.. Mn overlevde og alt det der;)

Kan du gjette ka som skjedde på torsdag? joda, jeg hadde lånt doen på Forum, og var på vei tilbake til klasserommet og vips, så sa det "BANG!!!" og der fikk panna mi sæ en SMELL for å si de sånn.. skilleveggen mellom forum og imi var litt nede, akkurat i øyenhøyde for å si de sånn! hehe.. aou aou.. har alltid hatt (hvertfall veeeldig lenge) hatt en bekymringsrynke midt mellom øynebrynene (og ja, vet jeg er vell ung for å ha bekymringsrynke men det har jeg:S). den gode nyheten er at den er borte siden kulen traff akkurat der rynken var:) den mindre gode nyheten er at jeg fikk en kul til, som ikke tar bort noen rynker, den lager bulker.

linken mellom hodedunking, gud og fireproof? Hmmm, er ikke sikker på at de henger sammen, mn kan jo prøve:P joda, jeg tror at siden jeg dunker hodet mitt inn i mange nye områder i livet, tanker og fysiske ting, så prøver gud å bruke dunkingen til en god ting. men jeg har ikke helt sjønt hva jeg skal lære. en ting er at jeg vet jeg lærer meg, er å se hvor jeg går henne, i bokstavlig form (skillevegger og glassdører osv:P) og billedlig form (hvor gud vil ha meg henne). Dette er veldig viktige ting, mn ikke hovedpointet. For det er at Gud elsker meg over alt på jord, og at det ikke er noenting som kan forandre Hans kjærlighet for meg.

Siterer fra "Fireproof" en film om ekteskap og om å ikke la partneren din være igjen i flammene (http://www.imdb.com/title/tt1129423/):

John Holt: Has she thanked you for anything you've done the last 20 days?
Caleb Holt: No! And you'd think after I washed the car, I've changed the oil, do the dishes, cleaned the house, that she would try to show me a little bit of gratitude. But she doesn't! In fact, when I come home, she makes me like I'm - like I'm an enemy! I'm not even welcome in my own home, Dad. That is what really ticks me off! Dad, for the last three weeks, I have bent over backwards for her. I have tried to demonstrate that I still care about this relationship. I bought her flowers, which she threw away. I have taken her insults and her sarcasm, but last night was it. I made dinner for her. I did everything I could to demonstrate that I care about her, to show value for her, and she spat in my face! She does not deserve this, Dad. I'm not doing it anymore! How am I supposed to show love to somebody over and over and over who constantly rejects me?
John Holt: [touches, then leans against cross] That's a good question.

Sånn er det med gud og meg. gud gir og gir og gir.. men jeg vil ikke alltid ha det han har for meg, for jeg ser ikke at det er godt for meg. og det caleb nådde gjennom til konen sin med var en donasjon med penger til noe hun brant for. for min del var det "fireproof!" som slo gjennom og gjorde at gud slo gjennom hos meg. konseptet med at gud elsker meg over alt på jord er stort, men jeg begynner å fatte pointet, endelig. Det følger autoritet med den kjærligheten, glede og barnslighet:D det liker jeg kjempegodt:D

Derfor sover vi ute under stjerneklar himmel i natt<3