Impuls 2010

Alt for jesu fot jeg legger. Alt hva jeg her kaller mitt.
Trikset er ikke å vite hvor en skal men hvem en går sammen med.. Jeg vet hvem jeg går sammen med og da stoler jeg på at gud vil lede meg i valg og veikryssi jeg vet også at han går med meg hvorenn jeg går, det har hans ord lovet meg.
Jeg tror også på at hans virkelighet er større enn min, og den vil jeg ha en del av, gjennom jesus.. Jeg tror en bølge slår over hele landet og vekker en ny generasjon for jesus<3

Impuls 2010

Det skjer noe stort - jeg kjenner det på meg
det kribler og varmer i hele kroppen
jeg vet at du lever og håper og se deg
å bo i din kjærlighet - det er toppen!

Altså, i helgen er det Impuls som står på planen. Det kribler og varmer og kiler og gleder seg i hele meg! 2500 ungdommer for Jesus, medarbeidere for Jesus, mat og underholdning for Jesus.

Jeg kjenner i hjertet at noe skal skje denne helgen. Noe stort. Noe som sprenger alle grenser. Og for en gang skyld er jeg ikke redd for hvilke grenser Gud sprenger. Om Han tar alle sammen, er det iorden for meg. Jeg har forventninger som overgår alt jeg tidligere har kjent. Noe skjer denne helgen, jeg vet bare ikke hva, og det er iorden.

Jeg gleder meg til å se fruktene etter Impuls, ikke sånn å forstå at jeg gleder meg til Impuls er over, for det gjør jeg ikke. Men jeg gleder meg til å se at Gud virkelig ser til hjertet og bor i hjertene til alle de 2500 undgommene som kommer hit til helgen. Og at Han etter helgen bruker det som skjer i helgen til å tenne nye hjerter, på hjemstedene til ungdommene.

Jeg gleder meg, gleder du deg?

Finne den rette? ... Meg?

Hvordan kan jeg lete etter den rette gutten for meg, når jeg ikke helt vet hvem den rette meg er?

Bibelskole?

Noe skjer med hjertet mitt.

Akkurat nå, i dette øyeblikket.

Jeg vet ikke hva det er. Har ingen aning.

Men jeg merker jeg er sulten på forandring.

Flere ganger i løpet av det siste året, har tre forskjellige personer spurt meg om jeg ikke skulle tatt ett år på bibelskole. Jeg, som praktiskt talt er oppvokst på bibelskole, sett kullene komme og gå. Sett forandringen, men merket mest til at folk reiser, og sjeldent kommer tilbake. Bibelskole skremmer meg. Det forteller absolutt alle at jeg satser på Jesus og lar han være Herre i mitt liv. Det setter meg i en bås, og det er skummelt. Jeg vil kontrollere hva andre folk tenker om meg, uten at de setter meg i bås fordi jeg er kristen.

Jeg fikk spørsmålet senest i dag. "Cecilie, du skal ikke ta ett år på bibelskole kanskje?" Siden jeg fikk det spørsmålet for første gang, har reaksjonen forandret seg fra: "Haha, er du morsom, jeg er jo kristen, jeg trenger ikke gå på bibelskole for å bli bedre kjent med Gud og hva han vil, det fikser vi på egenhånd" til "Joo, jeg har tenkt på det, men vet ikke hvordan jeg skal få det til med skole, jobb osv" til reaksjonen min idag - "Det er så syykt mye jeg ikke forstår ang Gud, Jesus og Den hellige ånd, hvordan man lever som kristen, hvordan man tør stole på at Gud er god og hvordan min tro kan påvirke livet mitt og andres på den beste mulige måten. Jeg er sulten på å vite mer".

Det har vært en rastløshet i meg i hele dag, tre timer med undervisning er utrolig lite, men du så lang tid det tok idag. Beina tripper, tankene flyr. Jeg er rastløs etter at noe skal skje. Hjertet banker, tårene triller og pulsen lever sitt eget liv.

Det skremmer meg å tenke på å flytte ut fra der jeg bor, til et internat med maaaange mange andre folk. Det skremmer meg å plutselig sette utdannelsen enda mer på pause. Det skremmer meg å vite at mine grenser på alt som har med Gud å gjøre kommer til å forandre seg radikalt. Om jeg tar bibelskole, vet jeg ingenting om hva som skjer med livet mitt. Ikke annet enn at jeg legger det i Guds hender og stoler på Han. Men jeg vet også at året er en investering i livet og at jeg kommer til å vokse ut av hvem jeg er i dag, og inn i den jeg er på vei til å bli.

Be for meg, be om at Gud må gi meg fred på hva jeg skal gjøre til høsten. Bibelskoler har allerede begynt å motta søknader på plasser til skoleåret som kommer.

Keep on running!
Cecilie<3

Heilt vilt:D

Det er sykt hvordan man plutselig oppfatter noe man har vært veldig treig til å oppfatte før. Som for eksempel at sola skinner utrolig nydelig på morgenen på vei til jobb eller hvor mye en klem fra et lite barn kan varme hele hjertet hele dagen:D Gode venner som velger å bruke sin tid på meg. Kaffe på kveldstid sammen med sjokolade. God musikk mens man henger opp tøyet på tørkestativet. Slækketid på sofaen før middag og etter middag! Is på vann rundt om i området, slik at en kan slite ut de musklene som en glemmer at en hadde, sol og blå himmel omtrent hver dag. En Gud som sprenger boksen vi putter Ham inn i. En deilig seng å samle krefter i..

Gud dekker virkelig bord for meg, forran øynene på mine fiender. Om jeg ikke har så mange synlige fiender, så er de tilstede. Og alikevell så har jeg det så sinnsykt godt, for jeg kan forsyne meg av alt som står på Guds bord, og det står rett forran meg og bugner over med goder som Gud lengter etter å gi meg. Tenk så god Gud er!

Dette bordet står forran deg også, du må bare takke ja, og sette deg ned og nyte maten og godene:D Det kan ikke bli bedre:D

Cecilie<3

blank

nyttårsforsetter

Jeg har i det siste merket at jeg har en tendens til å sette meg i situasjoner hvor jeg mest sannsynelig blir såret eller lei meg. Jeg vet ofte, når jeg tar valget, at det er et dumt valg som jeg er den eneste som kommer til å slite med. Men allikevell velger jeg slik at jeg blir såret. Dette er en tendens jeg har lyst til å gjøre noe med, altså jeg vil begynne å tenke over ting, før jeg gjør det, og ikke etter, slik det er nå.

Trikset er bare å finne ut hvordan jeg skal klare det?
Jeg aner ikke, hadde jeg visst det ville jeg mest sannsyligvis valgt anderledes. Jeg håper hvertfall at jeg ville valgt anderledes.

En ting vet jeg hvertfall, bønn og samtale med Gud er en veldig god start på det. Bønn om tålmodighet og visdom slik at jeg kan ta gode valg, valg som ikke bare gavner meg, men som også gavner de rundt meg på en god måte. Og selvfølgelig tålmodighet til å se resultater.

"Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag." Filipperne 1,6.

Cecilie<3

Nytt år, nye muligheter!

Akkurat nå kunne jeg skrevet om alt det spennende det nye året bringer med seg. Ramsa opp i det vide og det breie om hva jeg skal eller ikke skal, hva jeg ønsker og drømmer om skal skje, og hva som absolutt ikke skal skje. Men det eneste jeg kommer på er at jeg VET det kommer til å bli bedre enn det forrige. Jeg har den følelsen som sier dette blir bra, kånge superdupert å heilt topp!

Men jeg vet en ting som også er sikkert, nemlig at kjærlighet og gutter er noe styr. Det er ikke til å komme unna med... Desverre. Man kan ikke leve med dem, og man kan heller ikke leve uten dem. Punktum! (Les som digresjon, frustrasjon som måtte ut bare:P)

Og så vet jeg også at jeg skal på ferie i løpet av året, typisk kanskje i vinterferien til ett varmt eller spennede sted. Eller kanskje begge deler?

Anyway, 2010 ligger blankt forran meg, og jeg gleder meg vilt til å se hvor jeg ender opp henne og hvilke planer Gud har for meg og mine i løpet av året som kommer. Jeg gleder meg big time!

Cecilie<3