Gamle drømmer oppfylles..

Når jeg var liten, drømte jeg om mange ting. Man kan vell si at jeg var ett barn med god fantasi og egen underholdningsevne.

Uansett, Pippi var en stor helt. For hun pleide og sove med føttene på hodeputa og hodet under dyna, OG hun snorket. Noe jeg tidligere bare trodde gamle menn som bestefar (og kanskje pappa:P) gjorde. Dette var den store drømmen, og flink pike som jeg var, spurte jeg pappa om jeg fikk lov. Han sa noe sånt som om at når jeg kunne holde pusten en hel natt, aså kunne jeg sove med hodet under dyna og føttene på puta. Det sier seg selv at alle mine forsøk på å holde pusten sjelden varte lengre enn ett halvt minutt eller så. Derfor ble det ingen Pippisoving på meg. FØR nåh. Riktinok holdt jeg ikke pusten hele natten, og hodet var ikke under dyna, men midt på natten i natt lå jeg plutselig feil vei i sengen. Jeg har ingen peil på hvordan jeg har snudd meg uten å merke det, men det har jeg altså klart. De sier jeg har godt sovehjerte, jeg tror det stemmer.

Snorkingen? Joda jeg har ikke glemt den. Folk sier at jeg også snorker, men det er bare tull. Det er som sagt bare gamle menn som bestefar (og kanskje pappaer) som snorker. Hihi.

Det var en barndomsdrøm. Videre vil jeg fortelle om en annen drøm, men en tenåringsdrøm. Jeg ville som 16 åring ta både piersing i navlen og ta tattovering. Min kloke mor sa at hullet i navlen kunne jeg bestemme meg selv for å ta når jeg var 18, frem til det bestemte hun. Vi snakket aldri om tattoveringen på ordentlig, men jeg tror jeg forstod at samme regelen gjaldt for den også.

Når jeg fylte 18 hadde jeg ikke lenger lyst på piersing i navlen, så godt var det at jeg ventet. Men jeg hadde fremdeles lyst på tattovering, manglet bare masse mot for å gjøre det. Drømmen om tattovering falt litt inn i glemmeboken, noen år hvertfall.

Sist sommer tenkte jeg mye og lenge (på mange lange kveldsvakter) på hva jeg ville tattovere. Jeg var innom alt fra delfin til humlen og bien og endte tilsist opp med fotspor. Menneskefotspor vell og merke. Da var motivet i boks. Men så var det plasseringen som gjenstod. Lenge var planen å ha en rekke fotspor på venstre underarm, men en klok sjel(les Cathrine) minnet meg på at jeg mest sannsynligvis skal gifte meg en dag og om jeg vil ha en rekke fotspor løpende nedover armen min da. Og det kunne jeg ikke helt se for meg så jeg endte opp med å plassere dem på vristen. Det eneste som manglet nå var penger og hvilket studio jeg skulle ta den i, Mandal eller Stavanger?

Og tror du ikke at lille Mandal hadde fått seg nytt fint tattoveringsttudio når jeg kom hjem for sommeren? Så to dager etter at jeg hadde kommet hjem, hadde jeg bestilt time. Etter mye om og men og flytting av timer osv, ble jeg tattovert den 27.juli 2010 kl 13.00. ENDELIG! AT jeg måtte ha med meg ambulansearbeider (les Ellisiv) for å ta den, kommer familien og alle ellers ikke til å la meg glemme, så hvorfor ikke gjøre det veldig offentlig med å blogge om det? Det skal også sies at ambulansearbeideren måtte ha med spypose(om det var grunnet min tattovering eller andre ting vites ikke sikkert per dags dato).

Det tok ganske langt tid før jeg sluttet å sjekke om tattoveringen hadde forsvunnet på morgenen, men nå er jeg helt sikker på at den er stuck resten av livet og godt er det.

Men nå må jeg jobbe for at drømmen om sommerferie med fritid skal oppfylles, jeg må vaske ferdig alle rommene og fikse klart til bryllupsfeiring på lørdag.

Heij-heij-hallååå!