Oh, I can't believe this is happening to me!

Some people wait a lifetime, for a moment like this..

Jeg kan ikke tro at jeg er så heldig som jeg er. Alt bare faller på plass. Gud er god, og jeg vet at Han er med meg igjennom alt<3

På mandag fikk jeg brev i posten (vell, nesten hvertfall. Fikk det på jobb sånn egentlig), samt kort i posten (levert av postmannen) og kort på døra (fra kortskriveren himself;)). Wow.. Masse post.

Begynner med det sist nevnte, det kom nesten direkte fra Florida, med frimerke og greier, men ikke sendt i posten, for Børge fant ikke postkasse på flyplassen. Det var ett flott kort, med bilde av noen som måkte snø i det øverste hjørnet, og noen som lå og slikket sol i det nederste hjørnet. øverst stod det "You" og nederst stod det "Me". Ganske slemt, når jeg begynner å bli lei av snøen og var max missunnelig på Børge som fikk en hel uke i solfulle Florida:S Men satte utrolig stor pris på kortet da:D

Det neste kortet, det på midten, var fra Silje og Anne-Lise i York:D Det var gøy:D Fint kort var det også. Ett med en stor borg med masse lys..

Men det brevet som betydde mest denne gangen, var brevet jeg fikk på jobb. Det var fra ACTA Imi Kirkensbibelskole, som ønsket meg velkommen som elev i skoleåret 2010/2011. Wææææ. Det er helt sykt at jeg skal, sykt på en bra måte. Les tidligere innlegg for å se hvordan dette har formet seg over lengre tid.

Det er en stund siden jeg søkte, rett etter Impuls faktisk, så det er godt en måned siden jeg søkte. Og da jeg søkte visste jeg at jeg var ca nr 25 som søkte, så mest sannsynlig ville jeg få tilbudet om plass. Og jeg tok beslutningen om å takke ja, før jeg fikk tilbudet. Derfor var det bare en stille glede i hjertet når jeg fikk brevet idag. Ikke den overveldende gleden som jeg vet at er der når jeg virkelig tenker over at jeg skal få lov til å gå sammen med 40 fantastiske mennesker, og bli så mye bedre kjent med megselv og bruke mye tid på Gud. Ett helt år hvor hovedfokuset blir hvordan vennskapet mellom meg og Gud kan få utvikle seg til det beste vennskapet jeg noensinne kan ha. Det er helt vilt å tenke på. Jeg gleder meg.

Det kiler i magen, jeg har forventninger til dette året som ligger forran meg. Men det vil ikke si at jeg ikke har forventninger til tiden frem til ACTA begynner. For det har jeg også. I hele år har det foregått prosesser i hele meg, og det forventer jeg at skal fortsette. Jeg føler at jeg kjenner megselv litt bedre nå, enn jeg gjorde før. Men merker også at det er mye mer jeg vil vite om megselv. Det høres kanskje rart ut, men sånn er det.

Idag betalte jeg innmeldingsavgiften, krysset av hvilket valgfag jeg vil ha, og hvor jeg foretrekker og bo. Imorgen på jobb skal jeg levere det:D Jeg gleder meg til å se mer av Gud i mitt liv, til å se hvordan hverdagen med Gud er, og merke mer og mer til at Gud alltid er der, uansett hva som skjer. At Han bare styrker og elsker meg mer enn jeg noensinne kunne forstå. Jeg gleder meg til at Gud sprenger de tåpelige små grensene som jeg setter for hva Gud kan eller ikke kan. Jeg gleder meg til å bli utfordret, og få utfordre andre til å leve nærmere Gud.

Wow, for et år som ligger forran, I like it, BIG time:D

Oh, I can't believe this is happening to me -
Some people wait a lifetime, for a moment like this..

Cecilie