Oi oi oi. Jeg er helt satt ut av alle de tankene som surrer i hodet mitt akkurat nå. Det flommer over av gode, mindre gode og triste tanker. Mest av alt er jeg takknemlig over så mange ting at jeg kunne skrevet ett eneste langt blogginnlegg hvor jeg bare ramser opp alt på denne jord som jeg er takknemlig for, men det sparer jeg til en annen gang. Men dere skal vite at det er så utrolig mange personer i min nærmeste omgangskrets som betyr så utrolig mye for meg, jeg skulle bare ønske at jeg var flinkere til å vise at jeg setter så stor pris på dere som jeg gjør.
Dette ble jeg minnet på idag på imi, for det var takkegudstjeneste idag. Dette overgår alt annet jeg har vært med på med Imi. Helt fantastiskt. Jeg ble satt ut i går av staben som ser det som sitt privilegie å få lov til stelle i stand en fest for medlemmenes ære, og dagen etter så blir jeg like satt ut av at vi setter av en kveld til å bare være takknemlige mot Gud, og minnes over alt det gode som skjer i livene våre på grunn av Gud.
Det rører meg til tårer(opp til flere ganger i løpet av kvelden) å høre vitnesbyrdene om den fantastiske Gud som ser alle uansett situasjon og problemstilling. Tårene renser og helbreder, løsner ting som sitter fast og gjør vondt. Det blir bekreftet igjen og igjen at Gud er god og at han har hjerte for hele menigheten. Det bekreftes også at Gud kan bruke alle mennesker til sitt beste, ved nettopp å ta frem det som Han la i oss når han skapte meg i min mors liv. Jeg er ikke en feiltakelse, jeg har en mening, jeg er viktig. Og Imi viste i kveld at det Guds veier virkelig er anderledes enn vi noensinne kan forstå. Takk Gud! for det.
Takk for at Gud har kontrollen over alt som skjer i våre liv, og idag vil jeg spesielt takke for alt det som skjer i mitt liv.
Jeg har lenge bedd om at Gud må bruke meg som et redskap i Hans arbeid, og når jeg har bedd om det, har jeg tenkt at da kan jeg synge eller være med på praktiske ting, for det syntes jeg at jeg er flink til. Men Gud har andre planer, han gav meg jobb på Imi, i barnehagen de driver. Gud anerkjenner kvaliteter i meg som jeg ikke alltid er like flink til å anerkjenne selv. Gud så at jeg kunne brukes i Imi åpen barnehage, og Han sørget for at jeg fikk jobben, og skal begynne som en del av staben i Imi kirken imorgen. Gud gir meg en jobb som utfordrer meg til å bli et bedre menneske med hjerte for se andre mennesker og være der for dem. Jeg er spent og kjenner at jeg gleder meg til se hvordan Gud vil fortsette å utvikle meg i den retningen jeg var tenkt til å være. Det er en spennende reise med mange utfordringer jeg vet jeg klarer sammen med Gud.
På slike dager som igår og ikveld, tenker jeg på året ifjor. Hvorfor i all verden så jeg ikke hva Imi hadde, og søkte etter å bli en del av det da? Jeg føler meg "snytt" for ett år med Guds godhet. Jeg søkte kjærlighet alle andre steder enn der jeg visste jeg ville finne evig kjærlighet og anerkjennelse. Det er vondt og sårt i hjertet. Det river og drar og sliter. Tårene triller og jeg har ikke mulighet til å stoppe dem, ikke en gang om jeg ville hadde jeg stoppet dem. For ved å slippe dem ut, renser det opp i alt det vonde.
Og idag fikk jeg et annet syn på året ifjor, selvfølgelig er det leit at jeg ikke gikk i Imi ifjor, men det kan jo hende at jeg får en dobbel dose av Guds godhet i år istedet for da. Jeg lo i alle tårene når jeg fikk høre det, og når jeg tenker over det, så stemmer det. Jeg har aldri vokst så mye sammen med Gud som jeg har gjort iår, og mye av grunnen til at jeg har vokst så mye iår, er med året ifjor som bakgrunn samt mange andre ting. Det er deilig å kjenne at Gud virkelig går ved min side, og bærer meg når jeg ikke klarer å gå selv, og når jeg klarer å gå selv, går Han ved min side og oppmuntrer og anerkjenner meg i det jeg gjør. Gud er god!
"I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, bare du lar meg hvile trygt" Salmene 4,9
Cecilie<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar