Laang blogg, fløtt dæ!

Som noen kanskje leste på Facebook idag, så var jeg på jobb intervju i dag. Og for noen av dere, så skurrer kanskje litt. For jeg går jo på skole, og har allerede en jobb i tillegg til skole, og er med i styret til SKRIKS, samt at jeg danser swing.. Hvordan i all verden skal jeg få plass til en jobb til, er de nok noen som tenker(kanskje?)..

Men..Det er mye som har forandret seg denne høsten. Jeg har vært mye sliten og trøtt i høst, altformye sliten. Altforlite energi. Ikke overskudd, og ekstra krefter. Og det begynte vell ikke nå i høst, det begynte på vårparten i fjor. Det ble slutt med kjæresten og det var en tung periode som jeg egentlig bare skjøv fra meg, fordi eksamen lå rett rundt hjørnet, og trengte fokus. Og fokus fikk det, og jeg fortsatte å skyve ting vekk, for det var så mange andre ting som trengte fokus. Og jeg elsket å skyve ting vekk, for den kjekke tingene er så mye morsommere å gå gjennom, enn de litt tyngre tingene. Kjekke ting som sommerjobb, dansecamp på Ærø, Moldejazz, bryllup, 2x70 års dag og enda mer sommerjobb. Så var det skolestart, jobbstart og KRIK uke. Og så ble jeg forkjølet og kne'ene haglet ganske ille..

For første gang i universitetshistorien min, sov jeg over forelesninger, og sovnet forran TV'en og glemte å spise. Jeg var utslitt. Kjempesliten, trøtt og ingenting ekstra overskudd. Jeg tror jeg tidvis grein mer enn jeg lo, og det er ikke slik det pleier å være i min lille verden. For tidligere har det vert slik at selv om livet er en motbakke, så har jeg stort sett alltid klart å fokusere på det positive. Men ikke nuh lengre. Det var vanskelig når det stadig vekk kom opp ting jeg visste jeg kunne gjøre bedre enn jeg gjorde dem, samt at jeg ble minnet på alle de tingene i fortiden som jeg kunne gjort bedre. Og når alle de tingene jeg skjøv bort begynte å komme tilbake i større skala (noe som ofte skjer når en skyver problemer vekk i lengre perioder – jo – de vokser seg dobbelt så store, eller 10 ganger så store).

Da blir plutselig ting vanskelig å komme gjennom på egenhånd. Umulig. Det er som et stort fjell du skal over, eller gjennom og du har ikke redskapene selv til å klare det. Du er nødt til å stole på at Gud er der med deg hele veien, at Han bygger deg opp og støtter det hvert skritt på veien. Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk (Fil 4,13).

Og så er du også nødt til å stole på at andre mennesker vil støtte deg, og bygge deg opp slik at du har styrke til å gå den veien som ligger foran deg. Og det er godt mulig du må svelge en del kameler på veien, om du forstår bildet. Kameler som at du klarer deg selv, at du vet hva som er best for andre, men ikke for deg selv. Kameler som at akkurat nå skal du ikke gå på skole, men gjøre andre ting. Kameler som at nå skal du fokusere på å bli frisk og sterk i Guds kraft, og ikke gå alene. Kameler som at du skal lære at Gud er glad i deg, og at Hans største ønske for deg er at du skal stole på det, og dermed stole på at Gud vil at du skal elske deg selv også. Kameler som at ting tar tid, og for en utålmodig jente som meg har det vært og er det fremdeles en kamel å svelge. Ting skulle helst skjedd igår.. hehe..

En annen kamel jeg har måttet svelge, er den at jeg så gjerne vil vise andre at jeg bryr meg om dem og er glade i dem akkurat slik som de er her og nå. Så tenker kanskje noen, er det noe man skal svelge? Og ja, jeg tror det er en kamel å svelge. For hvordan kan jeg, som ikke er glad i meg selv akkurat slik som jeg er, vise til andre at jeg er glad i dem akkurat som de er? Det er noe som ikke stemmer i det sant? Jo, nettopp dette at det ikke er samsvar mellom kjærligheten min til andre, og kjærligheten min til meg selv.

Eksempel: Dere vet hvordan det er å plutselig trenge noen, behøver noen? Ikke slik at den/de må være der hele tiden, men at du trenger den/dem i akkurat ett spesielt øyeblikk? Og i det spesielle øyeblikket så trenger man at noen er der akkurat for deg, akkurat der og da. Ikke om 5 minutter, 1 time eller noen dager. Men akkurat nå!

Intenst og kort. Intenst og langvarig. Rolig og kort. Rolig og langvarig.

Har du opplevd ett slikt øyeblikk?

Jeg har en del slike øyeblikk, hvor jeg behøver at andre er der for meg akkurat der og da. Ofte. Og jeg opplever gang på gang at jeg får behovene mine fylt opp. Noen i min nærmeste vennekrets kan gi meg det jeg trenger. Jeg har en hel haug med flotte mennesker som bryr seg om meg. Og det er deilig å kjenne på, den følelsen av at noen er utrolig glade i meg, så glade at de setter sine egne ting til side for å være der for nettopp meg. Lille ubetydelig meg.

Men i det siste, tror jeg at jeg har vært/er den personen som blir trengt, akkurat der og da. Og det er deilig å kjenne på følelsen av at noen trenger meg. Jeg tror at alle trenger at noen trenger dem av og til. Jeg vet i hvert fall selv at jeg har et intenst behov for å vite at noen trenger meg, en slags bekreftelse på at jeg har noe å gi videre til andre. At jeg ikke bare skal motta selv.

Og noen ganger så er jeg den personen som får gi det jeg har å gi. Gi det jeg har som den andre personen trenger. Og det kjennes deilig.

Andre ganger er jeg den personen, men klarer ikke å være den personen akkurat der og da og gi det jeg egentlig vet jeg kan. Det koster for mye, eller jeg ikke har tid eller en av de andre mange unnskyldningene en kan komme med. Det er en vond følelse, å ikke klare å gi videre det jeg har, til en som trenger det.

Og andre ganger (som er de verste, for min del i hvert fall) er når jeg tror jeg er den personen som har det som trengs, men når personen (som jeg tror trenger meg) sier at jeg ikke får være den personen, ikke her og ikke nå. De gangene når jeg har noe å gi, men som jeg ikke får gi det, for den som jeg vil gi det til, ikke vil ta det imot. Det gjør vondt langt inne i hjerteroten, men det er ikke opp til meg å bestemme. Det er opp til den personen som trenger/ikke trenger noe. Det er en kamel å svelge og den sliter hardt med å trenge igjennom

Mens noen ganger så vil jeg så gjerne være der for personer som trenger noe eller noen, men så opplever jeg at jeg kommer til kort. Jeg kan ikke gi noe til personen, for jeg ikke er utrustet med det jeg skulle ønske jeg hadde.

Det er vondt å føle at en kommer til kort, ikke strekker til og ikke kan hjelpe. Det gjør også vondt når jeg ser at grunnen til at jeg ikke kan gi videre kjærligheten jeg har i meg, er fordi fundamentet ikke er stabilt. Jeg har bygget mitt hus på sand, i denne forstand på følelser og ikke på fjell, i denne forstand Guds ord og kjærlighet til meg. Om jeg føler at jeg er verd å elske, så elsker jeg meg selv. Men om følelsene sier at det ikke er noe grunn til å være glad i meg, så er jeg ikke glad i meg selv. Dette skal jobbes med, det er i hvert fall sikkert.

Og det er i stunder som dette jeg skulle ønske at jeg kunne si at jeg er så glad jeg kan gå til Gud, legge bekymringer og ønsker og drømmer på Ham og stole på at Gud tar det derfra. Og å legge ting på Gud, det gjør jeg virkelig, jeg lasser på med ting og tang. Jeg er glad for at Gud er tålmodig, for jeg er flink til å komme med de samme tingene om og om igjen. Og selv om jeg lærer veldig mye av og om Gud for tiden, så klarer jeg ikke alltid å stole på Han i alt. Heldigvis så har Gud sagt at den gjerningen Han starter i oss, skal han fullføre den(Fil 1,6). Så jeg er sikker på at jeg kommer til å lære å stole på Gud i alt, må bare bli litt mer kjent med Han, for å se at Han virkelig er God!

I dag på Imi så var det mye godt som ble sagt. Blant annet at Gud sier ”Fløtt dæ!” (inn i Guds kjærlighet og la Gud ta din plass!) Og at det første budet var å elske Herren av hele din sjel, hele ditt hjerte og av all din forstand. Men at et annet var like stort, det å elske din neste som deg selv. Altså at du må elske deg selv like høyt som du elsker din nabo. Dette ble viktig for meg i dag. Å lære å elske meg selv, slik at jeg kan elske andre med den kjærligheten Gud har lagt i meg.

When the music fades
And all is stripped away
And I simply come
Longing just to bring
Something that’s of worth
That’ll bless Your heart

I’ll bring you more than a song
For a song in it self
It’s not what You have required
You search much deeper within
Through the ways things appear
Your looking into my heart<3

I'm coming back to the heart of worship
When it's all about You
Yeah, it's all about You Jesus

Gud ser til hjertet. “Bevar ditt hjertet fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det” Ordspråkene 4,13. Og Gud er glad i meg (og deg) uansett hvor vi er på veien til å bli kjent med Han. Heldigvis:D <3
Cecilie