Hvorfor jeg ikke drikker kaffe på kvelden...

I går var det medarbeiderfest på Imi, med pene jenter i flotte kjoler, og kjekke gutter i pent tøy/dress. Var litt nervøs for jeg har aldri vert med på medarbeiderfest og visste ikke hvor "pyntet" det var, men fikk gode råd av Gudrøesjentene, så kledd meg opp i kjole og blomst:D Når jeg kom til Imi, så var kirkerommet var dekket opp til fest, og staben var kledd som engler og danset og applauderte oss inn i herlighetene.

Vi fikk skalldyr til å fylle magene med, og gjett om sørrlendingen var glad da. Rægår, krabbe og blåskjell, samt eggerøre, for det er jo skalldyr!:P Etter middagen var det ryddings og vi fikk gå ut i gangen og drikke kaffe og spise twist. Og ja, jeg drakk kaffe.. Fikk servert kaffe av Gudrøesjentene tidligere på dagen, så var vell inne i en god stim tenker jeg. Pratet med mange herrlige folk, og kjenner at det jeg gruet meg til hele dagen, slettes ikke var så galt, det var faktiskt ganske så koselig:D Rettere sagt kjempekoselig:D Tror jeg var ett eneste stort smil i hele går.

Når underholdningen var over, var det tid for kaker og mossé, og godter og frukt.. Naminam:D Så ble frivillighetsprisene delt ut, og utdellerne mente at alle burde fått, så jeg er stolt eier av en frivillighetspris som jeg kjenner gjør godt i hjertet:) Jeg er også stolt over at jeg er med i en menighet hvor staben er stolte over å få lov til å være en del av fellesskapet som medlemmene utgjør. Og at staben er stolte over å få lov til å arrangere fest for å vise hvor mye de setter pris på resten av menigheten. Det liker jeg.

Jeg liker også at jeg på tirsdag er en del av den staben:D At jeg får lov til å gi noe tilbake til Imi. Imi som har sparket meg i baken og fått meg til å gjøre noe konkret for å bli bedre kjent med Jesus, og vandre nærmere til Hans hjerte. Det liker jeg<3

Det jeg også liker på en måte, er at kaffeén jeg drakk på medarbeiderfesten, gjorde at jeg sov fra 01.00 til 02.30 for så å være lys våken. Og der og da, i det lyse øyeblikket, fant jeg ut at jeg skulle lese boken jeg lånte fra Gudrøesjentene, nemlig "Kjærlighetens fem språk" av Gary Chapman. Boken er på 206 sider, og jeg var ferdig med den i halv 5 tiden i dag morges tror jeg. Den forteller om de fem kjærlighetsspråkene som finnes i ekteskapet(og selv om jeg ikke er gift eller har planer om det i nærmeste fremtid, så kan det være nyttig å vite tenkte jeg. De fem kjærlighetsspråkene er følgende:

* Anerkjennende ord - komplimenter og anerkjennende ord
* Tid for hverandre - sette seg ned og prioritere bare hverandre
* Tjenester - gi vekk tjenester, som rydding, vasking osv
* Gaver - en liten/stor ting som gjør at du vet at andre tenker på deg
* Fysisk nærhet - berøring

Jeg har alltid trodd at fysisk kontakt er mitt kjærlighetsspråk, men i natt forandret jeg oppfatning. Jeg tenkte tilbake på tidligere tider og det jeg kom frem til at jeg savnet da, var kommunikasjon og anerkjennelse av hvem jeg er som person og. Jeg tror ikke at jeg har forstått hvor viktig det er for meg med samtale før nå:) Og det tror jeg er en viktig oppdagelse. Selv om fysisk kontakt er veldig viktig, er det ikke nok.

Så kaffeén på medarbeiderfesten førte til at jeg ikke fikk sove, som igjen førte til en viktig oppdagelse som igjen kanskje gjør at jeg finner det jeg leter etter? Det liker jeg:D Kanskje jeg skal drikke kaffe flere kvelder?

Cecilie<3