I morgen skal jeg ut i den store verden. Jeg skal fly langt avsted. Først til Oslo, henge noen timer på flyplassen der, og så skal jeg videre til Alta. Lille meg skal ut av Stavanger for første gang siden jeg kom bort her etter jul:) Det blir deilig, ikke at jeg ikke liker å være i Stavanger, for det gjør jeg. Stavanger er byen i mitt hjerte (Mandal er verdens navle derimot;)) og jeg føler meg virkelig hjemme her etter halvannet år. Gjorde forsåvidt det etter de to første ukene herborte i fjor høst:)
Anyway, gleder meg til å reise til Alta i morgen, skal besøke lillebror som går på folkehøyskole der:) Det blir stas, skal visst sove på hems, og så er de visst ikke snille med storesøstre, og så kommer det 40 russere på besøk under filmfestivalen som finner sted i helgen.
Det blir spennende, og litt skummelt. Masse masse folk jeg ikke kjenner og så usannsynlig mange nye fjes. Jeg gleder meg til å se og treffe folk lillebror har snakket mye om, se rom han henger mye i, og skiene de kjøpte på loppemarked sammen med den gamle sofaen. Det blir rart å være storesøster og besøke, istedet for å være storesøster og få besøk.. Men sånn er livet, plutselig er til og med lillebror mer enn 16 år og har nettopp fått scooterlappen..
Jeg gleder meg og det er bra:D Har dessuten også pakket ferdig og skal snart legge meg siden jeg skal usannsynlig tidlig opp i morgen, da flyet mitt går 07.15 på morgenen og jeg alltid må være usannsynlig sikker på at jeg ikke mister flyet(så jeg kommer usannsylig tidlig på flyplassen:P)
Herren er min hyrde,jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile,og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider.
Dette er gode løfter for en til tider sliten jente med altformye tankevirksomhet og for lite fysisk aktivitet. Gud er god i mitt liv og kan være det i ditt og, hvis du vil?
nattinatt, cecilie<3
Oppturer og nedturer, men mest av alt Jesus:D ~ It's better to have loved and lost, than never loved at all~
torsdag 11. februar 2010
tirsdag 9. februar 2010
Lovsang - tilbedelse og tilflukt
I det siste har det gått mye i lovsang når jeg hører på musikk. Og det liker jeg. De fleste dagene hvertfall. Og det er deilig. Men andre dager vil jeg absolutt ikke høre lovsang. Det passer liksom bare ikke..
Men så hørte jeg noen snakke om dette, at du kan komme til lovsang selv om det er vanskelig å helhjertet mene det en synger. La lovsangen være en tilflukt, hvor du kan rope ut ønsker og lengsler og bare henge med Gud. Noen ganger er lovsangen god, gir deg ro, eller friker deg ut. Noen ganger mener du hvert eneste ord, fra dypet av ditt hjerte, men andre ganger beveger munnen seg automatisk, mens hjertet er ett helt annet sted.
Ta det med ro, Gud vet uansett hvordan du har det, og det er ikke det som betyr noe. Det som betyr noe er at du er der! At du kommer og tør å være sårbar.
Dette har jeg fått kjenne på i høst. Det er ikke alltid at hjertet har vert med på det munnen synger og bekjenner. Det er ikke alltid at jeg har følt for å gå på gudstjeneste, men hver eneste gang jeg har gått, har jeg mottatt i overflod av gode gaver fra Gud. Det kan godt hende jeg har gått hjem etter gudstjeneste og vært helt utkjørt, men det er slik livet er.
Poenget er at Gud ser deg uansett hvor du er og hva du gjør. Han har levd et fullt liv som menneske, med sorger, gleder og fristelser. Han vet hva du går gjennom, og er med deg hvert skritt på veien. Det har jeg kjent så utrolig mye på i høst og det gleder meg:D Jeg vil se mer av Gud i mitt liv!
Men så hørte jeg noen snakke om dette, at du kan komme til lovsang selv om det er vanskelig å helhjertet mene det en synger. La lovsangen være en tilflukt, hvor du kan rope ut ønsker og lengsler og bare henge med Gud. Noen ganger er lovsangen god, gir deg ro, eller friker deg ut. Noen ganger mener du hvert eneste ord, fra dypet av ditt hjerte, men andre ganger beveger munnen seg automatisk, mens hjertet er ett helt annet sted.
Ta det med ro, Gud vet uansett hvordan du har det, og det er ikke det som betyr noe. Det som betyr noe er at du er der! At du kommer og tør å være sårbar.
Dette har jeg fått kjenne på i høst. Det er ikke alltid at hjertet har vert med på det munnen synger og bekjenner. Det er ikke alltid at jeg har følt for å gå på gudstjeneste, men hver eneste gang jeg har gått, har jeg mottatt i overflod av gode gaver fra Gud. Det kan godt hende jeg har gått hjem etter gudstjeneste og vært helt utkjørt, men det er slik livet er.
Poenget er at Gud ser deg uansett hvor du er og hva du gjør. Han har levd et fullt liv som menneske, med sorger, gleder og fristelser. Han vet hva du går gjennom, og er med deg hvert skritt på veien. Det har jeg kjent så utrolig mye på i høst og det gleder meg:D Jeg vil se mer av Gud i mitt liv!
onsdag 3. februar 2010
Innsiden på utsiden?
Disken henger på ett av toalettene på imi.. Jeg liker fisken. Jeg liker livet. Og innsiden er på vei ut. Det som er i hjertet trenger seg frem.. Jeg får hvile i at Gud gir svar og du det gjør godt:d legg din vei i herrens hånd og stol på han.så griper han inn:d
Abonner på:
Innlegg (Atom)