Lykketrollets berg og dalbane

Jeg liker markjordbær!

2011-06-22T00:07:00.000+02:00

Idag etter jobb kom jeg på at jeg mente jeg hadde sett masse masse markjordbær rett med busstoppet på den siden av veien som går mot Flekkefjord, og bestemte meg for å sjekke ut om det fremdeles var noen markjordbær igjen (det var ganske lenge siden jeg hadde sett markjordbærene for første gang ser du).

Og tror du ikke det krydde av nydelige, myke og røde markjordbær omtrent rett utenfor hagen min hjemme? Joda, det gjorde det. Så jeg satte sykkelen i garasjen, ryddet på plass varene fra handleturen og tok med meg en rød passe stor hjertekopp og tasset ned til den spiselige lykken!

Det tok ikke lange tiden før koppen var full og da bar det rett inn på kjøkkenet, skylle å vaske dem (siden de var plukket rett ved E39) før de ble puttet i en hvit bolle og laget "syltetøy" av! (Les litt bær og masse sukker i en eneste smørje!) MEGAGODT!

1.Mosebok 11-13:
Da sa Gud: «Jorden skal la grønne vekster gro fram, planter som setter frø, og trær som bærer alle slags frukt med frø i, på jorden!» Og det ble slik. 12 Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 13 Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.

Fy søren, så bra at Gud ser alle de små gledene som vi har. Takk!

Markjordbær er virkelig noe av det beste Gud har skapt; søte, myke og veldig røde! NAM!

Cecilie<3

Sommerfugler

2011-05-05T17:56:00.000+02:00

Sommerfugler er rare insekter. Først er de små grå larver som kryper rundt på bakken og på blader og spiser seg store, gode å mette. Så bygger de seg ett skal, en puppe, og begynner å forandre seg til en glitrende vakker sommerfugl som sprer glede ved de fargerike vingen sine. De er sjeldent lenge på ett sted, men flyr fra blomst til blomst, spiser litt her og spiser litt der. Ingen tenker at dette er en rar oppførsel, det er bare slik sommerfugler er:)

Noen mennesker er som sommerfugler. De er små grå larver som plutselig blir glitrende vakre sommerfugler. De er personer med farge, liv og glede. Det er ikke alltid en får beholde dem lenge av gangen, da kan de miste litt av sin glans. Nettopp derfor er det så viktig å sette pris på sommerfuglen når du har den hos deg. Det er ofte slik at når du finner ut av hvor mye du satte pris på sommerfuglen, så har den fløyet videre på veien og er på vei til å glede en annen person med all sin glede, varme og kloke ord.

Men fortvil ikke om du gikk glipp av sommerfuglen første gangen den fløy innom livet ditt. Sannsynligheten for at den flyr innom deg en gang til, er ganske stor. Og da vil både du, og sommerfuglen være bedre rustet til å nyte hverandres selskap. For dere stråler jo like mye begge to, bare på forskjellige måter. Sommerfuglen på sin fluktige måte, og du med den stabile gløden og gleden.

Så ikke fortvil over at den fløy videre, husk at den bringer glede, fryd og forundring til en annen blomst for øyeblikket. Gled deg heller til den dagen den flyr innom igjen :)

Og om den ikke flyr innom igjen, så er det ikke en stor krise det heller. Det finnes tusenvis av sommerfugler, og en av dem, om ikke den du allerede har truffet, vil finne deg og føle seg hjemme der. Bruke deg som sitt spesielle fristed - og BLI hos deg til permanent glede, fryd og lykke.

Da vil alle tidligere avskjeder syntes små og du forstår at de var ett skritt på veien, til der du egentlig var tenkt. Nemlig sammen med den sommerfuglen som er laget i Guds øyne - til DEG!

Takk for at du e den du e, å at du e kjæresten min å har vært de i 6 mnd på søndag. Digge deg max! Du e BEST! Takk for at du får meg til å le, smile, fryde meg over livet, stille spørsmål, undre meg, utfordre meg og bli mer nysgjerrig. Takk for at du alltid er der, uansett hva, hvor og når det gjelder. Takk for dine gode humor innslag, gode smil, stor omsorg, deilig innstilling til livet og din sans for detaljer. Takk for alt du e DEG! Gleder meg til resten av livet sammen med deg <3

Elsker deg, Espen <3

Din Cecilie <3

Jeg liker å lære nye ting!

2011-05-03T18:50:00.003+02:00

I går var jeg å svømte i Gamlingen sammen med min kjære. Han kan masse, blandt annet crawl. Det kan ikke jeg, eller jo.. Tjaa.. Jeg kan svømme med armene som vindmølle over vannet, men puste mens jeg svømmer. Og det vil jo si at jeg ikke kan svømme sånn veldig lenge, og at jeg mest sannsynlig svelger masse vann når jeg skal hive etter pusten på vei opp av vannet. Det blir det masse vann i magen av, og ikke så mye trening. Så når jeg kunne lære meg en teknikk som gjorde at jeg ikke svelgte halve bassenget på en halv lengde, så var jeg veldig fornøyd. Merker på hele meg at jeg har trent igår, for å si det sånn.. Og det er litt deilig.. Tusen takk kjære <3

En som ikke lærer så ført, er denne karen, men til gjengjeld er han ganske så søt!
http://youtu.be/KcxzpGgeNvc

cecilie <3

Ferdiglagte gjerninger sa du?

2011-05-02T08:44:00.001+02:00

Søndag morgen var det tid for gudstjeneste i kirka. Før gudstjenesten snakket vi om hvor det verset med ferdiglagte gjerninger sto skrevet i Bibelen, men ingen av oss kunne komme på det. Vi gikk inn, satte oss ned, og ble overrasket. For det første som kom fra talerstolen var nettopp det verset vi hadde snakket om på forhånd. Dette er verset som kom :
" For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem." Efeserne 2,10. Kommer aldri til å glemme dette verset igjen, det er sikkert :) Men snakk om flaks, eller?
Jeg tror ikke det hadde noen ting med flaks å gjøre, jeg tror Gud ville fortelle oss at Han ser oss og bryr seg om oss, helt ned til de minste ting. Vi kunne lett sagt ett annet bibelvers, men det var det Gud hadde for oss den dagen :)
Wow! Jeg liker Gud <3

Cecilie

Jeg spurte Gud hvor mye Han elsket meg!

2011-04-24T00:47:00.000+02:00

Og han strakte ut armene på ett kors og døde for meg.

(Kilde: patrickleisegang.com)

Gud elsker deg akkurat like mye, tør du tro på det?
Forresten, hva er vil det si å elske noen? Hvordan kan du vite at Gud elsker deg?

Wikipedia definerer kjærlighet ca slik:
Kjærlighet er en menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske. Kjærlighet er å være glad i noen. Mange vil si at kjærlighet er irrasjonell i sin natur, og derfor er vanskelig å definere, men en kan kanskje gruppere ulike former for kjærlighet:
* Romantisk og seksuell kjærlighet.
* Kjærlighet til familiemedlemmer og venner.
* Kjærlighet til ikke-menneskelige ting, generelt, abstrakt, Gud, by, sted elr hus.
(kilde www.wikipedia.no/kjærlighet)

Videre på Wikipedia står det:
Gresk tankeverden, og dernest latin, deler kjærligheten i tre grunnleggende deler. På gresk skilles det derfor mellom Eros (med avledningen erotikk), filia eller vennskap, og agape, den oppofrende kjærlighet, å bli elsket uavhengig av ens handlinger, som fikk mye å si for kristen tenkning.
(kilde www.wikipedia.no/kjærlighet)

Gud har Agape kjærlighet for oss, det vil si at jeg og du er elsket uavhengig av våre handlinger. Uansett hvor mye galt jeg gjør, så elsker Gud meg like mye. Det er ingenting jeg kan gjøre hverken for å få Gud til å elske meg mer, og det er hvertfall ingenting jeg kan gjøre for å få Gud til å elske meg mindre. Han elsket meg så høyt at Han sendte seg selv (siden Gud, Jesus og Den Hellige Ånd er en og samme greia, så vil det jo indirekte si at Gud ofret seg selv for at vi kunne være i Himmelen sammen til alle tider). Det er ganske vilt.

Jeg vet ikke om jeg har slik kjærlighet for noen, jeg er ikke engang sikker på om jeg forstår at Gud kan gjøre noe slikt, noe så stort, for lille meg. Det er uforståelig. Men jeg velger å tro at det er sant.

Tør du tro at Gud elsker deg så høyt som Bibelen sier at Han gjør?
"For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin egen Sønn, den Enbårne, for at hver den som tror på Han, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv"

Cecilie<3

Radikalt eller ?

2011-04-23T16:11:00.000+02:00

Idag begynte jeg å nynne på en gammel søndagsskolesang som heter "Jesus her er jeg - send meg". Det slo meg at til å være en søndagsskole/barnesang, så er den ganske radikal. Teksten går som følger:

Jesus her er jeg - send meg
Jesus her er jeg - send meg
Jeg vil leve mitt liv
i tjeneste for deg
Jesus her er jeg - send meg

Jesus har et spørsmål og det lyder så:
Hvem skal jeg sende, hvem vil gå?
Hvem vil bære budet om at Gud er kjærlighet
si meg vil du være med?

Høsten den er moden, arbeiderne få
Hvem skal jeg sende, hvem vil gå?
Kallet gjelder alle som tror på Frelseren

Wow.. Dette er fokuset vi setter for barn allerede i småskolealder. Gi ditt liv til Jesus, lev i tjeneste for Han. Wow! Det er så sykt stort. Kult. Forpliktende. Skremmende kanskje?

Men det er mange måter å leve livet sitt sammen med Jesus på. Noen er det lagt ned evner i, som går på gateevangelisering. Noen er kanskje best rustet til å ha ett åpent hjem. Noen er skrudd sammen for å lede lovsang. Andre igjen har evner som ligger på kjøkkenet i det å lage god mat. Andre igjen tjener Jesus med å lage god stemning rundt seg, får folk til å føle seg hjemme. Andre har en latter som får en til å tenke at slik ler englene i himmelen. Noen klarer å fange Guds skjønnhet i bilder.

Andre igjen syr kjoler eller strikker votter eller gensere som harn en kvalitet av en annen verden.

Det er like mange måter å tjene Gud på, som det er mennesker i verden. For en lykke! Halleluja !

Vil med dette bare utfordre folk til å finne sin egen unike og spesielle måte å være med Gud på, og til å leve livet sitt sammen med Gud på :) Det er spennende å bli kjent med Gud og hva Han har for deg! Jeg liker det :)

Cecilie<3

Advent - ventetid?

2010-12-02T01:41:00.001+01:00

Så vidt jeg vet, betyr advent å vente på noe. Og venting er bra:) Venting er jeg vant til. Ting tar tid i Cecilie's lille verden. (Beklager lang ventetid siden sist blogg). Livet på ACTA Bibelskole er travelt og godt. derfor blir det ikke så mye tid til å blogge.

Men....

Det som er casen er at joda, jeg venter på jul, mn sånn ellers så er det fint lite jeg venter på. Jeg føler at jeg har så utrolig mye godt i livet mitt, at jeg ikke "trenger" vente på noen ting. Jeg får bare lov til å sette pris på alt jeg har:) Hver eneste dag sørger Gud for at jeg har det jeg trenger. Ofte føles det som om jeg får mer enn det jeg trenger, ja, det er som om jeg lever i overflod på alle plan. Je er virkelig velsignet.

På teamtur i helgen fikk jeg gå rett inn i ferdiglagte gjerninger, jeg fikk vokse sammen med Gud, flotte ungdommer, utrolig bra voksne og ett helt fantastisk flott team. Tilitten til at Gud forsørger blir bekreftet igjen og igjen.

Gud har virkelig vist meg alle de små tingene som gjør hverdagen lysere, jeg får se mer og mer av alt det gode han har for meg og det er bare helt fantastisk.

Det er med barnslig glede jeg ser fremover og venter på jul! Julepakke-kalender, is på mosvannet, stjerneklare kvelder, kakao og masse god innetid(siden det er så beinkaldt ute, er det lov å være inne med god samvittighet;))

god 1. desember (selv om det egentlig allerede har blitt 2. desember, så har jeg ikke sovet lenge, derfor er det fremdeles 1.desember i mine øyne)og god adventstid:)

avslutter med en sang fra Skjønnheten og udyret(Beauty and the beast)
"Beauty And The Beast"

Tale as old as time, True as it can be
Barely even friends, Then somebody bends
Unexpectedly
Just a little change, Small, to say the least
Both a little scared, Neither one prepared
Beauty and the Beast

Ever just the same, Ever a surprise, Ever as before
Ever just as sure, As the sun will rise

Tale as old as time, Tune as old as song
Bittersweet and strange, Finding you can change
Learning you were wrong

Certain as the sun, Rising in the east
Tale as old as time, Song as old as rhyme
Beauty and the beast.

Cecilie<3

Snø, Gud og andre festlige ting:)

2010-10-21T08:47:00.000+02:00

For noen dager siden fortalte ei jeg kjenner ett fantastisk vitnesbyrd om hvem Jesus er og hva han har gjort i hennes liv. Det er helt fantastisk å se hvordan hun stoler på at Guds løfter er sanne og at det er en helt vill (i positiv forstand altså:)) utvikling i hennes liv og hennes forhold med Jesus. Jeg vil og ha det!

Så her om dagen, tidlig på morgenen, spurte jeg Gud om han kunne overraske meg den dagen, og at jeg ville stole på at Han kom til å gjøre det. OG gjett om han gjorde:) helt fra tidlig på morgenen, til sene kvelden, kom det overraskelse på overraskelse. Gud er bare så sykt kul!

Jeg fikk forståelse der jeg ikke ventet forståelse, jeg fikk se Gud på en måte jeg sjeldent har sett han på før. Jeg fikk en og to klemmer ut av intet, og godt middagsbesøk som ikke var planlagt:) Jeg fikk festet noen skruer som ble skrudd ut igjen etterpå og festet på riktig måte. Jeg fikk en god latter og to og de:)Jeg fikk svømming, og fly over bassenget, badstu og litt mye vann i magen:P og fikk vasse i dødeblader mens det snødde:D har også prøvd å bli badet i blader og det er en festlig opplevelse:D hihihi.. oh-what a life:D lykke! Takk Gud! <3

Dette er et prosjekt jeg kommer til å prøve igjen, liker når gud overrasker meg:D

Ha en fortryllende god snødag:D
cecilie<3

Fireproof! (om å dunke hodet i veggen!)

2010-10-10T00:57:00.000+02:00

Tja, hva skal man si? det er godt jeg har en skalle som tåler mye, for i det siste har den fått gjennomgått på litt for mange måter. Mentalt, fysisk og alle andre måter den kan utfordret på..

Sist fredag, før Bli-kjent-turen med StudentKRIKStavanger hadde jeg ett lite uhell. Det vil si, bokstøtta som stod på toppen av bokhylla bestemte seg for å dette ned akkurat når jeg sto under å ryddet noe inn i hyllen før jeg skulle reise på tur. Det gjorde vondt, og jeg fikk sår som blødde:O Tenk! aou aou.. Fikk kul midt i skillen.. Mn overlevde og alt det der;)

Kan du gjette ka som skjedde på torsdag? joda, jeg hadde lånt doen på Forum, og var på vei tilbake til klasserommet og vips, så sa det "BANG!!!" og der fikk panna mi sæ en SMELL for å si de sånn.. skilleveggen mellom forum og imi var litt nede, akkurat i øyenhøyde for å si de sånn! hehe.. aou aou.. har alltid hatt (hvertfall veeeldig lenge) hatt en bekymringsrynke midt mellom øynebrynene (og ja, vet jeg er vell ung for å ha bekymringsrynke men det har jeg:S). den gode nyheten er at den er borte siden kulen traff akkurat der rynken var:) den mindre gode nyheten er at jeg fikk en kul til, som ikke tar bort noen rynker, den lager bulker.

linken mellom hodedunking, gud og fireproof? Hmmm, er ikke sikker på at de henger sammen, mn kan jo prøve:P joda, jeg tror at siden jeg dunker hodet mitt inn i mange nye områder i livet, tanker og fysiske ting, så prøver gud å bruke dunkingen til en god ting. men jeg har ikke helt sjønt hva jeg skal lære. en ting er at jeg vet jeg lærer meg, er å se hvor jeg går henne, i bokstavlig form (skillevegger og glassdører osv:P) og billedlig form (hvor gud vil ha meg henne). Dette er veldig viktige ting, mn ikke hovedpointet. For det er at Gud elsker meg over alt på jord, og at det ikke er noenting som kan forandre Hans kjærlighet for meg.

Siterer fra "Fireproof" en film om ekteskap og om å ikke la partneren din være igjen i flammene (http://www.imdb.com/title/tt1129423/):

John Holt: Has she thanked you for anything you've done the last 20 days?
Caleb Holt: No! And you'd think after I washed the car, I've changed the oil, do the dishes, cleaned the house, that she would try to show me a little bit of gratitude. But she doesn't! In fact, when I come home, she makes me like I'm - like I'm an enemy! I'm not even welcome in my own home, Dad. That is what really ticks me off! Dad, for the last three weeks, I have bent over backwards for her. I have tried to demonstrate that I still care about this relationship. I bought her flowers, which she threw away. I have taken her insults and her sarcasm, but last night was it. I made dinner for her. I did everything I could to demonstrate that I care about her, to show value for her, and she spat in my face! She does not deserve this, Dad. I'm not doing it anymore! How am I supposed to show love to somebody over and over and over who constantly rejects me?
John Holt: [touches, then leans against cross] That's a good question.

Sånn er det med gud og meg. gud gir og gir og gir.. men jeg vil ikke alltid ha det han har for meg, for jeg ser ikke at det er godt for meg. og det caleb nådde gjennom til konen sin med var en donasjon med penger til noe hun brant for. for min del var det "fireproof!" som slo gjennom og gjorde at gud slo gjennom hos meg. konseptet med at gud elsker meg over alt på jord er stort, men jeg begynner å fatte pointet, endelig. Det følger autoritet med den kjærligheten, glede og barnslighet:D det liker jeg kjempegodt:D

Derfor sover vi ute under stjerneklar himmel i natt<3

Lederhelg 24.-26. september 2010 IMI

2010-09-30T09:43:00.000+02:00

Det har skjedd noe i løpet av helgen, noe stort. Det er noe som har løsnet.

* Troen min, som har vært tilstedet i hodet og delvis i hjertet, har flyttet seg til munnen og er blitt noe jeg bekjenner fordi jeg nå VET at det hodet og hjertet ønsket var sant, virkelig ER sant.

* Videre så har Dave Fergusons undervisning minnet meg på en barndomsdrøm jeg hadde glemt at jeg hadde. Det at jeg ønsker å være omplasseringshjem for fosterbarn mellom familie og nye hjem, eller eventuelt som foster/adopsjonsfamilie. Denne drømmen skal videreutvikles og nye skritt skal gås, men det var godt å bli minnet på denne drømmen. Alle burde drømme!

* Før helgen hadde vi undervisning om tilgivelse. Dette er et tema som treffer meg, mer enn jeg liker å tenke på. Og i mitt hode har tilgivelseshandlingen ligget langt frem. Det har ikke vært aktuelt, trodde jeg, å tilgi ennå. Jeg har tenkt at det er så altfor mye jeg syntes jeg skal jobbe mer med før jeg tilgir, men heldigvis vet Gud bedre. Han kickstartet tilgivelsesprosessen fredag kveld, ca 30 timer etter undervisningen. Videre fortsatte Gud arbeidet på søndag med at jeg tidligere har fått versene fra Jesaja 43,18-19 om at Gud skaper noe nytt i ødemarken, mens nå fikk jeg Jeremia 33,6-7 hvor det står at Gud har leget sårene og gir fred og sannhet. Det er helt vilt men Gud har helbredet sårene jeg har fra tidligere opplevelser og skaper noe nytt i meg. Gud er KUL!

* Min tillit til hvem Gud er, hvordan han elsker meg og hva han har for meg øker for hver dag som går. Jeg utfordres på det jevne til å stole på hva Gud har for meg og om det er sant det Gud vil gi meg. Det utfordrer meg på det jevne og jeg vokser hver dag

* Samtidig som min tillitt til Gud vokser, så vokser kjennskapen og kunnskapen om Gud. Jeg fasineres i større og større grad av hvem Gud er, hva han gjør og kjenner en større og større lengsel etter å være med på det Gud gjør i byen min, kirken min, skolen min og mest av alt, i meg. I like stor grad fasineres jeg av Bibelen og lærer stadig mer om hvor lite jeg kan fra før. Men jeg liker at læringskurven går oppover samt at forståelsen for alt jeg ikke vet, også er. Lærer masse nytt og LIIIKER det:D

Cecilie<3

Liker livet

2010-09-13T22:44:00.000+02:00

"Oh-happy day!" kunne vært temasangen for de siste ukene. Jeg digger livet, Gud, ACTA (med folk og fe samt undervisning og lovsant), KRIK og trening. Det er så vilt mye bra at jeg ikke klare å henge med i svingen nesten.

Det er så deilig å ha Bibelen som en så naturlig del av skolehverdagen at den brukes heile veien og refereres til enda oftere:) å starte hverdagen med lovsang setter jeg mer å mer pris på. den eneste dagen vi ikke starter med det, er mandagene. da er det vasking på noen, mens andre, slik som meg, egentlig kan sove lenge. Men fikk ett innfall (har tenkt litt på det før innfallet kom i går) om å gå å svømme i Gamlingen før skolen kl 10.00. OG gjett hvem som gjennomførte i dag morges? Med godt selskap, badehette og svømmebriller ble det 40 min med svømming før dusjen å frokost stod for tur. brødskive og smoothies har sjeldent smakt så godt. eller, skiven var litt tørr, men smoothien va digg:D

De er så utrolig bra å trene (ja faktiskt trene) på KRIK på fredagene, og kjenne at det ikje sliter meg helt ut. Det er så deilig å kjenne på følelsen av at det er kos å være sosial etter trening på hybelkveld og treffe masse nye folk.

Gud er kul. Han blir større og større for hver dag. de e så mange lys som går opp for meg for tida at e ikje heilt klare å henge med i svingen, men lyst e de hvertfall. Men så e der au litt mørke. de e nesten sånn at jo mer e forstår og sjønner, jo mer forstår jeg hvor lite jeg forstår. OG det er mange ting som ikke er logiske i det hele tatt.MEn at Gud er god og elsker meg, det faller mer å mer på plass. Merker at jeg har en vei å gå, og friker litt ut på at jeg ikke alltid vet hvor jeg går, hvorfor jeg går, og hvordan jeg går. Men man sier at livet leves baklengs, så får stole på at Gud vet hvor han vil ha meg og tar meg dit:)

Gleder meg til å se mer av hvor den veien går:)
vil dessuten anbefale alle å gå å se "Letters to Juliet". Det er en kjempesøt film om ekte kjærlighet og masse god hjelp:) masse klisjeer og romantikk. supersøt!

NAttinatt<3

Alt går så fort!

2010-09-09T23:20:00.000+02:00

oi

oi

oi

oi... har så vilt mye å blogge om at jeg ikke vet hvor jeg skal starte.. Det har skjedd så utrolig mye på så sinnsykt kort tid, blir helt overveldet av å tenke på alt. Begynte ACTA Bibelskole med en pangstart med Åpen himmelkonferanse i to dager, før vi dro på villmarkstur. Sykt bra med Åpen himmel og enda bedre med villmarkstur. Føler at jeg kjenner folk, selv om jeg bare har kjent dem i 2 uker. Blitt veldig glad i veldig mange på veldig kort tid.

Det er utrolig bra å ha bibelen som leseliste, ha undervisning som treffer i hjertet som oftest og annen kristen oppbyggelig litteratur som ekstramateriale. Begynne dagen med lovsang er utrolig godt, alle burde gjøre det:D

Gleder meg så sykt til å se mer av Gud, mer av meg selv og mer av andre actafolk, stab, acta 2, menighet, krik, swing og liv ellers. Har så store forventninger til dette året, at jeg nesten blir skremt over dem. Men så vet jeg at Gud har større planer:D Å det er syyykt kult... <3

Jippi..

Malte forresten ett bilde her en dag, det var ganske morro. Har au fått dilla på Criminal minds og The Sims (jah, jeg vet.. mn Hallä Snellä!)

nå er det sovetid, for jeg er trøtt.. første blogginnlegg på ny data er skrevet. Jeg liker det:D Alt går så fort, blir nesten litt overveldet. Det er kult.

Glede meg til å hvile i guds armer:) natta<3

iLive livet og ACTA livet!

2010-08-24T00:02:00.000+02:00

Oisann som tiden flyr når man har det kjekt:D begynnelsen av august gikk med til de siste dagene med jobbing før ARENA 2010. Arena kan bare beskrives som MAGISK, herrlig, utfordrende og spesielt iLive for min del. Min første gang på Arena blir definitivt ikke den siste, det er sikkert å vist.

Plutselig var jeg i Stavanger igjen med besøk av Hildepilde, shopping for alle penga og permanent på underskrivende:) Det funket utrolig bra. Var utrolig koselig

Det som ikke funket så bra, var at alt livet på Arena gjorde at det ble litt for lite søvn, litt for mye bading i kaldt vann og alt det der, førte til at jeg ble KINGSIZE forkjøla etter Arena. Bømmer for jobb og bømmer for meg. jeg holdt senga en dag og litt til, i godt kompaniskap med Criminal Minds og andre Direktørbeboere:)

Imorra begynner tidenes år for min del. ACTA 2010/2011 møtes for første gang imorra. Det blir kjempespennende, skummelt og fint på samme tid. Jeg har forventninger til at dette året skal bli ett av mine beste år ever. Akkurat hva som skal skje, vet jeg ikke og det er faktiskt helt ok:) Nesten sånn at det er OK+ også:P hehe.. I år vil jeg prøve å lytte ekstra etter Gud's stemme og se hva han har for meg, det vet jeg jo at er fantastisk og helt utrolig, men kjenner også at det er kjempeskummelt å overlate kontrollen til noen andre enn meg sev. Vil jo gjerne tenke at jeg vet best selv. Men, skal prøve og feile sammen med Gud og mange flotte mennesker:) Det blir BRA:D

nå sga e hvile i grønne enger i fanget til Pappa:) natta<3

Gamle drømmer oppfylles..

2010-08-06T10:14:00.000+02:00

Når jeg var liten, drømte jeg om mange ting. Man kan vell si at jeg var ett barn med god fantasi og egen underholdningsevne.

Uansett, Pippi var en stor helt. For hun pleide og sove med føttene på hodeputa og hodet under dyna, OG hun snorket. Noe jeg tidligere bare trodde gamle menn som bestefar (og kanskje pappa:P) gjorde. Dette var den store drømmen, og flink pike som jeg var, spurte jeg pappa om jeg fikk lov. Han sa noe sånt som om at når jeg kunne holde pusten en hel natt, aså kunne jeg sove med hodet under dyna og føttene på puta. Det sier seg selv at alle mine forsøk på å holde pusten sjelden varte lengre enn ett halvt minutt eller så. Derfor ble det ingen Pippisoving på meg. FØR nåh. Riktinok holdt jeg ikke pusten hele natten, og hodet var ikke under dyna, men midt på natten i natt lå jeg plutselig feil vei i sengen. Jeg har ingen peil på hvordan jeg har snudd meg uten å merke det, men det har jeg altså klart. De sier jeg har godt sovehjerte, jeg tror det stemmer.

Snorkingen? Joda jeg har ikke glemt den. Folk sier at jeg også snorker, men det er bare tull. Det er som sagt bare gamle menn som bestefar (og kanskje pappaer) som snorker. Hihi.

Det var en barndomsdrøm. Videre vil jeg fortelle om en annen drøm, men en tenåringsdrøm. Jeg ville som 16 åring ta både piersing i navlen og ta tattovering. Min kloke mor sa at hullet i navlen kunne jeg bestemme meg selv for å ta når jeg var 18, frem til det bestemte hun. Vi snakket aldri om tattoveringen på ordentlig, men jeg tror jeg forstod at samme regelen gjaldt for den også.

Når jeg fylte 18 hadde jeg ikke lenger lyst på piersing i navlen, så godt var det at jeg ventet. Men jeg hadde fremdeles lyst på tattovering, manglet bare masse mot for å gjøre det. Drømmen om tattovering falt litt inn i glemmeboken, noen år hvertfall.

Sist sommer tenkte jeg mye og lenge (på mange lange kveldsvakter) på hva jeg ville tattovere. Jeg var innom alt fra delfin til humlen og bien og endte tilsist opp med fotspor. Menneskefotspor vell og merke. Da var motivet i boks. Men så var det plasseringen som gjenstod. Lenge var planen å ha en rekke fotspor på venstre underarm, men en klok sjel(les Cathrine) minnet meg på at jeg mest sannsynligvis skal gifte meg en dag og om jeg vil ha en rekke fotspor løpende nedover armen min da. Og det kunne jeg ikke helt se for meg så jeg endte opp med å plassere dem på vristen. Det eneste som manglet nå var penger og hvilket studio jeg skulle ta den i, Mandal eller Stavanger?

Og tror du ikke at lille Mandal hadde fått seg nytt fint tattoveringsttudio når jeg kom hjem for sommeren? Så to dager etter at jeg hadde kommet hjem, hadde jeg bestilt time. Etter mye om og men og flytting av timer osv, ble jeg tattovert den 27.juli 2010 kl 13.00. ENDELIG! AT jeg måtte ha med meg ambulansearbeider (les Ellisiv) for å ta den, kommer familien og alle ellers ikke til å la meg glemme, så hvorfor ikke gjøre det veldig offentlig med å blogge om det? Det skal også sies at ambulansearbeideren måtte ha med spypose(om det var grunnet min tattovering eller andre ting vites ikke sikkert per dags dato).

Det tok ganske langt tid før jeg sluttet å sjekke om tattoveringen hadde forsvunnet på morgenen, men nå er jeg helt sikker på at den er stuck resten av livet og godt er det.

Men nå må jeg jobbe for at drømmen om sommerferie med fritid skal oppfylles, jeg må vaske ferdig alle rommene og fikse klart til bryllupsfeiring på lørdag.

Heij-heij-hallååå!

En måned med ferie.

2010-07-22T12:03:00.000+02:00

Nå skrives det den 22.juli 2010, og da er det akkurat en måned siden jeg hadde siste jobbedag på Imi Åpen barnehage og begynte sommerferien min. Første helgen med ferie ble til flytting og bryllup til Susanne og Tore, kjempesøtt:D Gratulerer. Så fikk jeg plutselig sommerjobb for en uke, i barnehagen min fra praksis. Og jeg som ikke hadde tenkt noe på sommerjobb, eller egentlig bestemt meg for å ikke jobbe så mye i sommer, da tidligere sommere har vært bare jobbing. Men Gud fikser:D lett!

Etter en heisatur av en helg med mye styr med utbakk og nedvask og avskjeder, ble det Mandalstur og opplæring i ny jobb. Denne jobben ble forøvrig også fikset, altså søkte jeg ikke selv, men fikk bare tilbudet om jobb, kult:D Jeg har fått fornyet min respekt for helsearbeidere av alle slag, all ære til dere som jobber med funksjonshemmede barn og voksne, det er ett yrke man ikke kan ha dårlige dager i og hvor man må ha ett særdeles stort hjerte. Gleder meg til alt jeg kommer til å lære denne sommeren, når jeg skal jobbe på avlastningsbolig for fysisk og psykisk utviklinghemmede barn og voksne. Hjerteknusere i bokstavlig forstand<3

Spontanfrokost kl 7 på morgenen og danmarkstur med besteforeldre og kusiner må også nevnes under ting man har gledet seg til og kost seg med. Videre ble det tur til Oase i Fredrikstad med Cathrine og Stine, og gjett om vi koste oss i bil og på HOTELL:D Deilig med egen dusj. Var også som å bli dusjet når en kom på stevnet og fikk bade i alt det Gud gjør i mitt og andres liv. Merker at jeg savner Imi kirken og gudstjenestene der. Det har ikke passet slik at jeg har fått kommet meg på gudstjeneste i Mandal, men til gjengjeld har jeg "bodd" i lovsangene til Kari Jobe, utrolig deilig. Gud er god, Gud er Gud og Gud er over!

Sist mandag flyttet vi ut på hytta, sammen med bestemor og bestefar, tante Lisbeth, tante Solfrid, Tone og Luna. Det var deilig, er deilig. Onkel Harald kom med ferske krabber, og hva er vell bedre enn ferske krabber, majones og loff med sitron over? Sukk, det er ikke så mye nei:P Deretter ble det dansing på Søgne Dansecamp med Kom og Dans:D Ubeskrivelig deilig og tilsvarende varmt og svett! :D ME lige de:D

Om 5 dager, i skrivende stund, skal jeg ta tattovering! Noe jeg forøvrig har snakket om siden i fjor sommer. Endelig har jeg bestemt meg for at dette vil jeg(samt at pengene er tilstedet:P) Wæææææ, det kiler i magen, big time:D Fotsporne i sanden er motiv for tattoveringen(les innlegg fra Juli 2009). Mest sannsynelig kommer Ellisiv ned å holder meg med selskap, har en følelse av at det er litt vondt:P bare litt:P hihi.. Gleder meg både til tattovering og besøk:D:D

Gleder meg også til 2 uker med jobbing på avlastningsboligen og Hald, en uke med Arena og så tilbakeflytting til Stavanger:D Det blir deilig å komme hjem og gjøre seg klar til å begynne på ACTA Bibelskole:D Bare 33 dager igjen:P hihi..

cecilie<3

Styrke og mot - og forkjellen mellom dem

2010-07-06T19:33:00.000+02:00

Man trenger styrke for å være tøff - man trenger mot for å vise ømhet.

Man trenger styrke for å bære rustning - man trenger mot for å gå uten.

Man trenger styrke for å overvinne - man trenger mot for å gi seg.

Man trenger styrke for å være helt sikker - man trenger mot for å våge å tvile.

Man trenger styrke for å tilpasse seg - man trenger mot for å være anderledes.

Man trenger styrke for å kjenne en venns smerte - man trenger mot for å kjenne egen smerte.

Man trenger styrke for å skjule sine følelser - man trenger mot for å vise dem.

Man trenger styrke for å stå alene - man trenger mot for å lene seg mot noen.

Man trenger styrke for å elske - man trenger mot for å la seg elske.

Vet ikke hvor jeg har funnet dette, så hvis noen vet hvem som har skrevet det, gi gjerne beskjed:)

For tiden er jeg verken sterk eller modig. Jeg prøver bare å leve hver dag for seg selv. Ikke gruble, bare leve. Legge vekk ting fra fortiden, og leve i nuet og glede seg til det som ligger forran. Merker at Gud er med og det trenger jeg. Jeg trenger Han så sykt. Helt villt.

På Imi på søndag snakket broren til Øystein om at Gud vil være med oss fra vi våkner om morgenen, til vi legger oss om kvelden, og at han sitter å passer på når jeg sover. Det er så sykt bra å tenke på, at Gud vil være med meg i alt jeg gjør. At det viktigste for Gud er at jeg vil henge med Han og finne på ting med Han. Og det er ingenting jeg heller vil, jeg vet bare ikke alltid hvordan. Vet heller ikke helt hvordan man skal legge fra seg ting fra fortiden som er vonde og vanskelige og noe av det beste du noen gang har hatt og så move on liksom? Går det noen gang over, alt det vonde? Blir det noen gang helt bort? Det er så mye som jeg ikke forstår og det sliter på meg for tiden..

Men det er godt å være hjemme, gå i vante rutiner med vasking på jobb og treffe gamle venner som kanskje også er nye venner som en kan være sterk og modig for?

Gleder meg til å se hva sommeren 2010 bringer, gleder meg enda mer til høsten 2010 - ACTA bibelskole ligger klar og venter på meg og mange flere, fy søren det blir bra:D

sørlandsklemmer fra cecilie<3

Nytt utseende:)

2010-06-18T19:37:00.000+02:00

Fint utseende på bloggen?
Tenkte det var på tide med noe nytt nåh, siden det er sommer og veldig snart ferie:) gleder meg til å flytte, det blir deilig:D lyst, lite lyd-demping og egen peis på rommet, samt vindu det går ann å åpne:D

Nye penner - nye tider:D

2010-06-10T11:06:00.000+02:00

Idag kjøpte jeg nye penner. De var i en trekantet boks laget av plast, som er gjennomsiktig. Og den første tanken jeg tenkte var at oi, dette kunne være ett bilde på Gud, Jesus og Den Hellige Ånd (de tre kantene) og at pennene på innsiden viser mangfoldet i livet som Jesu etterfølger. Hehe. Gleder meg til ACTA:)

For noen dager siden var jeg veldig trøtt og sliten når jeg kom hjem, og på ren impuls skjekket jeg postkassen. Og gjett tre ganger hva som var i postkassen? Joda, det var infobrev fra ACTA. Gud så meg når jeg trengte det. Og så fikk jeg klem av ho eine jeg bor sammen med. Når jeg voknet dagen etterpå, hadde jeg fått melding fra ei venninne med enda en oppmuntring fra oven. STEIKE Gud er kul! Jeg liker det. Big time..

Men det jeg ikke liker, er at folk reiser fra Stavanger. Det er trist, leit og kjipt.. Men vet jo at ikke alle kan bli i Stavanger, men at Silje og AnneLise reiser, er ikke bra for meg. MEn on the other hand, så er det syykt bra for dem. Og jeg vet jo at vi ikke kommer til å miste kontakten med hverandre. Det skal jeg sørge for:)

Nå er eksamen over, og sommeren ligger for turen. I dag skal jeg reise til Mandal for å være med på jobbintervju og ha opplæring med den nye sjefen på Hald Pensjonat, min kjære lillebror:) hehe.. holder bestyrerstillingen i familien:) hehe.. men i år, for første gang på mange år, så har jeg ikke 5-6 uker med sommerjobb forran meg, foreløpig hvertfall. Får se hva som skjer imorra:) Spennande:)

meeeennne, må vist pakke,for kjører om noen timer:)

hey-hey-hallååååå
cecilie

Prekestolrock og eksamenslesing.

2010-05-23T18:28:00.000+02:00

Idag, etter to dager med dansing, tar jeg en pause fra dansekurs på dagen, i kombinasjon av å ta hensyn til knær og diverse, samt at jeg må sove litt til, og lese til eksamen. Da har jeg sittet å hørt på Mr.Jamie Cullum med sangen Mind Trick. Mye av det refrenget sier er at om musikken er bra, så kan man glemme alt rundt, og bare være.

Og slik er det for meg med dansing. På dansegulvet med swingmusikk, er det som om alt annet flyter vekk og blir borte. Swingdansing er et sted hvor jeg ikke trenger å tenke idet hele tatt. Jeg lar meg bare føres vekk til en annen verden hvor alle bekymringer og problemer bare blir borte. Det er så utrolig deilig å bare flyte avsted å leve:)

Her er teksten til Mind Trick, av Jamie Cullum:

I missed the opportunity
To get you babe
To stay with me.
Never thought, I'd regret
The excuses that I've made
Like a song, it will fade

If there's music in the night,
And it's really, really right,
It's the only thing I need.
It intoxicates your mind
All your troubles left behind
So come on and take my lead.
It's not just me who feels it
Music plays a mind trick
Watch me forget about missing you

So I put my feelings out to dry
Love, one day again,
I'll have to try.
Falling out, making up
It seems such a silly game
Why do I never gain?

If there's music in the night,
And it's really, really right,
It's the only thing ohh I need.
It intoxicates your mind
All your troubles left behind
So come on and take my lead.
It's not just me who feels it
Music plays a mind trick
Watch me forget about missing you

If there's music in the night,
And it's really, really right,
It's the only thing I need.
it intoxicates your mind
All your troubles left behind
So come on and take my lead.
it's not just me who feels it
music plays a mind trick
watch me forget about missing you

Elsker den sangen:)

Nå er det off til Brustadbunå for å kjøpe meg litt snæks til dansinga ikveld, og så er det klar for siste innspurt med dansing:D Gleder meg:D

Hey-hey-hallå! <3 Cecilie

Dette er innlegg nr 100:D

2010-05-06T22:32:00.000+02:00

I dag har jeg:
* sovet lenge
* lest til eksamen
* pratet om Gud og bedd på kunnskapsord
* spist middag med familien Birkenes
* drukket kaffe med nogå attåt - les skillingsbolle og jordbær med fløte og sukker
* drukket frukt-te som faktiskt smakte godt
* soaket under lovsang på imi
* sett litt av Priates - at worlds end
* snakket med gode venner som er langt borte
* og så har jeg sett sola gå ned i horisonten med ett bakteppe av rosa og lilla - helt ubeskrivelig nydelig:D
* spist jordbær med fløte og sukker mens jeg ser på Alt for Norge på TvNorge - mange flotte bilder der:D hehe:D

Den siste uken har også vært bra, blomster på jobb sist fredag, fra sjefen(les den hemmelige beundreren;)), vært på KRIK-dag i Kongeparken (les KÅÅnge seff), spist is på Ullanhaugtårnet, blitt smilt til, smilt tilbake (gjett om det kiler i magen eller;P), sovet til halv 2 på en arbeidsdag (ringte inn på morgenen og gav beskjed om at jeg var syk), strikket ferdig selbuvottene OG festet trådene, begynt på nye tøfler - til Nuta, sett altformye film, og sovet litt for lite. Alt i alt - en superduperbra uke:D

Liker at det er vår<3

Nå skal kvelden avsluttes med å se ferdig pirates, spise opp skålen med jordbær og fløte, samt at det skal strikkes litt til på tøfler. Helt til slutt skal det soves<3 gleder meg:)

Cecilie<3

Smil til verden, og verden gapskratter tilbake!

2010-04-28T22:14:00.000+02:00

Den siste uken har jeg tenkt på ett dikt som jeg først kom over når jeg hadde yrkesmesse i tiendeklasse. Det fant jeg på veggen hos en fysioterapeut og her er det:

Smiling is infectious
You catch it like the flu
When someone smiled at me today
I started smiling too
I walked around the corner
And someone saw me grin
When he smiled I realised
I had passed it on to him
I thought about the smile
And then realised its worth
A single smile like mine
Could travel round the earth
So if you feel a smile begin
Don't leave it undetected
Start an epidemic
And get the world infected.

Det beste i verden er å motta ett smil når du ikke tenker at du skal få noe smil. Det har kraft til å forandre en dårlig dag til en mye bedre dag. Og tenk om du får to smil eller flere som var uventede? Jo, da har man utgangspunktet for en veldig bra dag:D

Jeg liker at folk smiler til meg, det gjør meg glad:D Og noen ganger så kiler det litt i magen, det liker jeg også;D

Livet er BRA:D

Cecilie<3

Kåne-emne jeg? åneidu..

2010-04-22T18:03:00.000+02:00

Akkurat nå har jeg satt en bolledeig, for jeg får besøk av en gjeng jenter i kveld - vi skal ha Tupperwareparty ser du. Sånn som ordentlige husmødre har vettu;) Poenget er at det ikke burde være meg som baker boller.. Det har en tendens til å gå heller dårlig.. Eller, det vil si, deigen smaker kjempegodt, nami-nam.. Det er bare det at det veldig sjeldent blir mer enn deig ser du.. Bolledeigen vil ikke heve! Og det blir ikke bedre om jeg putter dem i ovnen, den varmer litt ujevnt, og ikke forstørrer den bollene heller.. Dårlig gjort. Ovnen gjør alltid det for Susanne, den perfekte husmor.. Nei, nå må det bli andre boller her! Hihi..

Jeg tror det skal ganske mye til før jeg blir godvenn med gjæren, har forstått at det er den som har med hevingen å gjøre. Så derfor holder jeg meg stort sett til kokkelering uten gjær. Som middagspai med sopp, kyllingfileter, eggerøre, armeriddere eller indrefilet med båtpoteter og bernaisesaus(riktig stavet?). Jeg har innsett det, jeg liker ikke gjær, og den liker ikke meg.

Men livet går videre for det om. Kaker og middag og slike ting er min greie.. Boller får noen andre lage:P hehe..

Er forresten veldig positiv på at jeg definitivt har drept gjæren nok engang.. Den har ikke vokst en millimeter, den har heller krympet. At det er fordi jeg har prøvesmakt deigen, eller fordi den faktiskt har krympet, er uvisst:P hehe..

Det ble derfor til at jeg mekket sammen en browin-kake, og håper at den faller mer i smak enn bollene gjør. OG siden det ikke er gjær i denne, så tror jeg det blir en stor suksess!

Jeg gleder meg til Browines, tupperware, godt selskap og masse morro:D Livet er godt!

Cecilie<3

PS: Kåne-emnet er en ræser på middag, og har til-og-med eget fiskesnøre:P ds

PPS: gjæren er herved bekreftet død, og begravet:( o-store-ulykke!:( dds

"Du, så deiligt de e me vår!"

2010-04-12T22:47:00.000+02:00

Hørte for ei stund siden en regle som går sånn:

Mandagsbarn får vakre øyne
Tirsdagsbarn blir lett på tå
Onsdagsbarn får perletårer
Torsdagsbarn får langt å gå
Fredagsbarn gjør alle glade
Lørdagsbarn blir sjelden trett
Søndagsbarn får største gaven - alle dyder under ett.

Dermed måtte jeg jo skjekke hvilken dag jeg ble født på, og takket være søking på nettet fant jeg at jeg var født på en søndag:D For en lykke:D

Som sagt, jeg elsker våren!

Lykketrollets-lilleverden-i-bilder

2010-04-09T11:49:00.003+02:00

Nå har endelig jeg og fått meg Flikr konto. Jahoo! :D det er morro, så om noen har peil på hvordan en kan linke til bilder som ligger der, så setter jeg pris på forslag:) God Helg!

I've found where I belong!

2010-04-06T23:46:00.002+02:00

Føler på meg at dette kommer til å bli en laaang blogg. Hvertfall til CSI er ferdig, og muligens litt lengre.

Leste over gamle utkast til blogginnlegg, og tror på en rar måte at noen av dem passer sammen som hånd i hanske. Kanskje det er fordi det er disse temaene som opptar meg for tiden, hvem vet? Det må jo være en grunn til at jeg skriver og tenker så mye rundt dette. Men bloggpostene er ikke postet fordi det føltes som om noe manglet, eller at det ikke var tiden til å poste dem, da de ble skrevet. Kanskje jeg måtte vokse litt mer? Eller få ting på avstand for å se klarere? Det sies jo at en lever livet baklengs, og ser kun når en er kommet over svingningene, hvorfor svingningene var nødvendige. Og at selv små steg, er viktige. At ikke det bare er de store skrittene som teller, men at hvert skritt teller på veien mot noe. Eller var det slik at veien er livet?

Mange av innleggene jeg ikke har postet er om et savn. Et savn som er stort og mektig og mest av alt ekte. Stort og tomt. Virkeligheten er at jeg ikke vet helt hva jeg savner, men at jeg VET at jeg savner noe. Eller kanskje noen? Kanskje er det at jeg savner nærhet, ekte forhold mellom meg og Gud, mennesker og situasjoner. Kanskje er det også at jeg savner å vite hvor jeg går, men jeg vet at det er en lost case. Dessverre, eller kanskje det er en fordel? Hva er vitsen med å leve livet om en vet akkurat hva som skjer, til hvilken tid og i hvilken sammenheng? Men samtidig hadde det vært greit å vite om en har valgt rett, om en går riktig vei og kan stole på de valgene en tar. Det er så mange feil jeg vil prøve å unngå, men jeg gjør dem om og om igjen.

Det er som det står i bibelen, det jeg vil – gjør jeg ikke, mens det jeg ikke vil – gjør jeg.

Jeg er så fokusert på å savne at jeg ikke alltid ser hva jeg har. Jeg har brukt så mye krefter på alt jeg ikke har og som jeg vil ha, at jeg ikke klarer å glede meg over det jeg har. Men det blir bedre hver dag som går, jeg trener på å se alt det gode jeg har, i stedet for å se det jeg mangler. Men nå begynner det å gå opp for meg hvor sykt mye jeg. Det er helt vilt. Jeg har foreldre som er der for meg, uansett om jeg er vrang og vrien og egen. Jeg har en bror som alltid er der. Jeg har ”samboere” som lyser opp hverdagen. Jeg har venner som er der for meg hver eneste dag, som støtter, oppmuntrer og går sammen med meg på veien. Venner som gleder, trøster, backer og lar meg være der for dem. Jeg har familie og venner i Mandal og omegn som ber for meg og støtter meg. Jeg har små gleder i hverdagen, som jeg etter hvert begynner å forstå er ”the real big deal” og det er deilig. Jeg har herlige kollegaer, og sjønne barn i to barnehager, steike jeg er heldig. Ingen er så brutalt ærlige som barn er, og jeg digger det. Jeg vil være slik, si det jeg tenker og være ærlig på livet mitt og hvem jeg er.

Det er noe som skjer i mitt liv, det skjer bare ikke fort nok, men det skjer i det tempoet det skal skje i. En del av prosessen er å bli mer tålmodig. En annen del er å forstå at ikke alt blir som en har tenkt, en kan faktisk lære masse på veien sammen, og så gå videre alene for å se at en faktisk klarer seg selv. Det er som om en får besøk av en nydelig sommerfugl, bare for en liten stund, og så flyr den videre for å glede noen andre. Og jeg kjenner at jeg gleder meg over at jeg klarer å se nytten av disse sommerfugl-besøkene, selv om jeg i noen situasjoner gjerne skulle beholdt sommerfuglene litt lengre, helst for alltid. .

Det begynner å gå opp for meg at det ikke er nødvendig å stresse å lete etter Den Rette, for det går an å nyte livet alene. Og om Han kommer, så blir det ett ekstra tilskudd i livet, en bonus, som dagens lille høydepunkt kanskje? Dette er en grense som har blitt sprengt den siste tiden.

Andre grenser har også blitt forandret, pushet lengre, men på en ikke-for-ubehagelig måte. På min måte. Som kanskje er mer forsiktig og stille enn andre ville gjort det, på en måte motsatt av det som han på månen sa det; ”One small step for me, one big step for mankind.”. Altså ett lite skritt for mennekseheten, men ett stort skritt for Cecilie. Men som jeg nevnte i begynnelsen, så er selv små skritt, nettopp det – skritt. Størrelsen betyr ingenting.

Det jeg også merker, er at jeg blir mer og mer trygg på at jeg hører hjemme i Guds armer, som hans barn. Det er deilig. Jeg merker også at jeg har funnet min kirke, og den føles som familie. Det er også deilig. Begynner jeg å merke en bølgetopp?

Låner teksten til en Hillsong United sang, You are Holy:

You are holy, holy
Lord there is none, like you
You are holy, holy
Glory to you, my lord (2x)

I sing your praises forever
Deeper in love with you
Here in your courts
Where I'm close to your throne
I've found better light in you lord (2x)

I sing your praises forever
Deeper in love with you
Here in your courts
Where I'm close to your throne
I've found where I belong

You are holy, holy
Lord there is none, like you
You are holy, holy
Glory to you, my lord

I sing your praises forever
Deeper in love with you
Here in your courts
Where I'm close to your throne
I've found where I belong
(In the lord, yeah)

I’ve found where I belong. Jeg vet hvor jeg hører hjemme, I guds armer, som hans barn. Deilig. I natt vil jeg hvile i Hans fang.

Nattinatt – cecilie<3

22 år

2010-03-23T22:25:00.000+01:00

For en stund siden ble jeg hele 22 år, det var ganske kult, selv om jeg ikke merker så mye forskjell, fikk klovneopptreden på selve dagen, så om jeg er blitt så mye mer voksen, kan vell diskuteres:)

Når jeg i tillegg fikk fiskesnøre, varmeflaske og lilla smykkeskrin, samt masse snop og sjokolade, så blir det vell enda mer diskutabelt hvor gammel, eventuellt ung jeg ble:P Legger man til det faktum at da jeg så "Avatar" i 3D, både klappet jeg, lo høyt av glede og flyttet meg fra side til side når de løp i skogen, så ender jeg vell ca opp på 3-4 års stadium. Men det går bra:) Jeg vet hvor voksen jeg er - nemlig sååååååå voksen:P Haha..

Men liker tilværelsen for tiden, sånn tålig hvertfall.. Fikk mail fra Actafolkene idag, om at jeg skal få bo på Direktørboligen til neste år, og det blir bra, der er det boblebad og fine rom:D Jeg gleder meg.

Nå, litt for seint, som vanlig, skal jeg legge meg til å sove med varmeflasken på magen, som foressten har form som en langøret hund ved navm Trofaste Tassen, alt etter hva jeg husker på å kalle han. Det blir herlig og varmt. Videre skal jeg også sove i grønne enger, og drømme søtt:)

Jeg liker å være 22 år gammel og fremdeles ikke for gammel til å ha varmeflaske, og å kunne krype opp i Guds fang og sove der i de grønne engene med hvile<3 Det er kjærlighet det..
Cecilie<3

Gode folk som gjør meg glade:D

2010-03-18T00:37:00.000+01:00

Tusen takk til :

Susanne - som har en herlig latter og ett deiligt syn på livet å kjærligheten

Lisa-Maria - som elsker å ha det pent rundt seg og sprer glede og fryd

Stine - som virkelig har blitt min søster i Guds familie<3

Anita - som jeg virkelig kan snakke med alt om :D

Børge - you'r the MAN! :D

Marit - som har vært med meg gjennom alt fra kjærlighet og smerte, swing og KRIK og alt imellom:D

Anders - Stippen som alltid har en god klem og en dult til overs til meg..

Stig - finnes det ikke maken til - du er best!

Tore - som fremdeles ikke vil ha fiskekaker, men som digger pizza og taco:P

Silje - verdens beste østlending og tøffeste jente på jord!

Anne-Lise - solstråle uten like:D heia kuvelt og Trondheim:D

Håkon - du skal dynkes i vann når Trofast er blitt u-stueren:P

Kristin - som ruler i volleyball og snart blir ei herlig mamma

Vegard - er best i fotball og blir snart herlig pappa

Egil - som har mer oversikt over hva jeg skal, enn jeg selv skal:P

Anders - syntes jeg har kule ting på rommet mitt:)

Kjetil - som jobber altformye! men sparer kake til det til fredag:) gled deg;)

Lista kunne fortsatt i evigheter, det finnes så mange utrolige herlige mennesker i mitt liv at jeg blir litt satt ut. De sier at venner er den familien en velger, og det er virkelig sant. Jeg er så utrolig glad for at jeg har troffet hver enkelt av dere, og at jeg har fått være en del av livet deres. Jeg håper også at vi holder kontakten videre, for det ville glede mitt hjerte stort:D Men livet er ikke alltid slik at vi kan bestemme slike ting. Men ett er sikkert, vi er alle barn av Gud, og skal møtes i himmelen når dette livet er over. Det gleder jeg meg til, selv om jeg håper det er lenge til:)

utrolig glad i alle dere som er en del av livet mitt, og om det er noen som føler glemt, så beklager jeg sterkt, jeg er glad i dere også:D

cecilie<3

Second thougths?

2010-03-14T01:33:00.001+01:00

Siste innlegg jeg skrev er 11 dager siden, da hadde jeg takket ja til plass på Acta og alt var flott:) Godt kosthold, besøk av mamma og pappa til bursdagen min, 22 årsdag med Alpha kurs og trylling:D Og pakker:D (ny mobiltelefon, masse bøker, tøy-tøy-og-mere tøy:D)

Men så snart jeg hadde betalt innmeldingsavgiften så begynte noen å jobbe mot meg. Mest mentalt, er jeg virkelig så heldig at jeg får ett år med hovedfokus på å finne vennskap med Gud og andre folk? Hva om jeg ikke finner det jeg søker etter? Hva om jeg fortsetter å være så sliten som jeg har vært i år? Hva om, hva om hva om? Deretter ble jeg forkjølet. Og ja, jeg vet, det er ikke verdens undergang, men jeg HATER å være nese/renneøynerennede forkjølet. Og når hodet i tillegg dundrer slik jeg forestiller meg at hungovers må være. Og det er ikke behagelig. Og når jeg er syk har jeg enda mer tid til å tenke, vri og vende på ting.

Er jeg bare dum? Hva om det er meningen at eg skal tilbake til skolen og fortsette min søken etter Gud der? Og hva med utdannelse? Studielån? Helse, i form av fysisk og mental helse? Året i år har ikke vært av de letteste, men det er definitivt det året jeg har vokst mest, kjent mest smerte og slitt meg helt ut. Det er slitsomt å rive ned masker og forutinntatte tankesett i mitt eget hode, samt i alle andres hoder, for så å finne ut at det er mitt eget hode som skal ta avgjørende beslutninger, ikke det andre tenker.

Det er en prosess som koster, og jeg kan ikke ærlig si at jeg ennå vet at det betaler seg, men jeg vet at jeg ikke kan gå tilbake til den jeg var ifjor sommer. For det er for mye som har forandret seg siden det. Jeg er ikke den samme lengre, grunnlaget er der, men innhold og utseende forandrer seg.

Idag er en dag jeg har opplevd mange ting jeg veldig sjeldent er borte i:

* Jeg har oppdaget hvor mye jeg liker å se på Disney Channel i form av at jeg blir frustrer når det er pause-skjerm-bilde på, når jeg skrur over på Disney Channel i halv 1 tiden på natta. Arg.
* Jeg har tatt hostesaft kombinert med paracet før jeg sovnet, og drømt masse rart, og ikke husket hvordan jeg sovnet. Sært.
* Jeg har strikket ferdig babyteppe, og heklet rundt det, så nå mangler det bare å feste tråder - misliker sterkt nål og tråd. Misliker sterkt, men er en del av jobben det og.
* Jeg har gått til butikken uten BH på, men hadde singlet og genser å jakke og bukse på, så ingen andre enn meg visste om det. Flink jente.
* Jeg har laget hjemmelaget pizzafyll og spist kjempegod mat i megaherlig selskap av ei fantastisk venninne som jeg er veldig veldig glad i, og som virkelig prioriterer meg på måter jeg ikke forstår at hun vil og kan. <3 Du er best – aldri hatt en venninne som deg – aldri.
* Jeg har forstått at kjærlighet er mer komplisert enn jeg trodde. Hvordan kan noe som skal være så godt, gi så mye smerte?
* Jeg har lært at Gud ikke alltid går helt oppi meg, hvordan skal jeg da lære at jeg klarer meg på egne ben av og til?
* Jeg har lært at hvis jeg sitter oppe lenge nok om kvelden, så vipper jeg fra trøtt til våken, og trikset er å legge seg før man blir våken.
* Jeg har lært å sette pris på at jeg er flink til å strikke og hekle.

Jeg har sittet å nynnet en sang som vi pleide å synge med Basic på Salem:

”Jeg trenger deg – jeg trenger deg
Som regnet faller ned
Fall på mitt hjerte gjør meg ny

Jeg ser mot deg – jeg ser mot deg
Du er Herren overalt
Himlen er i din trygge favn

Jeg vil bare være hos Deg
Jeg vil bare være hos Deg

Hellig, hellig er du Gud
Ærens konge
For evig, frelser for vår jord”

Merk dere ordene ”jeg vil bære være hos Deg”. Dette er de ordene som gjør sangen for min del. Det er det jeg ønsker skal være mitt innerste ønske. Å som jeg skulle ønske det var det som stod høyest prioritert. Og jeg prøver, på min måte, å finne Gud, eller la Han finne meg. Men det er vanskelig, og som det ofte er i mitt liv, så er det noe i mellom. Andre ganger er det økonomi, skole, jobb, venninner, foreldre eller helse. Det er så mange ting jeg ikke klarer å gi slipp på, ting som er mine, som jeg liksom vil bestemme over selv. Ting som er bra for meg, bare ikke akkurat nå. Jeg klarer ikke slippe selv om jeg vet at jeg det er til det beste for meg. Jeg klarer ikke legge vekk ting helt og søke Gud av hele mitt hjerte istedet, slik som jeg vet at jeg egentlig innerst inne vil.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har ingen peiling, null snøring, nada. Det gjelder på de fleste punktene i livet mitt, stort sett hele livet mitt. Jeg har ikke peiling på hva jeg skal gjøre, nå og fremover i tid. Og det sliter på meg. Jeg klarer ikke la være å bekymre meg, stresse og jobbe meg opp over ting. Jeg klarer ikke si, ”ok jeg vet ikke hva som skjer fremover – men det er helt greit”. Det er definitivt ikke slik hjernen min fungerer. Jeg vil vite, må vite hva som skjer og skal skje. Basta.

Jeg merker at jeg er veldig avhengig av å føle at Gud er tilstede, min tillit til Gud er basert på følelser ikke visshet i hjertet – og når jeg ikke føler det, så blir jeg bekymret og redd for at Han plutselig ikke lengre er der. Men Gud, jeg trenger deg, jeg trenger å fortsatt vite at du er der og er glad i meg og elsker meg selv om jeg ikke når opp til kneskåla di. Jeg trenger å vite at du reiser meg opp når jeg tryner, gang på gang. Jeg trenger å vite at du er der og aldri blir sliten eller lei av meg eller ikke gidder å vente til jeg forstår hva du prøver å fortelle meg noe om. Jeg trenger at du tilgir meg for alle de tingene som gjør at vi holdes fra hverandre. Jeg trenger deg hver dag av mitt liv. Kanskje det er derfor jeg skal på Acta til neste år? For å få den vissheten og ikke basere på følelser?

”Som regnet faller ned – fall på mitt hjerte gjør meg ny”

Cecilie<3

Oh, I can't believe this is happening to me!

2010-03-02T19:31:00.000+01:00

Some people wait a lifetime, for a moment like this..

Jeg kan ikke tro at jeg er så heldig som jeg er. Alt bare faller på plass. Gud er god, og jeg vet at Han er med meg igjennom alt<3

På mandag fikk jeg brev i posten (vell, nesten hvertfall. Fikk det på jobb sånn egentlig), samt kort i posten (levert av postmannen) og kort på døra (fra kortskriveren himself;)). Wow.. Masse post.

Begynner med det sist nevnte, det kom nesten direkte fra Florida, med frimerke og greier, men ikke sendt i posten, for Børge fant ikke postkasse på flyplassen. Det var ett flott kort, med bilde av noen som måkte snø i det øverste hjørnet, og noen som lå og slikket sol i det nederste hjørnet. øverst stod det "You" og nederst stod det "Me". Ganske slemt, når jeg begynner å bli lei av snøen og var max missunnelig på Børge som fikk en hel uke i solfulle Florida:S Men satte utrolig stor pris på kortet da:D

Det neste kortet, det på midten, var fra Silje og Anne-Lise i York:D Det var gøy:D Fint kort var det også. Ett med en stor borg med masse lys..

Men det brevet som betydde mest denne gangen, var brevet jeg fikk på jobb. Det var fra ACTA Imi Kirkensbibelskole, som ønsket meg velkommen som elev i skoleåret 2010/2011. Wææææ. Det er helt sykt at jeg skal, sykt på en bra måte. Les tidligere innlegg for å se hvordan dette har formet seg over lengre tid.

Det er en stund siden jeg søkte, rett etter Impuls faktisk, så det er godt en måned siden jeg søkte. Og da jeg søkte visste jeg at jeg var ca nr 25 som søkte, så mest sannsynlig ville jeg få tilbudet om plass. Og jeg tok beslutningen om å takke ja, før jeg fikk tilbudet. Derfor var det bare en stille glede i hjertet når jeg fikk brevet idag. Ikke den overveldende gleden som jeg vet at er der når jeg virkelig tenker over at jeg skal få lov til å gå sammen med 40 fantastiske mennesker, og bli så mye bedre kjent med megselv og bruke mye tid på Gud. Ett helt år hvor hovedfokuset blir hvordan vennskapet mellom meg og Gud kan få utvikle seg til det beste vennskapet jeg noensinne kan ha. Det er helt vilt å tenke på. Jeg gleder meg.

Det kiler i magen, jeg har forventninger til dette året som ligger forran meg. Men det vil ikke si at jeg ikke har forventninger til tiden frem til ACTA begynner. For det har jeg også. I hele år har det foregått prosesser i hele meg, og det forventer jeg at skal fortsette. Jeg føler at jeg kjenner megselv litt bedre nå, enn jeg gjorde før. Men merker også at det er mye mer jeg vil vite om megselv. Det høres kanskje rart ut, men sånn er det.

Idag betalte jeg innmeldingsavgiften, krysset av hvilket valgfag jeg vil ha, og hvor jeg foretrekker og bo. Imorgen på jobb skal jeg levere det:D Jeg gleder meg til å se mer av Gud i mitt liv, til å se hvordan hverdagen med Gud er, og merke mer og mer til at Gud alltid er der, uansett hva som skjer. At Han bare styrker og elsker meg mer enn jeg noensinne kunne forstå. Jeg gleder meg til at Gud sprenger de tåpelige små grensene som jeg setter for hva Gud kan eller ikke kan. Jeg gleder meg til å bli utfordret, og få utfordre andre til å leve nærmere Gud.

Wow, for et år som ligger forran, I like it, BIG time:D

Oh, I can't believe this is happening to me -
Some people wait a lifetime, for a moment like this..

Cecilie

Engel?

2010-02-27T19:10:00.001+01:00

Jeg tror jeg traff en engel mens jeg ventet på bussen idag:dnei, forresten, jeg vet han var en engel..han var en gammel elegant herremann, med hvite krøller i håret. han het pål, var fra eigenes og sjarmerte meg i senk. Vi snakket om snøen, ol og wenche myre.. Og så spanderte han bussen til byen på meg. Men ikke uten forsikringer om at han ikke ventet noe annet, nesten som for å si at han bare ville meg godt..gud vet at jeg trengte dette:d herrlig:d

Quiz?

2010-02-25T23:59:00.000+01:00

Løyet til noen? Ja
Brent deg? Ja
Vært i fengsel? Nei
Gått alene om natten? Mhm.
Stjålet en bil? Nei
Sett noen dø? Nei
Blitt arrestert? Nei
Vært i et fly? Ja, og jeg overlevde:D
Tent fyr på noe? Mmhmm, fyrstikker:P
Tent fyr på en del av deg selv med vilje? Nope
Stått på snowboard? Jess, and I like it:D
Ligget på ryggen og sett på skyene? Mmhm, helst i noens armkrok.
Sett på stjernene? Jepp, fint med armkrok der også.
Hatt lyst til å dykke? Anytime, I'm game:)
Grått deg selv i søvn? Ja, litt for ofte.
Gjort noe som du lovde deg selv å ikke gjøre? Ja
Fanget snøflak med tungen? Ja, selvfølgelig. Men gjør det ikke nå lengre, vil ha vår
Danset i regnet? Lenge siden.
Skreve brev til julenissen? Nei
Sett soloppgang med noen du virkelig brydde deg om? Nei, dessverre. Men har noe å se frem til da
Blåst bobler? Gøy gøy
Fått et ønske oppfylt? Ja.
Hoppet fra en bro? Jepp, sånn liten en.
Spist katte-/hundemat? Nei.
Kysset et speil? Ja, med lebestift på:D
Kysset en fisk? Nei.
Sittet på et tak? Jepp, bytta takstein på huset hjemme.
Surfet? Bare vindsurfet
Snakket med noen i mere en 6 timer i telefonen? Tror jeg har ca 4 som rekord.
Trodd på spøkelser? Casper det snille spøkelset
Blitt dyttet i et basseng med klær på? Har hoppet i bassenget selv
Ledd så mye at du begynte å grine? JA:D
Glemt noen sitt navn? Ca hver dag på jobb:P
Gått ut offentlig i pysj? har skjedd ja.
Grått mens du så en film? Jepp, jenter har lov til det.
Vært på en scene? Ja
Vært i sengen til en du ikke vil være i sengen til? nei.
Vært i New York? Nei, men det står på programmet/ønskelisten.
Vært i California? Nei.
Vært i Thailand? Nei.
Vært i Spania? Nei, med mindre det teller at mamma var gravid med meg når hun var på ferie da.
Blitt dolket i ryggen? Gi meg en bedre definisjon på spørsmålet
Mistet en/flere av dine bestevenner? Ja, venner kommer og går, men ingen er permanent borte
Lekt flasketuten peker på? Ja
Sydd hos doktoren? Jepp, bakhodet med øks, samt fjernet noen vorter.
Bitt noen? Ja.
Hatt vannkopper? Ja, merke på magen ennå
Vært på blind date? Nei.
Ringt tulle telefoner? Ja.
Klatret i et tre og falt ned? Ikke det jeg kan huske, vært altfor forsiktig når jeg var liten, og nå vet jeg bedre
Likt noen så mye at du har grått? Ja.
Prøvd å ta selvmord? Nei.
Drept et dyr? Teller mus i musefelle?
Ringt med skjult nummer? Ja:D
Vært forelsket i noen som ikke en gang visste hvem du var? Ohyes
Vært på nettet i over et døgn i strekk? Nei, ikke ennå.
Hatt en fantasivenn? hvem har vell ikke det?
Drømt at du var en annen? Ja.
Sovet til klokka 4 på dagen? Tror det, men da ranglet jeg kraftig på forhånd.
Hatt hull i tennene? Ja, måtte trekke en tann som ble blå
Vært i begravelse? Ja.
Suttet på tommelen? Smukk var ikke noe for meg, likte tommelen best jeg.
Vært i Sverige? Ja.
Baksnakket noen? Ja.
Drukket gammel melk? Ja, fant klumper i glasset når jeg hadde tatt en slurk.
Spist sushi? Nei
Holdt pusten i over ett minutt? Tviler sterkt.
Hatt kyssesyke? Ja, var vekke i 5 uker fra barneskolen.
Besvimt? Ja, men bare en gang.
Blitt bitt av en hund? Nei.
Måttet gå til rektor? Nope, never. Snill jente jeg vettu;)
Gått deg vill i en by? Hehe.. dumt spørsmål:P
Vært mørkeredd? Ja, sjekker alle rom med å skru på lys før jeg går inn.
Sleiket noen på leggen? Emh. Nope.
Slått til en liten unge? Ikke i annet enn en lek i så fall.
Lest en bok? Ja:D deilig:D
Spist en hel grandiosa? Ja
Hoppet paradis? Ja
Hatt kjæreste? Ja..

De siste dagene har jeg sett altformye TV, altformange filmer, strikket en hel del, og spist heller lite. Jeg kjeder meg. Jeg vil spise masse rar mat uten at magen min lager rare lyder og gjør at jeg ikke får sove på nettene. Gud, gi meg tålmodighet og matlyst!
Cecilie<2

Dersom alt annet slår feil, dunk hodet ditt her! Funker, funker ikke?

2010-02-23T03:55:00.001+01:00

Vell, i dag/natt har jeg prøvd det meste.. Vert utrolig dum å ikke spist ordentlig, handla masse fornuftig på ikea, samt spist middag der. Danset altformye Swing, slik at jeg nesten ikke fikk sove grunnet smerter i begge knærne.. Vondt i hodet hadde jeg og. Og når jeg våknet i natt, så hadde omgangssyken nådd meg også..
Og, for dere som kjenner meg, så vet dere at å spy er det verste jeg te. Jeg syntes det er på ubehagelig at jeg nesten besvimer.. Men alikevell har badegulvet og doen fått rimelig mye besøk i natt.. Det funker ikke å dunke hodet i veggen på alle ting:(

Det å la ting gå, og drømme stort, er skumle ting å gjøre, men jeg gjør det:D

2010-02-16T21:47:00.000+01:00

Det er så mange ting jeg så gjerne skulle hatt svaret på. Så mange spørsmål jeg skulle likt å svare på, og vite om megselv, om andre og om fremtiden. Så mange folk jeg skulle hatt med meg videre som nære venner videre i livet. Men av og til må en gi slipp, og det er så sykt vanskelig. Jeg liker ikke å gi slipp, det er det vanskeligste som finnes, for min et. Tenk alle de; hva om, og attesom man kan fundere på, som man ikke kan fundere på om man lar ting gå. Og det er kanskje bra, så kan en leve i nuet istedenfor det som kunne ha vært. Det er så mange ting jeg ikke har gjort ennå, som jeg vil gjøre, og av en eller annen grunn vet jeg at om jeg ikke får ræva i gir, så vil de fremdeles være disse drømmene, om mange mange år til.

Jeg har sinnsykt lyst til å gjøre så mange ting, og her er en liten note to self:

Jeg vil ta flere sjangser, tørre å risikere å tryne saftig.

Jeg vil reise til ett annet land (les flere)og bo der over en lang periode, eller besøke en kort periode. Bli kjent med kulture, skaffe meg handlevaner og få en god vennegjeng på andre steder av jorden.

Jeg vil fullføre en utdannelse, men vet bare ikke helt hvilken ennå.

Jeg vil skrive en bok, og helst en hel serie, om noe som er viktig go får bety mye for dem som leser dem, slik at de får et nærere forhold til seg selv og gud, samt de rundt demselv.

Jeg vil definitivt gifte meg og få barn, og ja, du kan lese i flertall;) Som så mange andre ting på lista, vet jeg ikke med hvem, hvor eller når, men det spiller ingen rolle. Jeg vet jeg skal få oppleve det:)

Jeg har ett stort ønske om å bli sprek som i å løpe og trene, men vi får se hva som skjer:) Jeg har alltids swingen og KRIK, så det holder det og:)

Men mest av alt vil jeg lære mer av og stole på Gud, og leve ett liv nært inntil han. Dette er det jeg gleder meg mest til akkurat nå:)

Jeg er snart nødt til å gjøre noe med alt jeg har lyst til å gjøre noe med. Jeg har bare ikke gøtset til å gjøre det ennå. Jeg trenger så sinnsykt mange spark i raua fra dere rundt meg, men mest av alt fra Gud.

Jeg gleder meg og gruer meg for alle sparka i raua, kommer til å få blåmerker, dette på tryne og slå meg helseløs kanskje til og med:P Men jeg gir alle penga og satser på Gud og livet med han. Jeg vet dypt i hjertet at det er ikke noe annet valg jeg heller vil ta, enn å satse på Gud og det livet han har for meg.

Selv om det innebærer at jeg må ta sjangser jeg normalt ikke ville tatt, fordi jeg skjuler meg bak at jeg er pingle. Men med Gud på siden min, kan jeg ikke fortsette å si at jeg er pingle. Og dessuten begynner det å gå opp for meg at jeg ikke er så pingle.

Det betyr også at jeg av og til må gi slipp på personer, steder og ting (som betyr masse for meg og som alltid vil gjøre det) fordi veien deres går andre steder enn mine veier går.

Og det betyr at jeg alltid kan stole på at Gud er der for meg, uansett hvor jeg går og hva som skjer. Det er et godt løfte å stole på:)

nattinatt<3

Øytun på sitt beste:d

2010-02-13T11:36:00.000+01:00

Lillebror, alta, øytun, Filmfestival, snø, kjekke folk, permanent å krøller:d kan man ha det bedre? Cecilie<3

Den store verdenen:D

2010-02-11T20:24:00.000+01:00

I morgen skal jeg ut i den store verden. Jeg skal fly langt avsted. Først til Oslo, henge noen timer på flyplassen der, og så skal jeg videre til Alta. Lille meg skal ut av Stavanger for første gang siden jeg kom bort her etter jul:) Det blir deilig, ikke at jeg ikke liker å være i Stavanger, for det gjør jeg. Stavanger er byen i mitt hjerte (Mandal er verdens navle derimot;)) og jeg føler meg virkelig hjemme her etter halvannet år. Gjorde forsåvidt det etter de to første ukene herborte i fjor høst:)

Anyway, gleder meg til å reise til Alta i morgen, skal besøke lillebror som går på folkehøyskole der:) Det blir stas, skal visst sove på hems, og så er de visst ikke snille med storesøstre, og så kommer det 40 russere på besøk under filmfestivalen som finner sted i helgen.

Det blir spennende, og litt skummelt. Masse masse folk jeg ikke kjenner og så usannsynlig mange nye fjes. Jeg gleder meg til å se og treffe folk lillebror har snakket mye om, se rom han henger mye i, og skiene de kjøpte på loppemarked sammen med den gamle sofaen. Det blir rart å være storesøster og besøke, istedet for å være storesøster og få besøk.. Men sånn er livet, plutselig er til og med lillebror mer enn 16 år og har nettopp fått scooterlappen..

Jeg gleder meg og det er bra:D Har dessuten også pakket ferdig og skal snart legge meg siden jeg skal usannsynlig tidlig opp i morgen, da flyet mitt går 07.15 på morgenen og jeg alltid må være usannsynlig sikker på at jeg ikke mister flyet(så jeg kommer usannsylig tidlig på flyplassen:P)

Herren er min hyrde,jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile,og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider.

Dette er gode løfter for en til tider sliten jente med altformye tankevirksomhet og for lite fysisk aktivitet. Gud er god i mitt liv og kan være det i ditt og, hvis du vil?

nattinatt, cecilie<3

Lovsang - tilbedelse og tilflukt

2010-02-09T22:34:00.000+01:00

I det siste har det gått mye i lovsang når jeg hører på musikk. Og det liker jeg. De fleste dagene hvertfall. Og det er deilig. Men andre dager vil jeg absolutt ikke høre lovsang. Det passer liksom bare ikke..

Men så hørte jeg noen snakke om dette, at du kan komme til lovsang selv om det er vanskelig å helhjertet mene det en synger. La lovsangen være en tilflukt, hvor du kan rope ut ønsker og lengsler og bare henge med Gud. Noen ganger er lovsangen god, gir deg ro, eller friker deg ut. Noen ganger mener du hvert eneste ord, fra dypet av ditt hjerte, men andre ganger beveger munnen seg automatisk, mens hjertet er ett helt annet sted.

Ta det med ro, Gud vet uansett hvordan du har det, og det er ikke det som betyr noe. Det som betyr noe er at du er der! At du kommer og tør å være sårbar.

Dette har jeg fått kjenne på i høst. Det er ikke alltid at hjertet har vert med på det munnen synger og bekjenner. Det er ikke alltid at jeg har følt for å gå på gudstjeneste, men hver eneste gang jeg har gått, har jeg mottatt i overflod av gode gaver fra Gud. Det kan godt hende jeg har gått hjem etter gudstjeneste og vært helt utkjørt, men det er slik livet er.

Poenget er at Gud ser deg uansett hvor du er og hva du gjør. Han har levd et fullt liv som menneske, med sorger, gleder og fristelser. Han vet hva du går gjennom, og er med deg hvert skritt på veien. Det har jeg kjent så utrolig mye på i høst og det gleder meg:D Jeg vil se mer av Gud i mitt liv!

Innsiden på utsiden?

2010-02-03T12:51:00.001+01:00

Disken henger på ett av toalettene på imi.. Jeg liker fisken. Jeg liker livet. Og innsiden er på vei ut. Det som er i hjertet trenger seg frem.. Jeg får hvile i at Gud gir svar og du det gjør godt:d legg din vei i herrens hånd og stol på han.så griper han inn:d

Impuls 2010

2010-01-30T22:22:00.001+01:00

Alt for jesu fot jeg legger. Alt hva jeg her kaller mitt.
Trikset er ikke å vite hvor en skal men hvem en går sammen med.. Jeg vet hvem jeg går sammen med og da stoler jeg på at gud vil lede meg i valg og veikryssi jeg vet også at han går med meg hvorenn jeg går, det har hans ord lovet meg.
Jeg tror også på at hans virkelighet er større enn min, og den vil jeg ha en del av, gjennom jesus.. Jeg tror en bølge slår over hele landet og vekker en ny generasjon for jesus<3

Impuls 2010

2010-01-29T07:16:00.000+01:00

Det skjer noe stort - jeg kjenner det på meg
det kribler og varmer i hele kroppen
jeg vet at du lever og håper og se deg
å bo i din kjærlighet - det er toppen!

Altså, i helgen er det Impuls som står på planen. Det kribler og varmer og kiler og gleder seg i hele meg! 2500 ungdommer for Jesus, medarbeidere for Jesus, mat og underholdning for Jesus.

Jeg kjenner i hjertet at noe skal skje denne helgen. Noe stort. Noe som sprenger alle grenser. Og for en gang skyld er jeg ikke redd for hvilke grenser Gud sprenger. Om Han tar alle sammen, er det iorden for meg. Jeg har forventninger som overgår alt jeg tidligere har kjent. Noe skjer denne helgen, jeg vet bare ikke hva, og det er iorden.

Jeg gleder meg til å se fruktene etter Impuls, ikke sånn å forstå at jeg gleder meg til Impuls er over, for det gjør jeg ikke. Men jeg gleder meg til å se at Gud virkelig ser til hjertet og bor i hjertene til alle de 2500 undgommene som kommer hit til helgen. Og at Han etter helgen bruker det som skjer i helgen til å tenne nye hjerter, på hjemstedene til ungdommene.

Jeg gleder meg, gleder du deg?

Finne den rette? ... Meg?

2010-01-24T01:00:00.001+01:00

Hvordan kan jeg lete etter den rette gutten for meg, når jeg ikke helt vet hvem den rette meg er?

Bibelskole?

2010-01-14T18:26:00.001+01:00

Noe skjer med hjertet mitt.

Akkurat nå, i dette øyeblikket.

Jeg vet ikke hva det er. Har ingen aning.

Men jeg merker jeg er sulten på forandring.

Flere ganger i løpet av det siste året, har tre forskjellige personer spurt meg om jeg ikke skulle tatt ett år på bibelskole. Jeg, som praktiskt talt er oppvokst på bibelskole, sett kullene komme og gå. Sett forandringen, men merket mest til at folk reiser, og sjeldent kommer tilbake. Bibelskole skremmer meg. Det forteller absolutt alle at jeg satser på Jesus og lar han være Herre i mitt liv. Det setter meg i en bås, og det er skummelt. Jeg vil kontrollere hva andre folk tenker om meg, uten at de setter meg i bås fordi jeg er kristen.

Jeg fikk spørsmålet senest i dag. "Cecilie, du skal ikke ta ett år på bibelskole kanskje?" Siden jeg fikk det spørsmålet for første gang, har reaksjonen forandret seg fra: "Haha, er du morsom, jeg er jo kristen, jeg trenger ikke gå på bibelskole for å bli bedre kjent med Gud og hva han vil, det fikser vi på egenhånd" til "Joo, jeg har tenkt på det, men vet ikke hvordan jeg skal få det til med skole, jobb osv" til reaksjonen min idag - "Det er så syykt mye jeg ikke forstår ang Gud, Jesus og Den hellige ånd, hvordan man lever som kristen, hvordan man tør stole på at Gud er god og hvordan min tro kan påvirke livet mitt og andres på den beste mulige måten. Jeg er sulten på å vite mer".

Det har vært en rastløshet i meg i hele dag, tre timer med undervisning er utrolig lite, men du så lang tid det tok idag. Beina tripper, tankene flyr. Jeg er rastløs etter at noe skal skje. Hjertet banker, tårene triller og pulsen lever sitt eget liv.

Det skremmer meg å tenke på å flytte ut fra der jeg bor, til et internat med maaaange mange andre folk. Det skremmer meg å plutselig sette utdannelsen enda mer på pause. Det skremmer meg å vite at mine grenser på alt som har med Gud å gjøre kommer til å forandre seg radikalt. Om jeg tar bibelskole, vet jeg ingenting om hva som skjer med livet mitt. Ikke annet enn at jeg legger det i Guds hender og stoler på Han. Men jeg vet også at året er en investering i livet og at jeg kommer til å vokse ut av hvem jeg er i dag, og inn i den jeg er på vei til å bli.

Be for meg, be om at Gud må gi meg fred på hva jeg skal gjøre til høsten. Bibelskoler har allerede begynt å motta søknader på plasser til skoleåret som kommer.

Keep on running!
Cecilie<3

Heilt vilt:D

2010-01-11T22:28:00.000+01:00

Det er sykt hvordan man plutselig oppfatter noe man har vært veldig treig til å oppfatte før. Som for eksempel at sola skinner utrolig nydelig på morgenen på vei til jobb eller hvor mye en klem fra et lite barn kan varme hele hjertet hele dagen:D Gode venner som velger å bruke sin tid på meg. Kaffe på kveldstid sammen med sjokolade. God musikk mens man henger opp tøyet på tørkestativet. Slækketid på sofaen før middag og etter middag! Is på vann rundt om i området, slik at en kan slite ut de musklene som en glemmer at en hadde, sol og blå himmel omtrent hver dag. En Gud som sprenger boksen vi putter Ham inn i. En deilig seng å samle krefter i..

Gud dekker virkelig bord for meg, forran øynene på mine fiender. Om jeg ikke har så mange synlige fiender, så er de tilstede. Og alikevell så har jeg det så sinnsykt godt, for jeg kan forsyne meg av alt som står på Guds bord, og det står rett forran meg og bugner over med goder som Gud lengter etter å gi meg. Tenk så god Gud er!

Dette bordet står forran deg også, du må bare takke ja, og sette deg ned og nyte maten og godene:D Det kan ikke bli bedre:D

Cecilie<3

blank

2010-01-07T23:00:00.000+01:00

nyttårsforsetter

2010-01-06T22:35:00.000+01:00

Jeg har i det siste merket at jeg har en tendens til å sette meg i situasjoner hvor jeg mest sannsynelig blir såret eller lei meg. Jeg vet ofte, når jeg tar valget, at det er et dumt valg som jeg er den eneste som kommer til å slite med. Men allikevell velger jeg slik at jeg blir såret. Dette er en tendens jeg har lyst til å gjøre noe med, altså jeg vil begynne å tenke over ting, før jeg gjør det, og ikke etter, slik det er nå.

Trikset er bare å finne ut hvordan jeg skal klare det?
Jeg aner ikke, hadde jeg visst det ville jeg mest sannsyligvis valgt anderledes. Jeg håper hvertfall at jeg ville valgt anderledes.

En ting vet jeg hvertfall, bønn og samtale med Gud er en veldig god start på det. Bønn om tålmodighet og visdom slik at jeg kan ta gode valg, valg som ikke bare gavner meg, men som også gavner de rundt meg på en god måte. Og selvfølgelig tålmodighet til å se resultater.

"Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag." Filipperne 1,6.

Cecilie<3

Nytt år, nye muligheter!

2010-01-03T22:14:00.000+01:00

Akkurat nå kunne jeg skrevet om alt det spennende det nye året bringer med seg. Ramsa opp i det vide og det breie om hva jeg skal eller ikke skal, hva jeg ønsker og drømmer om skal skje, og hva som absolutt ikke skal skje. Men det eneste jeg kommer på er at jeg VET det kommer til å bli bedre enn det forrige. Jeg har den følelsen som sier dette blir bra, kånge superdupert å heilt topp!

Men jeg vet en ting som også er sikkert, nemlig at kjærlighet og gutter er noe styr. Det er ikke til å komme unna med... Desverre. Man kan ikke leve med dem, og man kan heller ikke leve uten dem. Punktum! (Les som digresjon, frustrasjon som måtte ut bare:P)

Og så vet jeg også at jeg skal på ferie i løpet av året, typisk kanskje i vinterferien til ett varmt eller spennede sted. Eller kanskje begge deler?

Anyway, 2010 ligger blankt forran meg, og jeg gleder meg vilt til å se hvor jeg ender opp henne og hvilke planer Gud har for meg og mine i løpet av året som kommer. Jeg gleder meg big time!

Cecilie<3

Romjulsdrøm

2009-12-30T13:30:00.001+01:00

Idag har jeg spist delfiakake, drukket kakao, sett ekorn, gått 3stk på ett par ski, mi sett en sel i mandal:d livet e fint<3
Cecilie<3

Skrukketroll?

2009-12-28T22:34:00.000+01:00

Hva får en om en putter en stk Cecilie i badekaret, med badeoljer, vamt vann og en måne som lyser inn over badekaret samt at en putter Dirty Dancing på pc som står på en stol slik at en kan slappe av i badekaret slik at vannet blir kaldt?

(åja, det tar lang tid før vannet blir kaldt, men da blir det ganske plutselig kaldt også:P)

Jo, en får en Cecilie som er full av skrukker, herlig avslappet og så lite stresset at det nesten er skummelt med tanke på nattesøvnen:P Men du så herrlig:D Så deilig å stelle med negler på tær og fingre, kjenne roen senke seg og lese en god bok før en sovner.

Jeg liker ferie:D
Cecilie<3

Tør jeg?

2009-12-27T23:36:00.000+01:00

Hva vil jeg egentlig ha, og hvorfor vil jeg ha dette? Og tør jeg gå for det jeg egentlig vil ha?
Disse lengslene som jeg har, er jeg villig til å legge dem foran Gud og la Ham bestemme hva som skal gjøres med disse? Eller tviholder jeg på mine egne drømmer og lengsler?
Ved å bli bevist på hva jeg innerst inne ønsker, kan jeg gi det fra meg og åpne hjertet for det Gud har av ønsker for meg. For Hans plan er mye større enn jeg noen gang kan begripe.

Hva ville jeg gjort om jeg hadde muligheten til å få mine lengsler oppfylt? Ville jeg tørre å gå for drømmene mine eller ville jeg backe ut? Tør jeg i det hele tatt drømme? Og om jeg tør dette, tør jeg legge frem mine små puslete drømmer foran Gud, som har planer for meg som er større enn min egen lille verden? Noe i meg er litt redd for å si til Gud hva jeg drømmer om, nesten som om jeg er redd for at Han skal flire av meg, for at jeg har så små drømmer og lengsler.

Og om jeg tør drømme, drømme slik som hjertet var ment til å drømme, tør jeg stole på at Gud fører meg frem til drømmene mine? Og at mine drømmer passer inn i Guds drømmer for meg? Og sett at drømmene mine blir oppfylt, hva skal jeg da gjøre? Kan jeg stole på at Gud vil gi meg større drømmer, fremdeles en størrelse for stor, slik at jeg kan vokse inn i drømmen?

Det er litt skummelt å tenke på, at Gud lager drømmene mine en størrelse for stor, slik at jeg kan vokse inn i den, bli større eller mindre, tøffere eller mildere? Jeg gleder meg til å finne meg selv i Guds plan, bli bevisst på hva Han ønsker, drømmer og lengter etter for min del. Det er spennende å se hva som skjer, selv om det er litt skummelt også, for tenk om jeg ikke når opp eller ikke klarer å fikse det Gud har i vente for meg? Hva om jeg ikke er god nok? Flink nok? Ydmyk nok? Vennlig nok? Åpen nok? Tålmodig nok?

Det siste punktet vet jeg at jeg hvertfall ikke er, men det jobber Gud i meg med. Han gir meg utfordringer slik at jeg er nødt til å bli tålmodig, nesten som om jeg tvinges til det. De andre punktene tør jeg stole på at Gud fikser, men akkurat det der med tålmodighet er et sårt punkt for min del.

Tør jeg drømme, la mine lengsler ligge åpent, slik at alle som ønsker, kan såre meg? Tør jeg drømme å risikere å bli såret, skuffet, sinna og lei meg? Tør jeg risikere at hjertet mitt blir knust?

Så sier en annen stemme, hva så? Det er jo slettes ikke sikkert at det er dette som skjer, men hva om det er det som skjer? Er det så farlig? For om hjertet knuses, så vil Gud lappe det sammen, eller så er det kanskje et knust hjerte jeg trenger for at jeg skal finne min plass i Guds plan. Hva om mitt knuste hjerte kan hjelpe andre til å finne Gud, bli klar over hva de ønsker for sine liv, og finne sin plass i Guds menighet og plan?

Så kommer nok en annen stemme og spør hvordan jeg kan tro på en Gud som er god, når Han lar meg gå gjennom knuste hjerter, ødelagte drømmer og planer, sorger, skuffelser og utholbare ting? Hvordan kan dette være tanker om meg fra en Gud som er god?

Nå er det jo ikke slik at Gud gir oss disse tingene som er såre og vonde. Det er jo nå en gang slik i verden at det er to krefter, som sloss for å få oss inn på deres vei. Gud drar den gode vei, og Satan drar den andre veien. Og siden Gud vil at vi skal velge Han, så kan det ofte virke som om Satan drar sterkere til tider. Men nettopp det at Gud går sammen med oss på veien, er beviset på at Gud er der og er god. På hvilken annen måte kunne han vist oss det? Ved å ikke føre oss gjennom det? Ved å ta vekk alt det onde? Ved å ta vekk den frie viljen som Gud gav oss fordi Han ønsket seg en frivillig kjærlighet?

Nei, det funker ikke slik. Gud vil ha vår kjærlighet fordi vi vil gi den til Han, av et frivillig og åpent hjerte. Ikke fordi vi er tvunget til det, eller ikke har noen andre valg. Gud ønsker at vi skal velge Han, ta sjangsen på Han, og stole på Han av hele vårt hjerte, hele vår sjel og all vår forstand. Akkurat som vi ønsker at noen skal stole på oss, og velge oss. Ikke fordi de er tvunget til det, men fordi de elsker oss slik vi er, og har kjærlighet for oss fordi vi er som vi er.

Men Guds kjærlighet er også skremmende mye større enn menneskelig kjærlighet er. For Gud ønsker ikke bare det beste for oss, han vet hva som er det beste for oss. Og av og til har vi nykker og tanker om Gud som slettes ikke er sanne. Og disse tankene overfører vi til oss selv, og Gud ønsker ikke at vi skal tenke disse tankene om verken Gud eller oss selv. Så da må Han ta oss gjennom en bølgedal, fordi Gud ønsker bare det beste for oss. Det er grunnen til at Han sendte Jesus til jorden nå i julen.

Gud vil oss det beste, tør jeg stole på at det gjelder mitt liv også?
Cecilie<3

Det snør!

2009-12-26T00:41:00.000+01:00

Det er forlengst leggetid i forhold til at jeg slettes ikke er iform og burde benytte meg av sjangsen til å sove masse og slappe av. Men ikveld vil jeg ikke sove, hvertfall ikke ennå. For det snør utenfor vinduet mitt, masse! Og det legger seg sånn fint på alle tynne greiner, og dekker alt slik at det blir hvitt på alle kanter:D Det er nydelig:D Liker også å ha litt tid for meg selv, og tenke litt og prate med kjentsfolk som ikke holder til i Mandal(som for tiden er verdens navle!:D)

For et par dager siden måtte jeg ta en kjip telefon, jeg måtte si fra meg vaktjobb på Explore i nyttårshelga. Og det hadde jeg gledeyy meg max til i hele høst. Jeg har ikke vert i form i hele høst,vært sliten, slapp og generelt hatt lite energi. Men på Explore ville jeg og skulle jeg. Helt til jeg kom hjem på juleferie og var helt syltet etter altformye jobb siste uken i Stavanger. Og jeg er fremdeles ikke helt god, hoster å snakker som en hes rockestjerne;) Ganske så morro:P

Men det som ikke er morro, er at jeg ikke får være med å henge med så mange supre folk som jeg hadde tenkt. Det svir og gjør vondt, men jeg må ta hensyn til kroppen, og la den hvile nå når den har sjangsen. Kroppen sladrer ikke, den forteller hvordan tilstanden i kroppen er, selv om jeg ikke alltid vil høre på den. Og skal jeg engang bli frisk,må jeg høre etter. Og da, når kroppen og meg er enige, da skal vi på Explore og gi 110% eller mer:D Det gleder jeg meg til.

Matteus 11, 28 og utover er veldig fin i denne sammenhengen. Det er slitsomt å gå å være sliten og ikke ha krefter til overs. Da er det godt å kunne legge det over på Jesus, og få ro for at der er det trygt og Jesus vil gå med oss på veien, og gjøre veien litt lettere å gå.

Matteus 11, 28-30: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt åk er godt og min byrde lett"

Akkurat slik som livet er i akkurat dette øyeblikket, med Silje Nergaard og jazz på Spotify samtidig som snøen laver ned utenfor vinduet, så kan det ikke bli så mye bedre. Jeg liker det! Veldig mye:D

Cecilie<3

Jul i heimen<3

2009-12-23T16:24:00.000+01:00

Jeg liker jul<3 og jesus<3 og mange mange andre ting:d

Himmel på jord - alle brikkene passer.

2009-12-22T19:59:00.000+01:00

Av og til opplever en himmel på jord - hvor alle bitene i pusslespillet passer sammen og lager et nydelig bilde som gleder ditt hjerte mer enn du kunne ane. Brikkene kan falle på plass etter at du har strevd lenge og prøvd alle mulige kombinasjoner før det plutselig løsner eller så passer plutselig brikken på første forsøk. Og når overraskelsen og gleden over at brikken passet forsvinner, kjenner en at gleden over at den brikken en har strevd lenge med å få på plass er en større og mer varig glede enn gleden over flaksbrikken.

Slike øyeblikk er sjeldne. Både de brikkene som en strever med å finne plassen til, og de som finner sin plass med en gang. Det er ofte vi strever og strever i hva som syntes å være evigheten, og så plutselig løsner alt for et lite øyeblikk og himmelen er på jorden i min lille verden. Og jeg kjenner at det er slike øyeblikk som gjør at livet er ekstra godt å leve. Men det er ikke disse øyeblikkene som driver livet fremover, det er alle de imellom disse øyeblikkene som gjør at livet får en egen driv.

Slike øyeblikk er for min del for eksempel når det begynner å snø på vei til jobb. Verden rundt meg blir en helt annen, ny og hvit. Når alt er hvitt, rent, pent og nydelig. Og fordi det kommer som en overraskelse, er den alltid fylt med en ubeskrivelig stor glede. Sånn en barnslig glede som overgår all annen glede. Jeg lover at jeg gikk å smilte resten av dagen på grunn av snøfallet på morgenen på vei til jobben:)

En annen slik glede, en som overgår alt annet, er å komme hjem til jul. Hele huset lyser jul fra utsiden, og når en kommer inn døra, blir en møtt med åpne armer av mamma og pappa og lillebror(som forresten ikke ser så liten ut lengre, han har skjegg!) og alt er bare fryd og gammen. Og det er som om alt strevet i uken før hjemturen er glemt, borte og finnes ikke mer. Alt er bare slik som det skal være. En slapper av i skuldrene, roen senker seg og himmel er å finne på jord.

Og så har en en annen form for fred, ro, glede og tryggeht, nemlig den en oppelver sammen med gode venner en stoler fullt og helt påp, og som man kan være seg selv sammen med. Hvor en ikke trenger å ta på en maske for å holde fasaden oppe. Du vet at de vet hvordan du har det, og de velger å være der sammen med deg, dele hverandres sorger og gleder. Det er de som gir livet ekstra krydder og god smak!

Jeg liker når verden passer sammen, og jeg søker etter slike øyeblikk. Av og til må jeg lete lenge, mens andre ganger dukker det bare opp uten at jeg leter noe serlig etter det. Det driver meg videre og får meg til å innse at Gud putter små øyeblikk av himler på jord for å minne oss om hvordan jorden og verden en gang kommer til å være. Hvordan ting blir i den nye himmel og den nye jord.

Jeg tror himmelen kommer til å være et fantastisk sted hvor mange puslespillbrikker finner sin plass og vi får leke i snøen,eller i det varme vannet som vi selv ønsker. Og det beste av alt, er at Jesus (som forresten veldig snart blir født, hurra!) kommer til å være der sammen med oss, leke med oss og henge med oss (som han gjør idag også), men da skal vi kunne ta på han og få en klem fra han, gi High 5 og lekesloss.. Kanskje også blir det snøballkrig og volleyballmatch på samme dag, hvem vet? Men at det blir Herligt Herligt, det er jeg helt sikker på!

Gleder meg! Masse!

Cecilie<3

Det snør det snør, tidfeli bom<3

2009-12-16T08:44:00.001+01:00

Jeg elsker snø.
Jeg elsker det snøen gjør me hele min verden.
Jeg elsker det snøen gjør me meg..jeg finnes frem barnet i meg mi gleder meg over av alt blir hvitt mi nydelig.. Snøen legges seg på de minste greinene mi gjør at hele veien til jobb blir en vei gjennom en eventyrverden<3 for en start på dagen, gud er god!

Tålmodighet er en dyd!

2009-12-14T21:23:00.000+01:00

De siste ukene har bare flydd avsted. Jeg har hatt dager som er overfylte av energi, og dager hvor energien er i en flaske i kjøleskapet som jeg ikke får åpnet om jeg enn ville, å, så gjerne. I dag er en av de dagene hvor energien bare er borte. Jeg vet ikke hvor den er blitt av hen. Og jeg kjenner at jeg blir sliten av å ikke orke noe. Sist uke, på denne tiden, så var eg å danset swing så det kostet etter. Det var en drømme dag, jeg lover! Det er slik jeg egentlig ønsker at dagene skulle være. Men slik er det ikke, og jo fortere jeg virkelig forstår det, jo fortere kan jeg kanskje komme dit jeg egentli vil. Er det ikke rart?

Vell, jeg kjenner ganske godt at jeg ikke er der ennå, men jeg klarer hvertfall å se at det kommer noe postitivt ut av å sitte hjemme istedet for å fly på døra i ett sett. Joda, jeg er ca ferdig med julegavene for i år, og de jeg ikke er ferdig med er slike som er koselige å sitte med. For eksempel en kalender med bilder og bibelvers som passer til bildet for den måneden. Det vil si at jeg får bruke masse tid til å lese i Bibelen for å finne bibelvers som passer til bildene. Det er to fluer i en smekk det:P Hehe. Jeg lærer meg også å multitaske ganske så bra. Lage kake, se CSI og strikke på en annen julegave omtrent samtidig. Det liker jeg.

En annen ting jeg liker, er at det snart snart er juleferie:D Da skal jeg hjem til kjære Mandal på ferie hos ho mor og han far, og plage vettet av lillebror:D Ohh, jeg kjenner på meg at det blir en god ferie, og det liker jeg Big time!

Jeg merker også at jeg stadig lærer nye ting om å vandre med Gud innen for intimsonen. Det er spennende, utfordrende og utrolig givende. Men det er uvant. De sier det tar 6 uker å lage en ny vane, men så er det ikke bare snakk om en ny vane når det gjelder å vandre med Gud. Det er snakk om hele livet. Og det er mer enn én vane. Det er mange vaner, om ikke kanskje alle. Og det sier seg selv, at det er vanskelig å forandre eller endre alle vanene på en gang. Det tar tid, og jeg tror vane-forandring eller vane-endring skjer best over tid. Og det kommer fra ei jente som ikke er kjent for å være verdens mest tålmodige! Hehe. Det er en begynnelse på en forandring hvertfall:) For det merker jeg, at jeg ber om å få ett mer tålmodig hjerte, og det er ikke slik at Gud bare gir meg det, men det er noe som skjer over tid. Jeg kjenner også at det er mer og mer spennende å lese i Bibelen, og tenke ordentlig over hva som står der, men det er ikke alltid det er like motiverende å gjøre det alene. Altså er fellesskap en god ting, bæ!

Bibelverset om at jeg makter alt i Ham som gjør meg sterk, er et bibelvers som stadig kommer til meg, og det gir ny kraft hver eneste gang. Det liker jeg at Gud gir meg, kraft og styrke når jeg ikke har noe selv. Det er godt å ha noen andre å stole på enn seg selv, spesielt når en gang etter gang kjenner at en ikke rekker opp, eller rekker over det en tenkte en skulle gjøre. Det er leit, men det er da det er godt å stole på en Gud som vil det beste for meg, alltid! Og som har større tanker for meg enn jeg noensinne vil ane, eller kunne drømme om å oppnå. Det er godt å vite at Gud har en plan som er større enn det jeg ser.

Nå skal jeg snart hvile i grønne enger, og samle krefter til morgendagen. Jeg gleder meg til å krype opp i Guds sterke armer og hvile i Hans fang.

Cecilie<3

takk!!

2009-12-08T23:10:00.000+01:00

Vet du hva jeg nettopp kom på?`

Jo, nå skal du høre. Jeg får begynne dagene mine på jobb med bønn sammen med de andre jeg jobber med. Det er utrolig deilig å sammen legge dagen i Gud sine gode sterke hender, og vite at Han er med uansett hva som skjer og at Han har en tanke med dagen.

Videre er jeg også utrolig heldig som får legge styremøter i Gud sine hender, sammen med venner/styremedlemmer. At jeg har venner og styremedlemmer som også stoler på at Gud har en plan med deres/våre liv. Det er utrolig deilig!

Gud er god! Takk!

En tanke ble til mange....

2009-12-06T22:48:00.000+01:00

For en stund siden så jeg en film som heter "He's actually not that in to you!". Den handler om at når gutten ikke ringer, så er han faktisk ikke interessert og videre hvordan noen er unntak for regelen, mens andre bekrefter regelen om at gutter ikke forandrer seg. Det kom også opp som tema at man etter hvert burde lære hvem som blir i et forhold og hvem som ikke blir det, men det er slettes ikke alltid at man velger dem man vet at kommer til å bli, om du er med på tanken.

Hva er grunnen til at en ikke velger den gutten eller jenta som en innerst inne vet at blir der hele veien, det undres jeg? Hvis jeg vet at en gutt vil bli å jobbe med et forhold, hvorfor faller jeg for de guttene som jeg vet at ikke vil bli? Er det spenningen og dramatikken som trekker? Eller er det slik at jeg også er redd for å gå inn i et forhold som binder meg fast til en enkelt person? At det plutselig ikke lengre bare er gutter som er redd for å binde seg? Altså, oppsummert. Jeg tror kanskje jeg kan melde meg inn i klubben for "Vi som er litt redde for å binde oss til en fast person, samtidig som vi veldig gjerne skulle turt å gjøre nettopp dette" klubben.

Eller er det spørsmålet om hvordan du kan vite om du har valgt rett som er spørsmålet som ligger under. Hva om det er noen som er bedre enn den jeg valgte? Hva om jeg snubler, faller, skader andre og meg selv på veien? Min største frykt i livet er nettopp denne, at jeg er så redd for å gjøre feil, at jeg ikke alltid lever livet mitt slik jeg skulle ønske, men at jeg er tilskuer i mitt eget liv fordi det koster mindre enn å risikere å snuble, falle, skade og såre, mens man også kan gå videre og glede, fryde og synge over at livet er bra. Det man også kan lære, det er at Gud er like glad i meg om jeg faller eller snubler, synger eller går. Halleluja!

Det skremmer meg å se tilbake og oppleve at jeg for det meste bare har observert i mitt eget liv. Kanskje jeg også bare har observert kjærligheten? Og kanskje det er det som skremmer mest, nettopp det å leve livet til det fulle, skyte mot månen, og oppdage at det ikke er sikkert at en når opp til månen, men at man ender blant stjernene alikevell, og at det er en bra plass å leve? Og gjøre nettopp dette, leve. Ikke observere, men leve (dette er noe jeg kjenner at jeg trenger å jobbe masse med, men som jeg også har lært i høst, å er tålmodighet en fin ting!).

Det å leve innebærer mange ting. Fantastiske gleder, soloppganger, stjernehimler og gode venner, men også sorger som smerter mer enn du aner, ulykker, knuste hjerter og krig, og selvfølgelig mellomtingen av opp og nedturer. Livet er en berg og dalbane av gode og mindre gode ting, samt ting som rett og slett er vonde å gå gjennom, men som man oppleve at man vokser på, nettopp fordi man går gjennom det. Og selvfølgelig er livet mye mer enn det jeg beskriver nå, men dere forstår settingen.

Man kan ikke gå gjennom livet og aldri ha det vondt, om man gjør det, setter man heller ikke så stor pris på at livet er godt. Men kanskje det er nettopp denne svingningen som gjør at det blir letter å være tilskuer? For når man er tilskuer kan man distansere seg fra ting som skjer i det livet du er tilskuer til på en måte som den personen som lever livet kan. Det skremmer å tenke på at jeg skal kjenne de gode og vonde tingene på min kropp, mitt hjerte og min sjel. På en måte vil jeg klare meg uten de vonde tingene, for det er smertefullt. Mens jeg på den andre måten vet at det ofte er på de tingene som i utgangspunktet er vonde som er de tingene jeg vokser mest på. Og om jeg ikke har vonde ting i livet, vil jeg sette mindre pris på alt det gode jeg har i livet.

For om det er noe jeg har lært i løpet av høsten, det er hvor mange gode ting, gode personer og gode opplevelser jeg får i fleng av hver uke, hver dag. Og jeg er ikke halvparten så flink som jeg skulle vært, til å takke. Både takke Gud, og takke alle de som er med på alle de gode opplevelsene. Det skal være målet mitt denne uken, å bli bevist på å takke for alt jeg får og alt jeg får lov til å gi til andre.

”For dette, er min lengsel, Deg, Deg, Deg, Deg, Deg, Jesus”

Cecilie<3

Hvem der?

2009-12-01T09:14:00.001+01:00

I oktober fikk vi jentene i kjelleren en melkesjokolade med gode bibelvers til:)
Idag fikk vi en boks med pepperkaker og en sang fra delrius? til.. Jeg er veldig takknemlig, men også ganske nysgjerrig på hvem den gode oppmuntrer er:) noen som har forslag? Ha en strålende flott dag:d

Adventstiden

2009-12-01T07:43:00.001+01:00

Jeg har hatt en deilig helg hjemme i mandal, hengt med mamma og pappa, truffet alle besteforeldrene mine, og hengt med gamle venner.. Kjempedeilig..
Jeg fikk kjøre med en kamerat bort, istedet for å sitte alene på en buss i tre timer, det var herlig og tiden fløy avstedt.. Når vi løn vil stavanger, tentes lysene i tårnet på ullandhaug, og jeg tenkte for en velkomst!
Jeg leser en bok som heter ''Tre uker med 3,16'' au john r hardang, og idag leste jeg om det gamle og det nye mennesket. Paulus sier at det han vil gjøre, gjør han ikke, mens det han ikke vil, gjør han(rom 7,19).
Jeg kjenner meg veldig igjen i dette..det er så enkelt å falle tilbake til gamle vaner, selv om en vet at de vanene ikke er sunne for en.. I boken leste jeg et godt eksempel: en nyfrelst afrikaner fortalte om sitt nye liv: det er som om to bikkjer plass om makten i mitt hjerte, en svart mi en hvit.
Vet du hvem som seirer? Spurte misjonæren.
Den du gir mest mat!
Mat troen din med å lese i bibelen eller henge sammen med kristne venner og på møter.. Det er snadder det;)

Dobbel dose

2009-11-22T21:00:00.000+01:00

Oi oi oi. Jeg er helt satt ut av alle de tankene som surrer i hodet mitt akkurat nå. Det flommer over av gode, mindre gode og triste tanker. Mest av alt er jeg takknemlig over så mange ting at jeg kunne skrevet ett eneste langt blogginnlegg hvor jeg bare ramser opp alt på denne jord som jeg er takknemlig for, men det sparer jeg til en annen gang. Men dere skal vite at det er så utrolig mange personer i min nærmeste omgangskrets som betyr så utrolig mye for meg, jeg skulle bare ønske at jeg var flinkere til å vise at jeg setter så stor pris på dere som jeg gjør.

Dette ble jeg minnet på idag på imi, for det var takkegudstjeneste idag. Dette overgår alt annet jeg har vært med på med Imi. Helt fantastiskt. Jeg ble satt ut i går av staben som ser det som sitt privilegie å få lov til stelle i stand en fest for medlemmenes ære, og dagen etter så blir jeg like satt ut av at vi setter av en kveld til å bare være takknemlige mot Gud, og minnes over alt det gode som skjer i livene våre på grunn av Gud.

Det rører meg til tårer(opp til flere ganger i løpet av kvelden) å høre vitnesbyrdene om den fantastiske Gud som ser alle uansett situasjon og problemstilling. Tårene renser og helbreder, løsner ting som sitter fast og gjør vondt. Det blir bekreftet igjen og igjen at Gud er god og at han har hjerte for hele menigheten. Det bekreftes også at Gud kan bruke alle mennesker til sitt beste, ved nettopp å ta frem det som Han la i oss når han skapte meg i min mors liv. Jeg er ikke en feiltakelse, jeg har en mening, jeg er viktig. Og Imi viste i kveld at det Guds veier virkelig er anderledes enn vi noensinne kan forstå. Takk Gud! for det.

Takk for at Gud har kontrollen over alt som skjer i våre liv, og idag vil jeg spesielt takke for alt det som skjer i mitt liv.

Jeg har lenge bedd om at Gud må bruke meg som et redskap i Hans arbeid, og når jeg har bedd om det, har jeg tenkt at da kan jeg synge eller være med på praktiske ting, for det syntes jeg at jeg er flink til. Men Gud har andre planer, han gav meg jobb på Imi, i barnehagen de driver. Gud anerkjenner kvaliteter i meg som jeg ikke alltid er like flink til å anerkjenne selv. Gud så at jeg kunne brukes i Imi åpen barnehage, og Han sørget for at jeg fikk jobben, og skal begynne som en del av staben i Imi kirken imorgen. Gud gir meg en jobb som utfordrer meg til å bli et bedre menneske med hjerte for se andre mennesker og være der for dem. Jeg er spent og kjenner at jeg gleder meg til se hvordan Gud vil fortsette å utvikle meg i den retningen jeg var tenkt til å være. Det er en spennende reise med mange utfordringer jeg vet jeg klarer sammen med Gud.

På slike dager som igår og ikveld, tenker jeg på året ifjor. Hvorfor i all verden så jeg ikke hva Imi hadde, og søkte etter å bli en del av det da? Jeg føler meg "snytt" for ett år med Guds godhet. Jeg søkte kjærlighet alle andre steder enn der jeg visste jeg ville finne evig kjærlighet og anerkjennelse. Det er vondt og sårt i hjertet. Det river og drar og sliter. Tårene triller og jeg har ikke mulighet til å stoppe dem, ikke en gang om jeg ville hadde jeg stoppet dem. For ved å slippe dem ut, renser det opp i alt det vonde.

Og idag fikk jeg et annet syn på året ifjor, selvfølgelig er det leit at jeg ikke gikk i Imi ifjor, men det kan jo hende at jeg får en dobbel dose av Guds godhet i år istedet for da. Jeg lo i alle tårene når jeg fikk høre det, og når jeg tenker over det, så stemmer det. Jeg har aldri vokst så mye sammen med Gud som jeg har gjort iår, og mye av grunnen til at jeg har vokst så mye iår, er med året ifjor som bakgrunn samt mange andre ting. Det er deilig å kjenne at Gud virkelig går ved min side, og bærer meg når jeg ikke klarer å gå selv, og når jeg klarer å gå selv, går Han ved min side og oppmuntrer og anerkjenner meg i det jeg gjør. Gud er god!

"I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, bare du lar meg hvile trygt" Salmene 4,9

Cecilie<3

Hvorfor jeg ikke drikker kaffe på kvelden...

2009-11-22T14:04:00.000+01:00

I går var det medarbeiderfest på Imi, med pene jenter i flotte kjoler, og kjekke gutter i pent tøy/dress. Var litt nervøs for jeg har aldri vert med på medarbeiderfest og visste ikke hvor "pyntet" det var, men fikk gode råd av Gudrøesjentene, så kledd meg opp i kjole og blomst:D Når jeg kom til Imi, så var kirkerommet var dekket opp til fest, og staben var kledd som engler og danset og applauderte oss inn i herlighetene.

Vi fikk skalldyr til å fylle magene med, og gjett om sørrlendingen var glad da. Rægår, krabbe og blåskjell, samt eggerøre, for det er jo skalldyr!:P Etter middagen var det ryddings og vi fikk gå ut i gangen og drikke kaffe og spise twist. Og ja, jeg drakk kaffe.. Fikk servert kaffe av Gudrøesjentene tidligere på dagen, så var vell inne i en god stim tenker jeg. Pratet med mange herrlige folk, og kjenner at det jeg gruet meg til hele dagen, slettes ikke var så galt, det var faktiskt ganske så koselig:D Rettere sagt kjempekoselig:D Tror jeg var ett eneste stort smil i hele går.

Når underholdningen var over, var det tid for kaker og mossé, og godter og frukt.. Naminam:D Så ble frivillighetsprisene delt ut, og utdellerne mente at alle burde fått, så jeg er stolt eier av en frivillighetspris som jeg kjenner gjør godt i hjertet:) Jeg er også stolt over at jeg er med i en menighet hvor staben er stolte over å få lov til å være en del av fellesskapet som medlemmene utgjør. Og at staben er stolte over å få lov til å arrangere fest for å vise hvor mye de setter pris på resten av menigheten. Det liker jeg.

Jeg liker også at jeg på tirsdag er en del av den staben:D At jeg får lov til å gi noe tilbake til Imi. Imi som har sparket meg i baken og fått meg til å gjøre noe konkret for å bli bedre kjent med Jesus, og vandre nærmere til Hans hjerte. Det liker jeg<3

Det jeg også liker på en måte, er at kaffeén jeg drakk på medarbeiderfesten, gjorde at jeg sov fra 01.00 til 02.30 for så å være lys våken. Og der og da, i det lyse øyeblikket, fant jeg ut at jeg skulle lese boken jeg lånte fra Gudrøesjentene, nemlig "Kjærlighetens fem språk" av Gary Chapman. Boken er på 206 sider, og jeg var ferdig med den i halv 5 tiden i dag morges tror jeg. Den forteller om de fem kjærlighetsspråkene som finnes i ekteskapet(og selv om jeg ikke er gift eller har planer om det i nærmeste fremtid, så kan det være nyttig å vite tenkte jeg. De fem kjærlighetsspråkene er følgende:

* Anerkjennende ord - komplimenter og anerkjennende ord
* Tid for hverandre - sette seg ned og prioritere bare hverandre
* Tjenester - gi vekk tjenester, som rydding, vasking osv
* Gaver - en liten/stor ting som gjør at du vet at andre tenker på deg
* Fysisk nærhet - berøring

Jeg har alltid trodd at fysisk kontakt er mitt kjærlighetsspråk, men i natt forandret jeg oppfatning. Jeg tenkte tilbake på tidligere tider og det jeg kom frem til at jeg savnet da, var kommunikasjon og anerkjennelse av hvem jeg er som person og. Jeg tror ikke at jeg har forstått hvor viktig det er for meg med samtale før nå:) Og det tror jeg er en viktig oppdagelse. Selv om fysisk kontakt er veldig viktig, er det ikke nok.

Så kaffeén på medarbeiderfesten førte til at jeg ikke fikk sove, som igjen førte til en viktig oppdagelse som igjen kanskje gjør at jeg finner det jeg leter etter? Det liker jeg:D Kanskje jeg skal drikke kaffe flere kvelder?

Cecilie<3

nål + gjennom fingeren = vondt

2009-11-19T18:56:00.000+01:00

Idag var jeg på jobb, i barnehagen min, og der skulle jeg fikse litt på tusjene der, og brukte en lang tykk nål for å fikse dette.. Og plutselig glapp nåla tusjen, og traff innsiden av tommelen min, og gikk helt gjennom å ut på andre siden.. Det var ett ganske stort sjokk å se nåla gå inn på den ene siden og ut på den andre siden. Men det går bra altså:) Jeg overlevde 2 timer ventetid på legevakten, legen kikket på såret i 2 min og sendte meg hjem uten antibiotika, vaksine eller plaster. Sa bare at jeg kunne ta paracet om det gjorde vondt. MEn det gjør det jo ikke nå lengre, så er ikke videre plaget med inngangs/utgangssåret, men følte det var verd en blogg:D

Kom også på en annen ting, dere vet hvordan det er å miste en utrolig god venn sant? Ikke i den forstanden av at den utrolig gode vennen dør, men at dere mister kontakten, eller er fundamentalt uenige om en spesiell ting, slik at dere holder avstand en stund for å roe ned og tenke over ting.

Alle vet hvordan det mangler noe i hjertet ditt da, nemlig den vennen og det den betyr. Alle de gode samtalene, de gode stundene. Utfordringene du fikk motta, og utfordringene du gav vekk, nærheten, tryggheten. Vite at den du stoler på, er der for deg. Det å ha noen å gå sammen med ett stykke på veien i livet. En som forstår deg på en måte som ingen andre gjør. Mangel på kontakt med denne vennen lager ett hull i systemet, verden, hjertet og det gjør vondt. Men det går over til å merkes mindre og mindre, men det forsvinner aldri. Hullet blir aldri helt borte. Alle de utallige mange timene der en bare hang sammen, minnene, ønskene og drømmene en hadde sammen.

Jeg har mistet mang en god venn i den forstand at jeg ikke har så god kontakt med vennen i det siste. Det gjør vondt, men en merker at en har andre gode venner som er der for en, og som en kan være der for. Men det er likevell noe som mangler.

Du mangler!

Skriv en hilsen om du også savner noen som har sklidd litt vekk.

Husk at vi alle skal samles i Himmelen, det fyller meg med Glede<3

Perfekte boller

2009-11-12T17:52:00.001+01:00

Jeg fikk jobben jeg søkte på, har levert siste oppgave på skolen før jul, og har bakt boller som ikke er svidd eller uhevet eller ubehagelige i smaken.. Today's å good day:d

Nervøs

2009-11-10T14:29:00.001+01:00

Har søkt på jobb, og får står i dag snart snart snart om jeg får jobben eller ikke.. Be for meg, jeg er nervøs.. Cecilie

Laang blogg, fløtt dæ!

2009-11-08T23:46:00.000+01:00

Som noen kanskje leste på Facebook idag, så var jeg på jobb intervju i dag. Og for noen av dere, så skurrer kanskje litt. For jeg går jo på skole, og har allerede en jobb i tillegg til skole, og er med i styret til SKRIKS, samt at jeg danser swing.. Hvordan i all verden skal jeg få plass til en jobb til, er de nok noen som tenker(kanskje?)..

Men..Det er mye som har forandret seg denne høsten. Jeg har vært mye sliten og trøtt i høst, altformye sliten. Altforlite energi. Ikke overskudd, og ekstra krefter. Og det begynte vell ikke nå i høst, det begynte på vårparten i fjor. Det ble slutt med kjæresten og det var en tung periode som jeg egentlig bare skjøv fra meg, fordi eksamen lå rett rundt hjørnet, og trengte fokus. Og fokus fikk det, og jeg fortsatte å skyve ting vekk, for det var så mange andre ting som trengte fokus. Og jeg elsket å skyve ting vekk, for den kjekke tingene er så mye morsommere å gå gjennom, enn de litt tyngre tingene. Kjekke ting som sommerjobb, dansecamp på Ærø, Moldejazz, bryllup, 2x70 års dag og enda mer sommerjobb. Så var det skolestart, jobbstart og KRIK uke. Og så ble jeg forkjølet og kne'ene haglet ganske ille..

For første gang i universitetshistorien min, sov jeg over forelesninger, og sovnet forran TV'en og glemte å spise. Jeg var utslitt. Kjempesliten, trøtt og ingenting ekstra overskudd. Jeg tror jeg tidvis grein mer enn jeg lo, og det er ikke slik det pleier å være i min lille verden. For tidligere har det vert slik at selv om livet er en motbakke, så har jeg stort sett alltid klart å fokusere på det positive. Men ikke nuh lengre. Det var vanskelig når det stadig vekk kom opp ting jeg visste jeg kunne gjøre bedre enn jeg gjorde dem, samt at jeg ble minnet på alle de tingene i fortiden som jeg kunne gjort bedre. Og når alle de tingene jeg skjøv bort begynte å komme tilbake i større skala (noe som ofte skjer når en skyver problemer vekk i lengre perioder – jo – de vokser seg dobbelt så store, eller 10 ganger så store).

Da blir plutselig ting vanskelig å komme gjennom på egenhånd. Umulig. Det er som et stort fjell du skal over, eller gjennom og du har ikke redskapene selv til å klare det. Du er nødt til å stole på at Gud er der med deg hele veien, at Han bygger deg opp og støtter det hvert skritt på veien. Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk (Fil 4,13).

Og så er du også nødt til å stole på at andre mennesker vil støtte deg, og bygge deg opp slik at du har styrke til å gå den veien som ligger foran deg. Og det er godt mulig du må svelge en del kameler på veien, om du forstår bildet. Kameler som at du klarer deg selv, at du vet hva som er best for andre, men ikke for deg selv. Kameler som at akkurat nå skal du ikke gå på skole, men gjøre andre ting. Kameler som at nå skal du fokusere på å bli frisk og sterk i Guds kraft, og ikke gå alene. Kameler som at du skal lære at Gud er glad i deg, og at Hans største ønske for deg er at du skal stole på det, og dermed stole på at Gud vil at du skal elske deg selv også. Kameler som at ting tar tid, og for en utålmodig jente som meg har det vært og er det fremdeles en kamel å svelge. Ting skulle helst skjedd igår.. hehe..

En annen kamel jeg har måttet svelge, er den at jeg så gjerne vil vise andre at jeg bryr meg om dem og er glade i dem akkurat slik som de er her og nå. Så tenker kanskje noen, er det noe man skal svelge? Og ja, jeg tror det er en kamel å svelge. For hvordan kan jeg, som ikke er glad i meg selv akkurat slik som jeg er, vise til andre at jeg er glad i dem akkurat som de er? Det er noe som ikke stemmer i det sant? Jo, nettopp dette at det ikke er samsvar mellom kjærligheten min til andre, og kjærligheten min til meg selv.

Eksempel: Dere vet hvordan det er å plutselig trenge noen, behøver noen? Ikke slik at den/de må være der hele tiden, men at du trenger den/dem i akkurat ett spesielt øyeblikk? Og i det spesielle øyeblikket så trenger man at noen er der akkurat for deg, akkurat der og da. Ikke om 5 minutter, 1 time eller noen dager. Men akkurat nå!

Intenst og kort. Intenst og langvarig. Rolig og kort. Rolig og langvarig.

Har du opplevd ett slikt øyeblikk?

Jeg har en del slike øyeblikk, hvor jeg behøver at andre er der for meg akkurat der og da. Ofte. Og jeg opplever gang på gang at jeg får behovene mine fylt opp. Noen i min nærmeste vennekrets kan gi meg det jeg trenger. Jeg har en hel haug med flotte mennesker som bryr seg om meg. Og det er deilig å kjenne på, den følelsen av at noen er utrolig glade i meg, så glade at de setter sine egne ting til side for å være der for nettopp meg. Lille ubetydelig meg.

Men i det siste, tror jeg at jeg har vært/er den personen som blir trengt, akkurat der og da. Og det er deilig å kjenne på følelsen av at noen trenger meg. Jeg tror at alle trenger at noen trenger dem av og til. Jeg vet i hvert fall selv at jeg har et intenst behov for å vite at noen trenger meg, en slags bekreftelse på at jeg har noe å gi videre til andre. At jeg ikke bare skal motta selv.

Og noen ganger så er jeg den personen som får gi det jeg har å gi. Gi det jeg har som den andre personen trenger. Og det kjennes deilig.

Andre ganger er jeg den personen, men klarer ikke å være den personen akkurat der og da og gi det jeg egentlig vet jeg kan. Det koster for mye, eller jeg ikke har tid eller en av de andre mange unnskyldningene en kan komme med. Det er en vond følelse, å ikke klare å gi videre det jeg har, til en som trenger det.

Og andre ganger (som er de verste, for min del i hvert fall) er når jeg tror jeg er den personen som har det som trengs, men når personen (som jeg tror trenger meg) sier at jeg ikke får være den personen, ikke her og ikke nå. De gangene når jeg har noe å gi, men som jeg ikke får gi det, for den som jeg vil gi det til, ikke vil ta det imot. Det gjør vondt langt inne i hjerteroten, men det er ikke opp til meg å bestemme. Det er opp til den personen som trenger/ikke trenger noe. Det er en kamel å svelge og den sliter hardt med å trenge igjennom

Mens noen ganger så vil jeg så gjerne være der for personer som trenger noe eller noen, men så opplever jeg at jeg kommer til kort. Jeg kan ikke gi noe til personen, for jeg ikke er utrustet med det jeg skulle ønske jeg hadde.

Det er vondt å føle at en kommer til kort, ikke strekker til og ikke kan hjelpe. Det gjør også vondt når jeg ser at grunnen til at jeg ikke kan gi videre kjærligheten jeg har i meg, er fordi fundamentet ikke er stabilt. Jeg har bygget mitt hus på sand, i denne forstand på følelser og ikke på fjell, i denne forstand Guds ord og kjærlighet til meg. Om jeg føler at jeg er verd å elske, så elsker jeg meg selv. Men om følelsene sier at det ikke er noe grunn til å være glad i meg, så er jeg ikke glad i meg selv. Dette skal jobbes med, det er i hvert fall sikkert.

Og det er i stunder som dette jeg skulle ønske at jeg kunne si at jeg er så glad jeg kan gå til Gud, legge bekymringer og ønsker og drømmer på Ham og stole på at Gud tar det derfra. Og å legge ting på Gud, det gjør jeg virkelig, jeg lasser på med ting og tang. Jeg er glad for at Gud er tålmodig, for jeg er flink til å komme med de samme tingene om og om igjen. Og selv om jeg lærer veldig mye av og om Gud for tiden, så klarer jeg ikke alltid å stole på Han i alt. Heldigvis så har Gud sagt at den gjerningen Han starter i oss, skal han fullføre den(Fil 1,6). Så jeg er sikker på at jeg kommer til å lære å stole på Gud i alt, må bare bli litt mer kjent med Han, for å se at Han virkelig er God!

I dag på Imi så var det mye godt som ble sagt. Blant annet at Gud sier ”Fløtt dæ!” (inn i Guds kjærlighet og la Gud ta din plass!) Og at det første budet var å elske Herren av hele din sjel, hele ditt hjerte og av all din forstand. Men at et annet var like stort, det å elske din neste som deg selv. Altså at du må elske deg selv like høyt som du elsker din nabo. Dette ble viktig for meg i dag. Å lære å elske meg selv, slik at jeg kan elske andre med den kjærligheten Gud har lagt i meg.

When the music fades
And all is stripped away
And I simply come
Longing just to bring
Something that’s of worth
That’ll bless Your heart

I’ll bring you more than a song
For a song in it self
It’s not what You have required
You search much deeper within
Through the ways things appear
Your looking into my heart<3

I'm coming back to the heart of worship
When it's all about You
Yeah, it's all about You Jesus

Gud ser til hjertet. “Bevar ditt hjertet fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det” Ordspråkene 4,13. Og Gud er glad i meg (og deg) uansett hvor vi er på veien til å bli kjent med Han. Heldigvis:D <3
Cecilie

Livet er godt

2009-11-03T13:07:00.001+01:00

Sove lenge, spise frokost forran tv'n, gå til gamlingen for å svømme men oppdager at den ikke åpner før om 2 timer, går inn vil byen å ser sære duer på veien, varmkakao inne me god musikk på øret:d Og svømming etterpå;)

Lys i mørket

2009-11-02T21:39:00.001+01:00

Gud er god, og lyser i mørket.. Hans ord er en lykt på min sti.. Det er godt å gå med gud..
Cecilie<3

"Eg glede meg te å detta!"

2009-11-01T01:07:00.000+01:00

Det er en stund siden jeg blogget sist. Grunnene er mange.. Mye styr med skolen, mye styr med helsa, og mye styr med ekstremt mye tankevirksomhet. Tankevirksomheten, som er noe som ikke alltid har vært min sterkeste side, den har utviklet seg rimelig mye i det siste, og går av og til to skritt frem og tre tilbake, men alt i alt går det fremover.

Jeg er et følelsesmenneske, som definitivt ikke er flink til å tenke langsiktig. Og planlegge deretter. Jeg drømmer! Og planlegger deretter. Det vil si at tankevirksomheten har vært heller laber. Men det begynner og forandre seg nå. Men det kan jeg ta mer om en annen gang..

Fordi jeg var på skøytebanen i dag, og gikk på skøyter, logisk nok:) hehe.. Der overhørte jeg en liten samtale med to gutter, ca 8 år, som gjorde seg klar for å gå på isen. Den ene gutten sier til den andre: "Eg glede meg te´ å detta!". Den andre gutten flirer og nikker, altså de snakket om at de gledet seg til å falle på isen, risikere å slå seg, eller krasje med andre.

Jeg gikk videre og tenkte over utsagnet. "Eg glede meg te å detta!" Det er et utsagn jeg hverfall ikke kan si meg enig i, men mindre det er i en grop full av skumgummi, som gjør at det er garantert at jeg ikke skader meg når jeg faller. Jeg er livredd for å skade meg, ha det vondt eller ubehagelig, jeg er 21 år og liker ikke å falle. Disse guttene var ca 8 år og hadde pågangsmot og tørte å prøve noe de visste de ikke hadde hele roen på. Jeg har brukt mesteparten av livet på å være forsiktig, og ikke ta sjangser, slik at jeg skal unngå å bli skadet eller såret. Men det funker ikke. Riktignok har jeg klart meg ganske bra i avdelingen skader og slik, men å bli såret, det har jeg ikke klart å unngå.

I Bibelen står det i Matteus 6, 25-34 om å ikke være bekymret og om å søke Gud's rike først. Det avsluttes med vers 34 som sier:
"Så vær da ikke bekymret for morgendagen, morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage."

Det er vanskelig. Kjempevanskelig. Megavanskelig. Supervanskelig. Du skjønner tegningen. Jeg har alltid vært et bekymret barn. Helt siden jeg var liten og var mamma og pappas lille jenge, og til nå, hvor jeg er Guds barn, samt at jeg fremdeles er mamma og pappas lille jente som ikke lengre er så liten. Hvordan skal man klare å snu rundt på en tankegang som alltid har vært der?

"Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk" Fil 4,13.

Jeg skal ikke makte noen ting alene. Gud er alltid med. Heldigvis. Gud går ved siden av meg og støtter meg på den veien jeg går. Jeg er i Hans hender. Han har ansvar, jeg får ro. Jeg får hvile i vissheten om at Gud har fredstanker for meg, som er av en annen verden.

"For jeg vet hvilke tanker jeg har for dere sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp" Jer 29, 11.

De to siste versene lover veldig mye. Jeg makter alt i Ham som gjør meg ster, og Gud har fredstanker, fremtid og håp for meg. Alt jeg må gjøre er å stole på at det er sant, at Nåden gjelder meg også.

Jeg var å gikk på skøyter i dag, og tok da på meg hvite ullsokker, og så tok jeg på meg de hvite kunstløpskøytene mine, og gikk ut på isen. Jeg skalv litt i bena i begynnelsen, og det var litt skummelt. Men jeg stolte på at skøytene holdt, og at de rene hvite sokkene holdt meg varme.

Akkurat som jeg kan stole på at Gud holder meg ren og varm, samt at jeg kan stole på at nåden holder.

Skulle legg ved et bilde fra nattestur til Ullandhautårnet,men fant ikke legg ved bilde knappen, så tar det imorgen.. Men jeg merker at jeg liker roen og lyset som finnes i Stavanger på nattestid<3

Gud er god!

Vi lever livet framlengs, men forstår det baklengs!

2009-10-20T22:25:00.000+02:00

Sitatet i tittelen er hentet fra Søren Kierkegård. Og jeg kjenner at det utfordrer meg ganske mye akkurat nå. For slik livet er nå for tiden, så er det ikke så mye jeg forstår. Men jeg tror at jeg en gang i livet kommer til å se tilbake på denne tiden og virkelig forstå hva som foregikk i livet mitt på den tiden(altså denne tiden;)).

Ble minnet på to bibelvers, som jeg virkelig trengte å bli minnet på. Les og nyt og stol på at det virkelig er sant, og gjelder i ditt liv, akkurat som jeg må lese, nyte og stole på at det virkelig er sant og gjelder i mitt liv.

”Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.”
Joh 14,27

Og til sist, et vers jeg vurderer å knytte til tattoveringen med fotsporne som jeg snakket om tidligere:

"Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus."
Fil 4,6-7

Kom også nettopp nå på en sang som pappa pleide å synge for meg når jeg var kjempeliten og ikke fikk sove. Slenger ved teksten på den også(Litt fritt etter eget hode:):

Jeg er hos Deg min Gud, som fuglen i sitt rede
Jeg er hos Deg, som barnet, hos sin mor
Jeg er hos Deg min Gud
Jeg er hos Deg min Gud
Når dagen går mot natt
Vær nær hos meg, vær nær hos meg
Min Gud, så får jeg ro.

Cecilie<3

Bønnesvar

2009-10-19T08:16:00.001+02:00

Jeg ba om ro mi hvile i herrens ord..
Jeg kan ikke huske når jeg sov så godt sist gang.. Bildet viser skoleveien idag.. Gud får ansvar, jeg får ro:d

Alt for Jesu fot jeg legger, alt hva jeg her kaller mitt.

2009-10-18T23:18:00.000+02:00

Jeg har hatt mamma og pappa besøk i helgen, fra torsdag til lørdag.. Det har vert helt herlig:D Jeg har fått hvile i trygghet om at mamma og pappa passer på og ordner opp en liten stund - jeg har fått hvile i deres raushet<3 Og mamma og pappa, det er jeg dere evig takknemlige for.. Jeg liker raushet, men det var ikke grunnen til at jeg ville ha besøk, jeg savnet dere.. Savnet mammas fikse alt med mat og søm og slikt mrs supermamma, og pappas fikse nett og strøm og tv, mr handymann! Jeg er heldig som har foreldre som dere:D <3

Men så kom søndagen og jeg er alene, faktiskt helt alene, begge mine samboere er borte akkurat for øyeblikket, mamma og pappa er hjemme, lillebror er i Alta, gode venner og venninner er hjemme og skal sove (noe jeg også burde gjøre:P). Det var helt stille på veien hjem fra IMI i dag. Jeg hørte nesten ingen biler, bare litt småskumle lyder fra buskene og trærne vedsiden av veien jeg gikk på. Jeg følte meg ensom, redd, trøtt og så forferdelig sliten at tårene bare trillet uten at jeg kunne gjøre noen ting med dem. Jeg klarte ikke stoppe å gråte.. Da er man trøtt og ser mørkt på livet. Jeg lurte på hvor min trygghet i livet var og jeg ble minnet om at Gud vil være min trygghet.

MEN....

Problemet er at jeg ikke klarer å stole på at jeg er god nok for Gud. Jeg gjør så mange ting for at det skal gavne meg, og er redd for å gå på ting Gud sier jeg skal gjøre. Det er lettere å promotere andre sider av livet mitt, enn den siden som har med Gud å gjøre.. Det å danse på Arnageren eller på skolen med Kom og Dans er så mye lettere enn å stå på stand for en kristen organisasjon i byen eller på skolen. Det er så mye lettere å unngå problemer, enn å møte dem i døra og bli ferdig med dem. Det er så mye enklere å lese pensum enn å lese Guds ord, for Guds ord påvirker meg i større grad enn pensum gjør. Og endringen som kommer fra Guds ord, er til det beste for meg, det er lettere å stole på det, enn å tro at det er noe annet som skjer med meg for tiden. Jeg velger alltid letteste utvei.

OG jeg er PINGLE!

Når ting blir vanskelig, stikker jeg hodet i sanden og satser på at andre fikser det jeg ikke fikser. Sånn har det alltid vært, siden jeg var liten og helt til nå. Jeg stoler på at andre mennesker fikser opp i det jeg ødelegger eller ikke fikser å gjøre noe med. Jeg tar aldri sjangser, gjør aldri noe før jeg er helt sikker på at jeg ikke kan skade meg, eller komme i e ubehagelig situasjon. Jeg er en forsiktig redd jente som ikke tror jeg har noe å gi andre. Jeg er livredd for at om folk visste hva jeg tenker av og til, hva jeg gjør som er galt og hva jeg skulle ønske at jeg var men som jeg ikke klarer å gjennomføre, så snur de seg og går sin vei. Men allikevell så stoler jeg på at andre mennesker fil fikse ting for meg om jeg ikke klarer det alene. Men det å stole på Gud, er som en annen dimensjon, føler jeg. Det er for stort til at det går an å fatte at det er En som bare vil meg det beste, som aldri snur ryggen til meg. Men å stole på at alle de folkene som jeg egentlig er redd for at skal gå fra meg, vil gi meg det jeg trenger, det klarer jeg. Men Gud som bare vil meg godt og som elsker meg uansett hva jeg gjør, ja det er Han jeg har problemer med å stole på.

I det siste har jeg blitt flinkere til å stole på at Gud fikser, istedet for andre mennesker. Grunnen til det tror jeg er at jeg begynner å forstå hvor lite jeg egentlig kjenner Gud og hvor mange utallige måter Gud jobber og snakker til oss på. Jeg begynner å se hvor lite jeg vet om alt i denne verden. Jeg begynner å se foten av fjellet, men aner fremdeles ikke hvordan toppen ser ut, og hvordan jeg kommer dit. Det er kjempeskummelt, kjempeutfordrende og krevende. Og slik som jeg har beskrevet megselv tidliger i bloggen, så passer ikke disse beskrivelsene til de siste beskrivelsene. Men allikevell så vet jeg at Gud jobber med meg, og jeg synts det er kjempeskummelt, kjempeutfordrende og krevende, men tingen er: Jeg gjør det. Gud har lagt i meg noe som gjør at når det trengs(les nå!) så hjelper Gud meg å finne det jeg har gjemt dypest inne i hjerterota av egenskaper og kunnskaper og krefter som bare Gud kan gi. Og jeg blir stadig forbauset over det Gud gjør meg bevisst på at Han har lagt i meg, og hva jeg kan få til med Gud på laget. OG det LIKER jeg:D <3 Det at jeg kjenner at jeg vokser, blir sterkere i troen, får mer kunnskaper om Gud og ikke gir opp - det er evner og egenskaper som kommer fra Gud. Gud trigger på mange punkter og får frem egenskaper i meg som jeg ikke trodde jeg hadde.

Jeg begynner å lære å stole på at Gud alltid er med meg og at Han elsker meg uansett hva jeg gjør, og at Han hjelper meg til å tilgi megselv når jeg ikke klarer det selv. Han løfter meg når jeg ikke klarer å gå selv, og Han styrker meg når jeg ikke har egne krefter å gå på.

Idag på IMI så sang vi "Alt for Jesu fot jeg legger" og forfatteren av denne sangen treffer på det jeg ønsker at jeg kan gi til Gud, som jeg ikke klarer å gi til Gud ennå. Jeg trenger, ironiskt nok, mer hjelp fra Gud (Han jeg vil det til) for å klare å gi Ham alt.

Alt for Jesu fot jeg legger, alt hva her jeg kaller
Jeg vil elske, jeg vil tro ham, følge ham for hvert et skritt.

Refreng:
Jeg vil gi deg alt. Jeg vil gi deg alt.
Du skal råde, kjære Frelser, jeg vil gi deg alt.

Alt for Jesu fot jeg legger, gjør meg Frelser, helt til din.
La meg høre Åndens stemme, la meg kjenne du er min.

Ref.

Alt for Jesu fot jeg legger, ja, jeg gir meg selv til deg.
Fyll meg med din kraft og nåde, med din fred velsign du meg.

Og dessuten, så er jeg ikke alene, Gud er alltid med meg og Han gir meg av sin fred slik at jeg for sove godt og trygt i natt og våkner uthvilt og glad imorgen<3
Cecilie

Mamma og pappa kommer på besøk!

2009-10-15T19:41:00.000+02:00

Nå har jeg ventet lenge.. Altforlenge syntes jeg. Mamma og pappa ringte fra bilen for en time siden, og sa at de var på vei til Stavanger. De sa at de kom om 1,5 timer til ca.. Og bare for å si det, så visste jeg at de kom altså, det var planlagt. Og jeg har gledet meg siden sist uke sikkert, om ikke lengre.. Jeg trenger litt moderlig/faderli omsorg..

Passet derfor på at jeg gjorde ferdig nynorskøving som skal inn imorgen, så den er levert på forskudd, og bare det i seg selv er sjeldent. hehe.. Jeg må le litt for meg selv, de siste dagene har jeg prøvd å stole på Gud i alle ting, og det er vanskelig. Vanskeligere enn jeg trodde. Men jeg merker at jeg har bedre dager nå, enn jeg har hatt på lenge. Igår var jeg litt sliten, men jeg fikk byttet fastlege, til en i Stavanger, jeg var på Cellegruppemøte og jeg skrev ferdig nynorskoppgaven. Jeg fikk også søkt på praksisbarnehage, og tilslutt fikk jeg også lagt meg, men sove det fikk jeg ikke på en stund. Men jeg er så heldig at jeg kan drømme selv om jeg er våken, og jeg drømte ganske så fint før jeg plutselig tok turen til Drømmeland. Deilig. Dagen idag har vert serdeles effektiv, og igjen tror jeg at det er Gud som har en finger med i spillet og at kaffe'n jeg drakk på skolen, ikke har så mye med saken. Men det er nå meg, andre står fritt til å tenke ansleis(ja, nynorsken sniker seg inn på de mest uroligvekkende steder:P). Jeg har endelig fått bestilt legetime, sånn at jeg kan få skjekket ut hvorfor jeg er så slapp som jeg har vert i høst, og om det er i veien sånn ant enn at jeg bare er sliten. Videre har e lest på religion, og jobbet med matteinnlevering som skal inn neste fredag.. Flink har jeg vert..

Nå har jeg tent lys, ryddet og vasket litt, og så slapper jeg av med god musikk og gleder meg til jeg får besøk:D Det er fantastisk å kjenne at jeg gleder meg til foreldrene mine kommer.. Jeg merker også at jeg gleder meg til å slappe av i helgen, og samle krefter til ein ny uke.

Men jeg gleder meg også til å se hvilke planer Gud har for meg i tiden som kommer. Idag lette jeg etter en bok å lese i mens jeg spiste frokost. Jeg er en serdeles rar person som ikke liker å spise frokost ens ærend for å spise frokost, jeg kombinerer gjerne frokosten med pensumlesing, bibellesing eller andre bøker som kan leses til frokost. Og i bokhylla mi fant jeg en bok som het "Guds vilje - den gåtefulle" av Charles Swindoll.

Hvis dere har fulgt med på blogginnleggene mine i den siste tiden, så har jeg vert litt frustrer over at jeg kjenner at Gud jobber med meg for å forandre meg til sitt barn men at jeg ikke vet hvor den Berg og dalbanen går. Og det har frustrert meg til de grader. Jeg liker å ha kontroll over livet mitt og så tar Gud meg med på Hans uransakelige veier uten at jeg hverken kan eller vil hoppe av.. Og i den boken som jeg fant i bokhyllen idagmorges, den er skrevet med nettopp det temaet jeg har prøvd å forstå i den siste tide. Boken lover ikke å gi meg svar på hvor jeg skal, og det gir ikke Gud heller, men det er en trygghet å vite at jeg ikke er den eneste som går på veier jeg ikke vet hvor fører hen. Det er også trygt å vite at Gud vet hvor jeg skal, og hvor Han fører meg hen. Om jeg ikke vet hvor jeg skal, så begynner jeg å lære å stole på at Gud vet hvor han vil ha meg, og der Han vil ha meg, der er det godt å være.

Det surrer mange rare tanker i hodet for tiden, og for en gang skyld så bruker jeg tid på å finne ut om det bare er tanker eller om det er noe jeg skal gå for.. Det er utfordrende, spennede og skummelt. Men også trygt..

Jeg kjenner også at jeg gleder meg til å gå videre i Berg og dalbanen og se Guds raushet i mitt liv:D

Men nå kom det plutselig besøk, endelig:D
cecilie<3

Bare vas og fjas!

2009-10-12T20:39:00.000+02:00

I dag har jeg bare vaset. Var trøtt på forelesning og skippet 2 timer undervisning på slutten av dagen. Har jobbet litt med nynorsk ting til skolen, men er forferdelig dårlig til å konsentrere meg. Ble til at jeg lagde film fra Høstfesthelgen istedet. Var jo forsåvidt fornftig det, men det var jo ikke det jeg skulle hjem for å gjøre.

MEN...
Helgen var nydelig herlig og fantastisk.. alt gikk på skinner fra torsdag kveld til søndag.. Kurs på fredagskvelden, etterfulgt med KRIK og hybelkveldjeg stresset ikke på lørdagen med kurs, men slappet av med Silje og Anita med svømming og middag. Så var det dansing fra 9 om kvelden til 8 om morgenen på søndagsmorgenen.. OG Knærne holdt!! Jeg begrenset meg litt, ville gjerne danset mer, men det får jeg ta senere i så fall..

MEN..
Det jeg har lagt merke til når jeg tenker meg ordentlig om, er at når livet går på skinner og jeg stoler på meg selv istedet for Gud, så blir liksom Gud fjernere.. Når jeg fikser alt selv og liver er bra, så glemmer jeg å stole på Gud i alt.. For da klarer jeg jo ting selv, og glemmer at Han er Grunnen til at jeg fikser livet..

Det gjør vondt å se at jeg er så lite flink til å stole på Gud i alt.. Jeg tror jeg har lært å stole på Gud når jeg ikke ser andre løsninger enn å gå til Han, men det å overlate kontrollen(og sette meg i vogna på Berg og Dalbanen på toppen) når jeg fikser livet, det er vanskeligere enn du aner..For da klarer jeg meg jo fint alene liksom..

Jeg ba til Gud om dagen om at han måtte peke på ting som jeg må jobbe gjennom, slik at jeg kan komme nærmere Han. Og jeg fikk svar. Ganske konkret. Som forresten også er et bønnesvar.. Mer konkret svar fra Gud på ting jeg ikke klarer å finne ut av.

Så Gud hjelp meg og vær alltid i hjertet mitt.. Jeg merker at jeg klarer bare et par dager alene uten Deg, men jeg vil ikke klare ett par dager en gang. Jeg vil at Du skal være grunnen til at jeg står opp om morgenen, og klarer meg gjennom dagen. Jeg ønsker at Du skal være min styrke og min kraft. Min glede, min sang, og min dans. Legg i meg et ønske om å bare være Ditt barn og stole på Deg i alt, gode og mindre gode tider..

Vis meg at det er bare Du som alltid er der for meg.

Takker foresten for alle de sinnsykt herlige dansene i helgen, de supre folkene på siddisstova, og for de beste folkan på Imi, og på KRIK<3 digger dere.. Må smile når jeg tenker på dere for det er så mange som er der for meg og som vil kjenne meg. Takk Gud!

Kom på en annen festlig ting som gjør at jeg må smile.. Ble fortalt at om jeg flyttet inn med Susanne, så ville jeg se mye baking, og enda mer Hanna Montana og Disney Channel og Tore plassert ca midt mellom bakingen og Hanna Montana/Disney Channel.. Og jeg fnyste og lo, og sa at Hanna Montana/Disney Channel kommer jeg aldri til å se på, bakingen og Tore var forsåvidt greit nok.. Men jeg gir meg over. Hanna Montana er Morsomt! Jeg har sittet i sofaen ca 1 time nå, og sett Hanna Montana og jeg ler.. Jeg ler og nynner på introsangen til serien.. Go Hanna Montana, baking og Tore+Susanne<3

Gud er god som har laget Hanna Montana og Disney Channel til underholdning<3

Deilig mi klart høstvær:)

2009-10-09T15:37:00.001+02:00

Alle kan vaske seg og bli ren..
Gjelder selv om du er pen..
Hjertet tenker
Roen senker
Du kan aldri bli for sen..

Digger når været er kaldt, tørt og klart.. Digger at eksamensoppgaven er ferdig.. Digger at det er krik idag.. Digger at det er dans imorgen.. Digger at berg og dalbanen er på en topp nå..digger at noen fugler kan dykke..Digger at det går an å gå tur alene men ikke føle seg ensom..
Digger gud<3

Berg og dalbanen har en funksjon

2009-10-06T23:08:00.000+02:00

Blogga fra mobilen tidligere idag, fra Ullandhaugtårnet faktiskt.. Fantasktisk følelse;P hehe.. Fikk hjelp av Ørjan igår (stor takk:D), så nå kan det hende det kommer masse rart, med bilder også disse gangene:D hehe..

Har vært en rar dag. Skulle skrive masse på hjemme eksamen oppgaven, men det ble ikke slik jeg hadde planlagt. Har lest og satt meg inn i stoffet, men mangler litt gutsen til å skrive ned det jeg tenker i forhold til oppgaven. Og midt i tenkingen og dillingen var det plutselig noen ting som dukket opp fra hjertet som måtte ut. Vonde ting som ble grene ut på vei til og fra Ullandhaugstårnet og selvfølgelig deroppe også. Det koster krefter og takle ting som har ligget gjemt innerst i hjertet en stund, og som plutselig bestemmer seg for å komme frem fra gjemmestedet. Ble ikke mer oppgaveskriving idag, men fikk telefon fra lillebror og fra ei knallgod venninne fra Mandal.. Det betyr så utrolig mye for meg at dere tok dere tid til å prate med meg og at dere virkelig bryr dere om hvordan jeg har det. Jeg er så utrolig glad i Jon Christian og Hilde-Merete<3.

En annen ting som også betyr utrolig mye for meg, er venner som tenker på mitt beste og bryr seg om hvordan jeg har det, og sier ifra om de mener jeg gjør noe som ikke er lurt eller er anbefalt.. Som for eksempel å danse i helgen, de sier det ikke er lurt. Jeg og hodet er innerst inne enig, men hjertet sier: "Dans i vei, det er ikke så farlig, det er vondt en stund etter, og så går det over.." Men hva om det ikke forsvinner? Hva om jeg ikke kan danse mere etter denne helgen? Det skal ikke skje. Det kan ikke skje, jeg trenger knærne resten av livet.

Berg og dalbanen som jeg blogget om tidligere, er like aktuell nå som før, om ikke mer..Jeg syntes fremdeles det er like skummelt med berg og dalbaner. Jeg kan ikke påvirke fart, destinasjon eller hvordan den går opp og ned. Jeg liker heller ikke konstruksjonen av berg og dalbaner,stoler liksom ikke helt på at konstruksjonen holder vognene fra å dette sammen og falle til bakken, selv om jeg vet at det ikke er noe problem, den ville ikke vært der om den ikke var trygg. Men redselen for å falle og for å oppgi kontrollen til andre enn meg selv, er grunnen til at jeg holder vesker, jakker, bakkort, kameraer og penger for resten av gjengen når det er tivoli i byen. Trivdes bedre på bakken, med stødig grunn under føttene og med et ansvar for å passe på andres ting.

Men jeg begynner å se at berg og dalbanen faktiskt har en funksjon. Opp og ned turene i berg og dalbanen rydder opp i alt rusket som ligger gjemt innerst i hjertet.. Det er en fryd å leve når man er på toppen, mens bunnene er tunge og en faller litt sammen i vogna. Men en vet alltid at det kommer en topp litt lengre fremme. Det er en lang og kronglete prosess å finne alt som ligger gjemt. Jeg er flink til å gjemme ting som det koster krefter å ordne opp i. Men jeg er ikke flink til å leve i berg og dalbane, for der må jeg kjøre løpet ut når jeg først har satt meg i vogna. Ingen mulighet til å hoppe av, og si stopp, jeg vil ikke mer. Men Han som har kontrollen på berg og dalbanen, altså Gud for de som ikke tok tegningen, har også kontroll på mitt liv (Heldigvis:D).

Men det er vanskelig å stole på Gud i alt og alle, det skal jeg være helt ærlig på. Jeg pleier å være skeptiskt til å overlate kontrollen til andre enn meg selv, det gjelder alt fra dagsplanlegging, troen på at Gud har lagat noe godt i meg, til litt mindre ting som TV-kontrollen:P For om jeg gjør det, kan det jo hende det skjer noe som jeg ikke har sett komme, eller at det skjer noe som ikke var forventet. Jeg stoler altfor mye på meg selv til å tro at noen andre kan vite hva som er best for meg.

Jeg aner ikke hva som er planen, og det er skummelt, men jeg tror at Gud er med og vet hva Han gjør. Hvis jeg tenker at Han ikke er med, er det faktiskt enda skumlere. For hva er det da som skjer med meg? Tenk tanken om at ingen har kontrollen på hva som skjer, det er freaky det! Når jeg tenker på det på den måten, så er det ikke så skummelt at Gud i større grad , enn før hverfall, har kontroll på livet mitt og passer på meg.

Altså, oppsummert og sammenlignet med berg og dalbanen: når jeg setter meg i vognen til berg og dalbanen, gir jeg fra meg kontrollen på livet mitt til han som styrer turen. Gud bestemmer farten på gjennomføringen av planen Hans, høyden på toppene, dybden på dalene og destinasjonen jeg skal nå. Det eneste som er forskjellig med livet med Gud og berg og dalbanen, er at jeg når som helst kan si til Gud at jeg vil ikke mer, jeg vil av. Men jeg finner i hjertet mitt, ingen del som ønsker å si det. Jeg ønsker bare krefter fra Gud til å komme gjennom den høye åkeren med det tunge arbeidet, før gressletten med lek og morro kommer.

Jeg velger å gi ham Han muligheten til å arbeide i mitt liv, ved å sette meg i vogna på berg og dalbanen. Jeg prøver hver dag å legge vekk mitt liv, og ta opp mitt kors å gå for Gud. Det er vanskelig, men jeg gleder meg til å se hvor jeg ender opp hen etter disse prosessene som jeg går gjennom nå.. Det som kommer ut av dette er bra, bare litt skummelt og litt tungt når det pågår.. Jeg setter derfor ekstra stor pris på venner som er der for meg når jeg trenger dem. Det betyr så utrolig masse..

Men nå skal jeg sove, og krysser fingrene og ber om at jeg er litt mer effektiv angående hjemme eksamen imorgen:D

Cecilie<3

Gud er god<3

2009-10-06T13:26:00.002+02:00

Tingene i hjertet ble for store og måtte ud..
Vinden og regnet på ullandhaug tok det me opp til gud..
Han får ansvar
Jeg får ro
Godt å vite at det er vi to<3

Tingene i hjertet ake for store mi måtte

2009-10-06T13:22:00.001+02:00

Cecilie, husk dette!

2009-10-01T23:03:00.000+02:00

Æsj, jeg har noen knær som ikke vil samarbeide med meg for tiden og det frustrerer meg.. Jeg danset litt for mye swing på ei uke i sommer, etter 1 mnd pause før den uken. Så det ble litt for mye for mine, da litt utrente, knær. Det vil si at jeg har vondt i knærne fremdeles, for når jeg kom til Stavanger, så begynte jeg å danse igjen. Forsiktig vell å merke. Men det funket ikke med forsiktig dansing. Det gjorde vondt. Men sta som jeg er på punktet som gjelder dansing, så fortsatte jeg selv om det gjorde vondt. Jeg måtte bli syk for å stoppe å danse. Så jeg har vært syk en stund nå, og knærne begynner å bli bedre. Prøvde meg på en time swing på tirsdag, og det var plutselig vondt igjen. Serdeles dårlig timing nå som det er Høstfest om ikke så lenge til. Ikke denne helgen, men helgen etter det. Da blir det mye dansing hele helgen. Og jeg vet at knærne mine ikke tåler så mye dansing som jeg har lyst til.. Og gjett om det er frustrerende da!

Jeg kan love deg at det er sinnsykt frustrerende. Helt sykt vannvittig frustrerende.. Men jeg vet også at om jeg ikke tar hensyn til knærne den helgen, så kan det hende at jeg kommer til å slite med knærne i lang tid etter den helgen. Og det er innerst inne noe jeg ikke vil. Jeg vil ha knær som fungerer.. Da må jeg prioritere i helgene som kommer.. Og det blir vanskelig.. For jeg elsker å danse.. Når jeg hører musikk på radioen eller på telefonen, så trør jeg trinnene til diverse typer dans. Når jeg venter på bussen er danstrinn en veldig grei måte å holde varmen på, men det må se vannvittig rart ut. Hehe.. Jeg kan danse i flere timer, og bli så sinnsykt varm og svett at det er helt sykt, og så skifter jeg tøy og fortsetter.. Det er fantastisk å kunne presse seg på dansegulvet.. Bare en dans til, og en til.. Jeg elsker det. MAGISK!

Men om jeg skal kunne danse fremover må jeg bygge opp styrke i knærne, sakte men sikkert.. Derfor må jeg ta det rolig i Høstfesthelgen.

Basta!

Cecilie<3

Den Gutten!

2009-09-27T21:49:00.003+02:00

Alle har en gutt som en ei gang var forelsket i, som man liksom aldri blir helt ferdig med, selv om den første chrushen er over for lenge siden, og som du vet at du aldri blir sammen med, eller kommer til å gå på date med en gang.. Men som det er lov å drømme om fordi Han har alt du tror du ønsker..

Som selv om det er leenge siden du så Han sist, så kiler det litt i magen idet du ser Han og snakker litt med Han, og til du finner ut av at du egentlig bare er forelsket i drømmen om. Han som har alt drømmer om innerst inne:

Som smiler så det kiler i magen.. Han vet hvordan han kan få deg i godt humør, ikke fordi han alltid skal oppmuntre deg og fjolle seg til slik at du får en god latter, men fordi Han har tilbrakt så mye tid sammen med deg at det blir naturlig for Han å vite hva du trenger, og gir deg det fordi han ønsker det beste for deg..

Som holder deg med selskap på en eller annen måte, når kveldsvakter er kjedelige på jobb, eller du ikke klarer å konsentrere deg om skolearbeid eller at du er syk, fordi Han syntes du er interessant å snakke med. Ikke fordi dere alltid snakker om så mange fornuftige ting, men fordi Han liker det dere snakker om, og deg. Han setter pris på samtalen fordi den er med deg og fordi Han gir like mye som Han får tilbake fra deg, en samtale som går begge veier og som er gull verd.

Som ser om du har klippet deg, eller kjøpt nytt tøy, men ikke fordi du har nevnt det, men fordi Han legger merke til alle de små detaljene ved deg.
Han mener du lukter godt, og alltid ser søt ut, selv om du er trøtt, sliten eller kanskje syk eller har grått en stund. Og Han er ikke redd for å si ting akkurat som det er fordi Han vet at du gjør akkurat det samme tilbake til Han.

Som holder rundt deg og holder i hånden din, selv om Han kanskje ikke egentlig er så veldig glad i det å holde hender selv, men fordi Han vet at du liker det veldig godt... Og Han vet at du gjør ting du nødvendigvis ikke er så glad i selv, men du gjør det fordi Han liker det.. Han går med deg på shoppingtur, bærer poser og svarer ærlig når du prøver den ørtende buksen og tilsvarende genseren, fordi Han vet at det gjør underverker for selvtillitten din at Han er villig til å gå med deg på noe han egentlig ikke er så forferdelig glad i...

Som vet hvor du er kilen i form av å le seg skakke, og som vet hvor det kiler sånn godt at du kan sovne... Som vet når du kan presses slik at du når målet du har satt deg, eller om du trenger støtte til å gi deg på det punktet du er kommet til..

Du vet at Han vet alt som deg, og likevell så blir Han hos deg..

Når jeg begynte å skrive dette innlegget, så var det tilegnet den uoppnåelige gutten som plutselig kanskje ikke var så uoppnåelig lengre, eller kanskje syntes den uoppnåelige gutten enda lengre vekke akkurat da, jeg husker ikke helt.. Men det som slo meg når jeg leste gjennom innlegget en gang til, er at Gud på mange måter er den gutten.

Gud er alt jeg egentlig ønsker og drømmer om, men jeg tror det er uoppnåelig fordi jeg gjør så mange gale ting, ting jeg vet er feil og som skader meg selv og andre.. Gud vet hvordan han best kan støtte og oppmuntre meg i alle ting.. Gud gir meg smil som varmer lengre enn varme dyner og tepper, soloppganger, gode venner, gode turer med evig god humor og latterkramper i timesvis, overtrøtthumor og sukkerkick, og han gir meg kilinger i magen. Gud holder meg med selskap, jeg er aldri alene. Jeg kan vøre alene i fysisk form, men aldri ensom, for Gud er alltid med meg. Gud setter umåtelig stor pris på samtalene vi har sammen, fordi de går begge veier, og fordi det er viktige ting, men også fordi det er de små tingene som egentlig er uvesentlige, men som samtidig er de viktigste i hele livet ditt akkurat da. Gud legger merke til alt ved deg, og elsker alt ved deg. Gud gjør underverker for selvtillitten din. Hvem kan elske slik som Gud?

Jeg vet at Gud vet alt om meg, og likevell så elsker han meg og vil aldri forlate meg uansett hva som skjer..

Det er ekte kjærlighet og den har jeg allerede fått,nemlig av Gud<3 Jeg trenger bare å minnes på det ganske ofte.. Slik en kjærlighet ønsker jeg å gi videre til folk jeg treffer på min vei; Gutter eller jenter, voksne eller barn, små eller store, venner og uvenner.. Og en gang i livet håper jeg at jeg kan gi den til den mannen jeg skal gifte meg med..

men mest av alt ønsker jeg at det kan gi de jeg treffer på et bilde på Gud som en kjærlig og raus gud som har godhet og tålmodighet som er uendelig god..

"Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk!" Fil 4,13.

cecilie<3

Pedagogikkforelesning

2009-09-22T00:10:00.000+02:00

I dag hadde vi pedagogikkforelesning på skolen. Og der, av alle plasser, fant Gud en mulighet for å minne meg på ting som jeg trenger å bli minnet på. Nemlig gjennom dette diktet:

Å risikere.

Å le er å risikere å bli tatt for å være dum.
Å gråte er å risikere å bli tatt for å være sentimental.
Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert.
Å vise følelser er å blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt.
Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen.
Å leve er å risikere å dø.
Å håpe er å risikere fortvilelse.
Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv,
er å ikke risikere.

Den personen som ikke risikerer, gjør ingenting, har ingenting, er ingenting. Han kan kanskje unngå lidelser og sorg, men han kan rett og slett ikke forandre seg, føle, vokse, elske - leve!
Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten.

Bare en person som risikerer er fri!
av Hugo Prather

Jeg tar utfordringen og går inn for å risikere mer, på alle punkter.. Men jeg går spesielt innfor å vise mer følelser for å blottlegge meg selv og være sårbar, for det er jeg forferdelig dårlig til. Jeg har en maske som jeg altfor ofte putter på, og lever godt og trygt bak den. Jeg risikerer å gi kjærlighet men ikke få noe tilbake, jeg risikerer å gi uttrykk for mine ideer, selv om jeg kan tape ansikt.

Jesus spør om du er tøff nok, og jeg svarer at hvis Jesus er med meg, så kan jeg klare alt!
cecilie<3

Mandal

2009-09-20T00:05:00.001+02:00

Jeg er hjemme i Mandal denne helgen, og gjett om det er herlig..Nydelig vær, god mat, godt selskap av familie og venner, kaffe på Jonas, shopping i lille Mandal by, film på tv, James Bond, og strikking å kjadring med mamma å pappa:D Kan rett og slett ikke ha det bedre, hvertfall ikke når man skal slappe av en helg å prøve å bli frisk:)
Skal ta bussen hjem imorgen, og kjenner at jeg gleder meg til å komme tilbake igjen:D Treffe kjentsfolk og se etter om jeg har blitt frisk, og ikke at det bare er moderlig/faderlig omsorg som gjør susen på alle sykdommer:D
Gleder meg..
nattinatt, Cecilie<3

Oisann, det klarner opp?

2009-09-16T22:21:00.000+02:00

Ser man det.. Plutselig løsnet den ene berg og dalbanen seg opp, og jeg stresser ikke lengre med hvem eller hva jeg skal velge.. Gud har gitt meg roen på at det som skjer det skjer når det er tiden for det.. Gud har kontrollen.. Og det er godt å vite..
På søndag ble jeg utfordret på å reise hjem og gi meg selv tid til å slappe ordentlig av og bli frisk.. På fredag reiser jeg hjem, og blir hjemme til søndag.. Jeg fikk byttet jobbedag og jobbet tirsdag istedet for fredag, slik at jeg får mer tid hjemme.. Gud er god!
Jeg kjenner at jeg gleder meg til å komme hjem, henge med mamma og pappa, kanskje stikke innom mormor og far en tur, og treffe noen gamle kjente som ikke er på konfirmanttur:)
Ryddet gjennom Bed-rollerne mine under sengen, og der fant jeg årboken fra Fredly fhs 07/08.. Jeg kikket på bildene og leste det folk hadde skrevet.. Og kjenner at jeg blir varm i hjertet over alle de gode ordene som er skrevet til meg, lille meg, lille meg lykketroll.. Det er utrolig godt..
I morgen er det ekskursjon til Ølberg med naturfagen på skolen, og det blir stas.. På kvelden er det styremøte med SKRIKS, og jeg kjenner at jeg gleder meg til å henge med flotte folk hele dagen:D Jeg sier igjen, Gud er god!
cecilie<3

Berg og dalbane

2009-09-15T23:13:00.000+02:00

Joda, nå skal du høre..

For tiden er livet akkurat som en berg og dalbane, opp og ned og rundt og rundt og enda litt mere opp og ned. Det er ikke alltid like morsomt, hvertfall ikke når en er forkjøla i tillegg.. For det første så liker jeg ikke berg og dalbaner i det hele tatt.. Når vi er på tivoli sånn ellers så takker jeg pent nei takk, og er mer enn gjerne stumtjener/veske-jakke-penger-lommebok-holder for de andre som syntes slike ting er morsomme.. Og jeg nyter utsikten fra bakkenivå, det holder for meg. Men denne berg og dalbanen kan jeg ikke velge å ikke delta i.. For akkurat nå er livet mitt en berg og dalbane og det er serdeles vanskelig å hoppe av livet sitt. Og det er ihvertfall ikke noe jeg ønsker.. Men poenget er at noen dager har jeg massevis av energi og kan gå hele dagen i ett strekk uten at jeg er sliten i det hele tatt, mens andre dager vil jeg helst bare holde senga.. Mye av dette er sikkert fordi jeg er forkjøla og fordi jeg har litt for mye å henge fingrene i til vanelig.. Og så kommer jo skolen itillegg:P Og jeg liker faktiskt skolen, den utfordrer og gleder, samt at den selvfølgelig irriterer til tider, men jeg ser at det jeg lærer på skolen, er ting jeg trenger når jeg kommer ut i jobb..

En annen grunn til at jeg kjører berg å dalbane er det uungåelige temaet kjærlighetskvaler.. Noen ganger må man velge mellom to goder, og det er ikke alltid like lett, hvertfall ikke når man ikke helt klarer å bestemme seg for hvilken av de to godene en helst vil ha. Og selv om en klarer å velge hvilke gode en helst vil ha, så er det slett ikke sikkert at det man velger, vil velge deg, eller er det som er best for deg. Hvordan vet man hva man skal velge? Og hvordan vet man at man har valgt rett? Og hvordan i huleste skal man finne ut av slike ting?!!?!?!?!?!? Æsj, kan du skjønne at det er berg og dalbane ute og går?

Ein siste ting som e ikke klare å bestemme mæ for, e om e ska gå på Salem eller Imi.. Hvor e ska engasjere meg i tillegg te KRIK liksom.. Har lyst til å engasjere meg i en av delene, men vet ikke hvor.. Ber om å få svar på alle mine dilemmaer, men er ikke alltid like tålmodig som jeg skulle ønske.. Ber om bedre tålmodighet også;) Setter stor pris på om andre vil be for meg også, selv om dette kanskje virker som småting i hverdagen, så påvirker det min hverdag.. Det er viktige ting for meg..

God natt og sov godt<3
Cecilie

oi oi oi.. dett i desa!

2009-09-07T23:03:00.000+02:00

jaja, da ska du se te at e har klart å bli skikkeli forkjøla.. noe så de holder også:P hehe. begynne å komme mæ nå, mn i går å tidliger i dag, ville e bare sove sove sove.. kjente de litt på lørda au, mn ska jo ikke bli syg, så kjøre på full rulle, å da blir e jo nødt te å bli syk te slutt..

helga va innholdsrik, først på klassetur fra fredag te lørda, får ikke lagt til bilder akkurat nå, men kjøpte de feeteste solbrillene e har sett på lenge.. de kan sees som profilbildet mitt på facebook eller på msn:) hytta te Camilla ligge på Ombo, hvor mæ å stine besøkte ein tunell som ikke va heilt feri, tilbragte ein kvalitetstime på Finnøy, å ankom Ombo akkurat i tide te å spise nydelig pizza mens vi venta på at stampen skolle bli varm, noe an ikke gjorde, men det gjorde ikke no, for Maiken, Rein å Petter bada fordeom.. Camilla va innom au ein tur i stampen.. må ha vert kaldt, mn tøffe som toget va de:D

lørda va de klart for party party hos stine, siden samboerne hosine va bortreist, de va kjempekos:D stakk på salem etterpå å traff litt folk å kjadra.. deilig:D solveig va hjemme fra oslo, å de va kooos:D hehe..
på sønda va de første søndagstur med SKRIKS å selv om vi va 6 stk, som alle he bodd ei stond i stavanger(bortsett fra Anders da;)) så hadde mi ein kjempeflott tur me lite(les ingenting) regn:D fant mæ ein hønk å tror e ska gå for han så slippe e å velge i dilemmaet mitt(les tidligere blogginnlegg;)). sovna på senga mellom turen å imi, begynne å bli rimelig forkjøla ser du:( hehe.. sov rimeliii lide natt te manda, så sov over første forelesning å litt te.. første gang e har gjort det ever..va to timer på skolen å så labba e hjem å campa forran tv'n å sov, slumra på tv'n, fikk kakao å kanelboller..
begynne å bli bedre nå, så planlegge å stikke på skolen 2 timer før e ska på lagsmøde me kake å kos å jesus å gode folk:D glede mæ:D :D :D

nattinatt, cecilie<3

plutselig helg:D

2009-09-04T16:25:00.000+02:00

jah, se de:P plutseli va de helg igjen, å uga har bare flydd avsted:D deilig.. he vert flink å lest på skoleting, å he jobba me swingting, he slækka, å vert på jobb:) he tilåme rekke å hente ein bunke med CD'er og sånt.. he au lånt friends serie, å ein serie te, så nå bli de TV på fridtida:P neida, ska prøve å begrense mæ:P hehe.. ønsk mæ lykke te.. fikk tilåme tatt ein tur te ikea å kjøpt søppelbøtte å is:D naminam:D
snart ska e reise på hyttetur me klassefolk, blir kos:D har vert i barnehagen i dag, å de va deilig, fint vær å rett å slett sjønt å henge ude heile dagen:D deilig:D :D
lykketrollets liv er travelt å turer opp å ned, rett å slett slik som livet ska være:D
cecilie<3

1.september 2009

2009-09-01T23:19:00.003+02:00

wow..plutseli va de september, å vannvitti å fort tida har flytt.. de e heilt syyykt.. for ein måned siden telte e ned te e skolle flytte tebage igjen te stavanger å nå he e snart vert her tre uker allerede:D genialt..

begynne å komme inn i ting nå, rutiner med mathandling, å matlaging, niste te skolen å mat til søndager.. hehe..er jo så vant med Brustadbua som nermeste nabo,så tenkte aldri veldig langt frem, hadde jo bua:P hehe.. tenker litt mer nå.. å hva er det? jo det er bra:D he au faktiskt begynt å lese pensum, til min store overraskelse:P hehe.. det holder vell sikkert ikke lenge, mn kan jo krysse fingrene å satse på det beste:D hehe.. begynner også å lære timeplanen, når jeg kan sove lenge, når jeg må opp tidlig og når jeg må opp til jobb..

det e ikke e heilt ferdig med ennå, er å pakke ut.. hehe.. står fremdeles en grønn eske på gulvet som lengter etter å flytte inn på kottet, mn den tid, den sorg tenker nå æ.. trivdes i rotet mitt, å det er ikke så mange andre som må se det:P hehe..

men når jeg tenker over det, så har jeg allerede rukket å ha litt besøk hjemme, deilig:D stig he vert å hengt, anders e og ørjan va innom på is å fersken, kari var på film å vaffler, marit he vert på vaffler og middag, hans christian he vert på midda å de he fella mæ anders r au, å sara he au spist midda, å vaffler å lagd album.. stine å elisabeth va innom på henging mellom økter.. ørjan va au innom på vaffler ein dag, utrolig koselig med besøk av alle sammen, å gleder mæ te mere besøk i løpet av tida som går:D

har forresten kommet frem til at gutter er vanskelige å forstå seg på, hvertfall syntes jeg det:p noen er lette å lese, mn det er aldri de guttene du forelsker deg i.. for de guttan du faller for, de kan e love dæ, de e vanskelige å forstå sæ på.. å siden e e jente, så overtolker e alt, å ingenting, å derfor blir ingenting alt, å alt e vanskelig å forstå... hehe.. så da satt e dær me sjegget i postkassa å stoler på at han deroppe har en plan. de veit e jo han har, men e krysse fingran for at den planen skjer snart:P utålmodig som ein liden unge.. hehe.. (ikke mobb:P)

sendte forresten mail te barnehagen i london idag, og grugleder mæ te å se hva de svarer.. det de svarer avgjør om e får reise eller ikke.. skummelt.. hehe.. men det ordner sæ nok uansett:D

kryss fingran for mæ,både me praksis i london å sånn ellers:)

klem cecilie<3

Stavangerlivet:D

2009-08-26T22:37:00.005+02:00

oisann, der gikk de plutselig laang tid fra sist blogginnlegg, va inne i ein god stim ei stund, mn så blei de stilt..

imorra e de 2 uger siden e flytta bort te stavanger å toppen av hauen, bokstavelig talt:D kjempekoselige romvesener æ bor me, kort vei til skolen, og stort rom med plass til masse rot:p dn siste tingen va kanskje ikke så bra:P hehe.. de at e bor på tooppene greit når e ska vekk hjemmenifra, mn når e ska hjem igjent etterpå, e de heller trasigt.. oppover heile veien hjem:(

de første to ugan ska e prøve å oppsummere kjapt, å hvis internetten e me mæ, så bli de bilder au:) he vert på kino å sett både G:I:Joe å Istid 3 i 3D, utroli bra begge to, Grillfest me swingfolk hos Odd

ellers så he de vert stand på UiS, vaffel å filmbesøk, Lagsfest, vakt på Lillefolken, å jobb på fredagen.. he slakka greit mye hjemme, så va kos å treffe folk på Salem på lørdag, å vi begynte KRIK-uga med tur te Preikestolen på søndaen, kjempekos å masse nye folk som e glede mæ te å bli bedre kjent me:D

va grilling i Møllebukta på mandag, å der va de masse masse folk, bilder kommer seinere:) var innom ein tur på Siddisstova å dansa, å de va herli.. gikk hjem i dn deilige sommervarmen, å gjett om e så 4 pinnsvin på veien hjem eller.. elsker de små stikkete utrolig søte dyrene, megafasinert av slike:D knall:D

livet går opp å ned for tida, å lige egentli ikke berg å dalbane, mn denne tror e ikke e har sjangsen te å hoppe av, eller ikke stige på, så henger med så godt e kan. gud passer på, prøver å stole på det. leter også etter bibelvers som kan gi mæ/fortelle mæ om trygghet å nåde, så hvis noen har noen favorittvers, så sette e stor pris på om e kunne få høre de:)

må forresten skryte litt av mæsjøl, begynte ikke på skolen før 1215 idag, mn stod opp tidlig å satte på ein maskin med skittentøy, spiste frokost, å hang opp tøy til tørk, før e satte på ein maskin te, å så sykla e ned te sis kl 10, å trente ca ein time før e va på forlesinig. stolt:D takk stine;D

glede mæ forresten te helga, me kriktrening å hybelkveld på fredag, bursdag på lørdag å albumlaging å kos på søndag:D

mn nå ska e sove, trøtt.. tar på me skole:P hehe.. mn utrolig kos fordet om

takknemlighet....

2009-08-11T23:11:00.002+02:00

nåh veit e å e ska gjør i ferien min:P hehe.. først ska e pakke ut fra hjemme, så ska e pakke ut hjemme i stavanger:P hjemme uansett hvor e e henne:D deilig

tenkte over ein ann ting i da, gud e go:D e e ikke alltid like flink te å tenke over alt de bra som skjer, er veldig flink te å fokusere på det mindre bra som skjer...

Gode ting som kommer til tankene nå:

* fikk jobb i dag, i barnehagen som e va i praksis i.. de tror e bli veldig bra, ska jobbe ein dag i uka, for har fri hver fredag:D

* har ein familie som e utroli glad i mæ, som hjelper mæ å pakke, å kjører mæ te stavanger me alle tingane mine, som mekker deilig pizza på grillen og som vasker, bretter og legger opp tøyet til meg...

* glede mæ te å reise te stavanger igjen, ein by e har bodd ett år i å som e egentli ikke kjente så mange når e reiste bort..

* gode venner fra folkehøyskole som betyr utrolig mye for mæ<3

* god seng å sove i, og opptaker på tv, gleder mæ te CSI i morra:D

fortsettelse følger i senere blogginnlegg.....

ferie:D

2009-08-10T23:56:00.002+02:00

nåh e de ferie på årknli:D
deilig deilig deilig:D

mn så e de de at e veit liksom ikke heilt å e ska gjør i ferien min.. stikke te stavanger på torsda, å før onsdag må e ha pakka alt som ska te stavanger, å gjør mæ klar te å reise bort.. så e de tur te stavanger å innflytt der.. mn når de e feri så veit e ikke heilt å e ska styre me, men de ordne sæ nok:D

glede mæ sykt te å komme tebage igjen te stavanger, te skolen, KRIK, swing, samborene mine i kjelleren på ullandhau å alt de andre.. været, byen å slikt;D

siste kveldsvakt på Hald Pensjonat sommeren 09

2009-08-09T00:13:00.004+02:00

jaja, da er snart en "epoke" over:P hehe..Pensjonatet stenger senere i dag og da skal hele greia vaskes slik at det er klart for de nye studentene som skal gå på His i år:) det blir spennende å se hvor lang tid det tar i år, er varierende fra år til år:p hehe.. skal bli godt å bli ferdig hvertfall..
sist helg var kakehelg så det holdt, bryllup på lørdag, og dobbel 70 års dags selskapt på søndagen, til bestemor og bestefar. det var sommerens koseligste familieselskap tror jeg lett jeg kan si.. tante Solfrid og jentene var oppe fra danmark, det kom familie fra nord ned og det var utroli koselig. tante Tone hadde med seg kjæresten Stian, og det må jeg si var tøft av stian:) stjerne i boka:) tok familie bilde av bestemor og bestefars barn og barnebarn, kjempekos:D

tok også bilde med familien Halvorsen

Herrlige folk på begge bilder.. glad i dere:D

ellers så skjer det ikke så forferdelig mye i resepsjonen nå for tiden, så jeg rocker til herlig swingmusikk, mekker på bilder fra ærø, gleder mæ te å flytte te stavanger på torsda, sove i kveld, og bli feri med nedvask à la 2009, og så ha ferie en stund før skolestart:D jejeje:D:D me like bigtime:D

Helene <3 Mikael

2009-08-05T23:32:00.002+02:00

jah, tenk... nå har Helene å Mikael vært mann å kone heilt siden lørda, altså i 4 dager:D hehe.. de e rart, nesten uvirkelig syntes e..

på lørda gav de nemlig hverandre sitt ja, forran gud å heile kjerka, begge familian og ein heil haug med gode venner å slekninger.. de va så søde atte, å kjolen te Helene va virkelig nydelig:D morten så skikkeli stolt ut der de gikk ned midtgangen.. mikael stod å venta, å va mega kjekk i dress.. helene å mikael sa ja på riktig plass, mn savnet "you may now kiss the bride" og "I present to you MR and MRS ....." stresser litt me å finne ud hva de hette te etternavn, Askildsen Eriksen, Eriksen Askildsen eller kanskje de ikke he bytta navn? blir spennanse å finne ud a:)

heile daen va ein eineste stor drøm som gikk i oppfyllelse for begge to tror e.. de va deili å få lov til å ta del i den store happeningen:D

gla i dere begge å lykke til på veien som mann å kone.. husk å strekke dere langt:)

Fridag:D

2009-07-30T15:51:00.002+02:00

I dag e første fridag på 10 dager, he jobba i ett strekk, å kjenne at de tar på rimelig mye... e heilt tomt for krefter, slækker på sofaen me Arn på tv'n. deilig:D he lagd midda te lillebror å mæ, å henta programmet for bryllupet til Helene og Mikael på lørda, å ska kose mæ me strikking å film resten a dagen tenkte e.. legge mæ tidlig for ei gang skyld.. hehe.. som om de går bra liksom:P hehe.. men de e planen hvertfall:)

moldejazz

2009-07-26T19:25:00.003+02:00

I påska fikk e melding fra ein kompis som lurte på om e kom te Molde den 15.juli.. jeg skjønte ikke bæret, å spurte hva som skjedde da.. fikk til svar at da skulle min store lille helt, Jamie Cullum holde konsert sammen med Raphael Saadiq på Moldejazzen.. jeg hoppa rundt som en annen tullin, og bestemte mæ der å da at de skolle jeg. problemet var bare at jeg egentlig skulle til Ærø på dansecamp den uka,men som dere allerede har sjønt, reiste jeg bare uka før til Ærø, å det var herlig..
så jeg bestilte bussbillett til oslo, og sov hos ei venninne der, tok flybussen til Gardermoen på et uhorvelig tidlig tidspunkt, og sov en liten time på flyplassen, deretter på flyet, og så littefranne(skjønte jeg etterhvert) på bussen til moa. jeg må ha sovet for jeg husker ikke noe tunell eller at vi kjørte i byen...blei henta på Moa å kjørte deretter te brusdalen hvor e slokna igjen.. hehe..
blei guida tur i ålesund, kino(bruno anbefales ikke for folk som liker at skuespillere har tøy på:P).. så endelig var det klart for tur til Molde for å høre Jamie Cullum..
det var en serdeles god opplevelse å høre Raphael Saasiq og jeg kommer til å høre på mye av hans musikk fremover.. men JC var den store opplevelsen for meg den kvelden. han var som vanelig fantastisk flink til å underholde, og tok oss til helt andre verdener. jeg elsker det:D
resten av tiden bare fløy avsted, flotte folk, flott by, traff gamle fhs kjente me småtroll:D og fikk en ekstra lang busstur hjem, som ikke var helt beregnet, men slik skjer når en sover for lite:P mn sove kan en gjøre når en blir gammel, eller eventuelt når en sitter på bussen hjem;)

gleder meg til November for da kommer det nytt album fra JC og gjett hvem som skal kjøpe det med en gang???

hihi... <3

ærø - danseparadiset

2009-07-22T23:26:00.003+02:00

Ærø ja..hva skal man si? eller hva skal man ikke si? ærø har alt.. er alt.. gleder meg allerede til ærø's 10 års jubileum om 2 år til.. da er det ikke snakk om å reise fra herligheten etter ei lita uke.. da skal begge de to deilige ukene nytes på ærø.. ikke snakk om annet:D kanskje de blir tre uker også? :D

bodde jo i Paradiset, så når e kom hjem fra ærø på nata, så ville e ned igjen med en gang.. ville ikke reise fra alt det deilige danske.. ikke reise fra dansing morgen til kveld, herlige folk, supre kurs, masse lott å løye, varmtvannsdusj på morranen, tøytørking på solstoler, enda mer dansing igjen, strandturer, nettoen, ungswing og ungtango, grillmat, polonese ball og oppføring,idrettsdag, såre fotsåler og verkende knær, vannkrig, nattbad i lys av "sykebilen", altforlite søvn:D, masse tøyskift, soving på plenen forran tannlegekontoret;P soving overalt, maisgrilling å fylte sopp, vekkerklokke som aldri slutter å pipe:P, kjaddring på terassen som ein faktiskt må unngå om ein ska prøve å legge sæ litt tidlig.. hehe..

gleder mæ te neste år i Søgne å året etter på Ærø..
keep up dancing:D

sommerferie om x antall timer:D

2009-07-03T10:37:00.002+02:00

ikke lenge te sommerferie nåh, heile to uger ska e ha, de e jo heilt fantastiskt:D har ikke hatt så lang sammenhengende ferie på mange år:P hehe.. deilig:D

he brukt spotify eindel på jobb, e så herli å høre musikk.. kom over ei som hette Reneé Olstead som har masse fin jazzmusikk, he hørt på ho før, å kom inn i gamle trav igjen nå, å digge de:D lige spesielt godt ein sang som hette "A love that will last"

"A love that will last"

I want a little, something more
don’t want the middle, or the one before
I don’t desire a complicated past
I want a love that will last

Say that you love me, say I’m the one
don’t kiss and hug me, and then try to run
I don’t do drama, my tears don’t fall face
I want a love that will last

I don’t want just a memory, give me forever
don’t even think about saying goodbye
‘cause I just want one love to be enough
and remain in my heart till I die

So call me romantic, I guess that is so
there’s something more that you ought to know
I’d never leave you, so don’t even ask
I want a love that will last
forever
I want a love that will last

I don’t want just a memory, give me forever
don’t even think about saying goodbye
‘cause I just want one love to be enough
and remain in my heart till I die

so there’s just one a little more that I need
I want to share of the air that you breath
I’m not the kind of girl to complicate the past
I want a love that will last
forever
I want a love that will last
always
I just want a love that will last

I want a love that will last

noen tenke kanskje at dette e naivt, mn e tror på kjærligheten.. vil finne ein å gifte mæ me å leve lykkelig sammen med resten av livet. gi å ta.. dele sorger og gleder, oppturer og nedturer.. vere der for hverandre heile veien..

nå ska ferien nytes, e ska danse te beinan dette sammen, nyte livet fullt ut og det ser e fram te:D
snakkes!:D

fotspor i sanden

2009-07-01T09:44:00.002+02:00

De som kjenner mæ litt, veit at e har sinnsykt lyst te å ta tattovering, å at e har hatt lyst te de leenge.. i går va e i krsand og shoppa med Tiril å kjæresten, å de va sinnsykt koselig:D kikka på kjole å spiste is:D niste i nupenannlegget, å Quarten på oppstart:D det var en deilig dag:D men poenget er at Tiril har tattovering, to stk faktiskt, det er kjempekult.. å de er nydelige med nydelig betydning.. ei rose på venstre håndledd, og et noteark med G-nøkkel og noter på høyre håndledd..

etter mye tenking frem og tilbake har e kommet frem til, tror jeg, at jeg vil tattovere fotspor ettellerannet sted på meg...enten på vrista nede på beinet, eller på håndleddet.. men tingen er at jeg ikke vet helt hvordan jeg skal finne ut hvor jeg vil ha fotsporan henne. kanskje e må høre me tattovøren når e komme dit? (en gang, har ikke avtale nå, slapp av;))

men grunnen til at e vil ha fotspor er denne teksten:
Fotsporene
En natt hadde en mann en drøm.Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne.For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden;det ene var hans egne, og det andre var Herrens
Da det siste bildet fòr forbi over himmelen,så han tilbake på fotsporene i sanden.Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare et par fotspor.Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.
Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: Herre, du sa engang at da jeg bestemte meg for å følge deg, ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet var vanskeligst å leve,da er det bare ett par fotspor.Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest?
Da svarte Herren: "Mitt kjære og dyrebare barn!Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg.De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst -og du bare kan se ett spor i sanden,det var de gangene jeg bar deg i armene mine" !

jeg vet at min tro ikke er så sterk at jeg alltid vet at Gud er like glad i meg uansett hva jeg gjør, og husker ikke alltid at selv om jeg ikke er like flink til å ta kontakt med Gud, så vil han aldri forlate meg, aldri gå fra meg.
Jeg tror fotsporene vil minne meg på det, siden jeg ser det konkret hver dag.
Jeg tror det..

nå må jeg bare finne sted, tid og penger til å gjøre det:) gleder meg:D
cecilie<3

danseabstinenser

2009-06-21T23:04:00.003+02:00

Tror e va innom danseabstinenser tidligere, men disse er for tiden fraværende (for ein liten stund hvertfall:P) hehe.. Kom og Dans Mandal arrangerte hvertfall ein dansekveld i kveld, å e fikk min kjære bror te å jobbe noen timer for mæ, så henta e to venninner å mi suste te Holum for å danse:D GENIALT;D

ellers så har e idag solt mæ i regnvær, lå å leste å plutseli kjente e regndråper.. kikka opp, mn himmelen va like blå.. det regna faktiskt fra blå himmel:P herli.. blei ligganse å le høyt, før e plutseli kom på at e kanskje burde rydde ting inn:P hehe.. fikk litt farge tror e, før e måtte på jobb:)

va kos på jobb, mn nå gleder e me te å legge mæ te å sove:)
nattinatt
Cecilie

Sommersesongen er igang:D

2009-06-20T10:31:00.004+02:00

Se de ja,da e første kveldsvakt gjennomført,har sove megagodt i leiligheten, og sitter nå i resepsjonen før e ska avsted å vaske littegranne. Deretter skal sola nyyyytes så det holder:D

Har hatt ett par dager me masse vasking, styring å ordning i forhold til pensjonatoppstart, så har vert ganske kjørt, mn har herlig stab og ting har falt på plass etterhvert som tida har tikket mot åpningsdagen.

Her om dagen fikk jeg faktiskt tatt meg en tur til dyreparken med Anitra, Magnar og Joakim, samt Kristine og Bjørnar å lille Alma.. Det var kjempeherlig og e fikk skikkelig sommerferiefølelse:D

Sånn ellers så gikk pedagogikkeksamen veldig greit,kan Absolutt ikke klage på resultatet, de andre fagene har gått omtrent like greit:) fikk flyttet ut av Mosvangen,og tok mæ ein spontan tur te Kristiansand for å feire Tante Sigga som fylte 80 år, før e bussa tebage te Stavanger og leverte siste oppgave,å bodde på Hinna:) fikk besøk a Helene å Hilde-Merete kvelden før e skolle reise hjem te Mandal på sommerferie,de va veldidg koselig;D bussa hjem å livet var rart ei stond.. e så rart å komme hjem te Mandal på ferie, når e e så vant te å bo å leve i Stavanger, men etter litt tid(les: tilvenning;p)fant e ut at de va ganske så greit allikavell:D hehe..

Grilling på stjernøya me gode venner setter ting i perspektiv:)

Meeen, det som er det store problemet mitt i sommer er at jeg ikke får danset:S:( det er tidenes bummer.. I Stavanger har jeg danset opp til 3 økter i uken, nå den siste tiden 1 gang i uken og i tillegg har jeg trent med KRIK, så jeg lurer på hvor fort kondisen forfaller. Er som kjent ikke veldig glad i jogging men lurer på om jeg må trø til med drastiske tiltak å rett å slett begynne å jogge... Putte tidenes swingmusikk på øret å spurte avsted å late som om jeg danser.. sukk.. dårlig erstatning, mn det får gå frem til juli hvertfall.. For første uka av juli skal det danses så det holder, i Ærø på dansekamp nemlig:D

jaja,nå må e tebage te vaskinga, så enjoy sommerværet..
Cecilie<3

eksamensnerver

2009-06-05T06:47:00.001+02:00

jah,om 1 time te så sitte e inne hos sensor p UiS for å bli hørt i muntlig eksamen i pedagogikk, første året av tre år.. om 1,5 timer så har jeg ca sommerferie:D har bare ein pitteliten ting som må fikses på en perm som skal inn, så e de ferie på mæ au:D

så kan man jo spørre seg, hvorfor opp så tilig en fredag, selv om en har eksamen? jauda, e e jo a typen vettu, som må ha god tid på morranen, uansett om e kanskje konne klart mæ me mye mindre tid, å kanskje hadde trengt litt mer tid til søvn:P mn sånn e livet..

whis me luck;)

cecilie

ca sommer

2009-06-01T00:34:00.002+02:00

steike, de siste dagan he vert ein nydeli forsmak på sommeren som kommer.. sol, volleyball, solbrente skuldre, grilling, lite søvn å enda mindre skolearbeid:D

Geni-i-alt:D

hadde ein eksamen i fysisk fostring på onsdag, det var ikke så skummelt som jeg trodde det ville være, mn skommelt nok va de.. men fikk ikke noia, blackout eller hukommelsestap:D følte det gikk ganske greit, va jo selfølgelig ting e ikkje fikk dradd inn, men fikk med det meste.. og det så ut som om sensorer var enige, for e endte opp med ein B, min første eksamens karakter ever på UiS:D håbe e klare å holde på det videre..

ganske spent på pedagogikk eksamen på fredag, men har ei uge på å sette alt i system, så tror e ska få roen etterhvert, men må miste kontrollen først:P alltid sånn..

fredag hadde vi vårens siste fredagstrening med Skriks.. de va herrli å spille volleyball på to baner inne, og tror flesteparten storkoste seg med utefotball av resten av gjengen.. etter trening var det hybelkveld på Mosvangen, noe som må sies av undertegnede at var helt genialt, utroli koselig å samle alle kjentsfolk før sommeren:)kom til-å-me besøk heilt fra kongens garde i oslo, gode stippe anders stilte opp i uniform å greier:D hehe.. lørdagen kom me godvær å lite vind, volleyballbanen va ledig og e fikk lest 2 timer ped før vi spilte volley på mosvangen å så volley på solborg.. så mekka mi is fra brustadbu etter laaang kø, og deretter va de tid for enda ei runde rundt innsiden av brustadbua for å kjøpe grillmat:D stress.. hehe.. rakk akkurat ein kjapp tur i dusjen før de va tid for vårens siste møte me salem, hvertfall for min del tror e:) blei is i byen, å uno på uno etterpå:) deretter blei de planlegging a preiekstoltur for anders å rebecca, å e kikka på flybilletter te i sommer te molde/ålesund for Jamie Cullum konserten på Moldejazzen:D glede mæ...

søndagen begynte med tidlig frokost å så sendte e anders å rebecca avsted for å labbe te preikestolen mens e sov litt te, før e å børge kjørte te møllebukta for å bade Mai badet.. de va ganske deilig, litt kaldt, mn sol å fint vær å beine veien ud i møllebukta, aldri vert så langt ude før.. pleie ikkje gå så langt ud i møllebukta, pleie mye å ver kaldt når mi bade:P hehe..så va de tid for lasar samling me KRIK teamet:) masse bra spill, leker å morro.. grillmat va de masser av å godt selskap va de enda mer av, sol å fint vær fortsatt, herrlig:D

mn blei litt solbrent, mn klage ikkje (så mye hvertfall:P) på de, e jo bare tegn på at sommeren e på vei, å de lige mi:D

litt solbrente å røde cecilie;)

Gratulerer:D

2009-05-18T19:13:00.003+02:00

Vel, e lovte at e skolle prøve å bli flinkere te å blogge, mn he falt litt gjennom der..grunnen te de er at e he vert 4 uker i praksis,så livet å dagan he bare flydd avsted å e veit ærlig talt ikkje hvor tida har blitt av henne, ganske deilig, mn litt skremmende au te tider.

nå e de stress før eksamen, mn før e surmule litt for de, må e jo nevne swingkurs me stine for to uge siden, å besøk a mamma å pappa (au for to uge siden) som kom med ferdig strygt bunadskjorte å alt stæsj te bunad. videre må det nevnes grilling å fresbee(?) i Møllebukta med Grannes Vell, hybelkveldgudstjeneste me SKRIKS, oppgave skriving, sangarkrulling me Marit samt pizzabaking og Grand Prix finale. Det var god stemning, norske flagg, genial pizza og seiershyl og tårer:D

17.mai 2009 ble feiret i Stavanger og det er første gang på 20 år at jeg ikke feirer den store dagen i Mandal,så det var en merkelig men absolutt god følelse, gleder meg allerede te neste år:D Frokost på Grannes, ekte 17.mai leker, vannkrig.. restefest med pizza før vi gikk i Folketoget i Stavanger sentrum... deretter var det tid for å ta av bunaden og kle sæ i litt slækkere tøy og ta turen ut til Himmel og Hav ved Solastranda for å grille med Salem.. det blåste og var kaldt ute, mn det var koseli å varmt inne med god stemning. tog mæ au ein tur på Solastranda å redda ei stakkars krabbe som lå å solte sæ på stranda(stakkars, an hadde misforstått litt, må være sol for å få farge:P) hehe..

fredadg før 17.mai skulle en oppgave på 5 sider inn, mandag etter 17.mai skulle musikkpermen med 50-60 sanger leveres inn, onsdag skal det fremføres tverrfaglig praksisoppsummering og fredag skal dramarapport inn.. neste onsdag igjen er det eksamen i fysfos å fredagen uga etter er siste eksamen i ped. skal bli så deilig å bli ferdig..

mn nå må e stikke å gjør mæ klar for swing, glede mæ:D snakkes folkens..

Små søte lam!

2009-04-15T18:07:00.002+02:00

På vei til skolen i dag så jeg det søteste jeg har sett på lenge.. jeg gikk forbi Jernaldergården å der e de sauer, å de sau'an hadde fått lam.. å de lamman e noe a de sjønneste e har sett på lenge.. me lange tynne usikre bein stavra de se rundt å de hadde litt sjuskte tynn ull i mange forskjellige farger.. blei ståande å kikke på de på veien hjem au, å e kjente at e blei gla inni mæ:)

(bilde a de utroli søte lamman kommer når e får overført bildan på data'n;))

ein ann ting som gjør at e bli gla, e de deilige vårværet som har vert nå de siste dagan. de e så herli å kunne gå i tynn genser å vest te skolen å ikke fryse sæ halvt forderva.. pleie som regel å fryse rimelig mye, men de siste dagan har e ikke gjort de nei,gikk faktiskt me buksan oppbretta på vei hjem i da:D genialt..

påska har vert deili, va hjemme noen dager etter suldalsturen, fikk jobba noen timer,hadde familiemidda me besteforeldre på begge sider, leste faktiskt litt skolesaker:O, å va me på 13-19tur te Flystveit.. de va utroli koseli.. fikk au troffe gode gamle venner å venninner, å de va ekstra stas:D skolle hatt der her i stavanger heile gjengen,de hadde vert sjefs:D

Cecilie